Hva Bibelen sier
Bør de kristne bruke rosenkrans?
«DEN beste måten å nærme seg den allmektige Gud i bønn på er ved Maria og rosenkransen.» — Jean.
«Hvis du trengte hjelp av Maria, ville den mest virkningsfulle måten å få den på være å bruke rosenkransen. Jeg kunne aldri tenke meg å gå noe sted uten den.» — Kevin.
«Vi lærte at en må be til Gud gjennom Maria.» — Jeannine, en tidligere katolsk nonne.
Er det egentlig noe grunnlag for en slik tillit til rosenkransen? Anbefaler Gud, Kristus eller Maria at vi bruker rosenkrans? Hva viser historien og Guds Ord?
De fleste som bruker rosenkransen, mener at denne skikken opprinnelig skriver seg fra kristendommen. Men historien viser at den praksis å framsi bønner som en teller på en snor med kuler eller perler, skriver seg fra tiden før kristendommen. The World Book Encyclopedia sier om rosenkransens opprinnelse: «Bønnekranser skriver seg fra gammel tid og ble sannsynligvis først brukt av buddhistene. Både buddhister og muslimer bruker dem i sine bønner.» The Catholic Encyclopedia innrømmer at bønnekranser var allment kjent blant ikke-kristne i flere hundre år og var i bruk lenge før den katolske kirke antok rosenkransen.
Maria og rosenkransen
Maria blir kalt «Den hellige rosenkrans’ dronning». Man mener at hun formaner katolikker til å «be rosenkransen». Den vanligste rosenkransen, «Den hellige jomfru Marias rosenkrans», er sporet tilbake til det 12. århundre etter Kristus og fikk sin endelige form i det 15. århundre. Rosenkransen og Maria går hånd i hånd, ettersom Maria blir sett på som den som formidler rosenkransbønner, og som den som blir tillagt størst betydning i bønn.
Hvorfor blir det lagt så stor vekt på Maria og rosenkransen? Katolske autoriteter viser til det engelen Gabriel sa til Maria: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» (Lukas 1: 28) Maria var klar over at selv om den rolle hun spilte i forbindelse med Jesu unnfangelse og fødsel, var viktig, var den ubetydelig sammenlignet med den opphøyde stilling som den Sønnen hun bar, skulle få. Engelen Gabriel sa om ham: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone . . . det skal ikke være ende på hans kongedømme.» — Lukas 1: 32, 33.
Legg merke til at oppmerksomheten ikke skulle konsentreres om Maria, men om den Sønnen hun skulle få — Jesus. Det var han som skulle bli stor og herske som konge. (Filipperne 2: 9, 10) Det blir ikke sagt noe om at Maria ble utnevnt til «Den hellige rosenkrans’ dronning». Maria fikk imidlertid en velsignelse; hun ble mor til Jesus. — Lukas 1: 42.
Maria var ikke en ærgjerrig kvinne som var opptatt av å få en fremtredende stilling. Hun var glad for å være en ydmyk tilbeder av den høyeste Gud og var tilfreds med det. Hennes ydmyke, underdanige sinnelag kommer til uttrykk i det hun sa til engelen Gabriel: «Jeg er Herrens tjenerinne.» (Lukas 1: 38) Gjennom hele livet var Maria en oppriktig troens kvinne som elsket rettferd, en lojal og trofast disippel av Jesus Kristus som sammen med sine trosfeller ydmykt bad til den allmektige Gud. De første kristne bad sammen med Maria, ikke til henne. — Apostlenes gjerninger 1: 13, 14.
Bønn og rosenkransen
De kristne betrakter bønn som en høyst verdifull gave fra Skaperen, som noe de bør sette stor pris på. Å be vil si å tale til den allmektige Gud på en respektfull måte. Våre bønner bør uttrykke våre innerste tanker og følelser. «Bønn bør være et uttrykk for ens vennskap med Gud,» sier New Catholic Encyclopedia. Det å rette anmodninger til Gud bør aldri bli en meningsløs rutine, og vi bør heller ikke holde oss strengt til en yndlingsoppramsing av ord som vi har lært utenat. — Matteus 6: 7, 8.
Bidrar rosenkransen til slike meningsfylte bønner? Jeannine merket at ave-mariaene på rosenkransen utilsiktet ble preget av gjentagelser. Det at hun gjentok de samme ordene på rosenkransen, førte ikke til at hun kom nærmere Gud. En annen tidligere katolsk nonne, Lydia, sa: «Jeg syntes ikke det var noe lærerikt i å resitere rosenkransen. Jeg ville ha foretrukket å lese bøker om religion.» Bønner som er fulle av gjentagelser, tjener ingen nyttig hensikt, for Gud har lovt: «Før de roper, skal jeg svare.» (Jesaja 65: 24; Matteus 6: 7, 8, 32) Den allmektige Gud setter pris på og besvarer anmodninger som er et utslag av et rett motiv, og som kommer fra et oppriktig hjerte. Rosenkransen hjelper en ikke til å nærme seg Gud med meningsfylte, oppriktige bønner. — Salme 119: 145; Hebreerne 10: 22.
Hvordan vi skal nærme oss Gud
Den eneste antagelige måten å nærme seg ’ham som hører bønner’, på, er gjennom Jesus Kristus. (Salme 65: 3) Jesus sa klart og tydelig: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Johannes 14: 6) Maria ble ikke innbudt til å dele dette ansvaret med ham og tjene som formidlerske. Hvis Maria hadde fått dette spesielle privilegiet, ville Jehova så avgjort ha gjort det kjent. — Hebreerne 4: 14—16; 1. Johannes 2: 1, 2.
Rosenkransen og resiteringen av utenatlærte bønner har sin opprinnelse utenfor de landene som bekjenner seg til kristendommen. Hvis en ber til Maria, ignorerer en det Jesus lærte oss: «Ingen kommer til Faderen uten ved [ham].» Det er derfor ikke Guds mening at vi skal vende oss til ham i bønn ved rosenkransen og Maria.