Dyreforsøk — velsignelse eller forbannelse?

HVIS du er en av de mange millioner mennesker som trakk sitt første åndedrag i begynnelsen av dette århundre, er du sikkert klar over at du har oppnådd en langt høyere levealder enn det dine foreldre og den legen eller jordmoren som tok imot deg, hadde regnet med. Hvis du ble født i Europa, USA eller Canada i år 1900, var din forventede levealder omkring 47 år. I andre land var den forventede levealder enda lavere. I dag er den over 70 år i mange land.

Uansett hvor gammel du er, lever du i en tid som er full av paradokser. Dine besteforeldre eller oldeforeldre var vitne til de ukontrollerbare virkningene av tallrike sykdommer som førte til at deres generasjon ble kraftig uttynnet. Kopper var for eksempel en sykdom som krevde utallige tusener av menneskeliv årlig og gav millioner av andre livsvarige arr. Influensaene krevde sine offer — 20 millioner mennesker døde i bare én epidemi i løpet av ett år (1918—1919). Etter den første verdenskrig døde tre millioner russere i en tyfusepidemi. Mange land ble hjemsøkt av tyfusepidemier under den annen verdenskrig. Det er anslått at 25 av 100 personer som fikk tyfus, døde.

Den skremmende sykdommen barnelammelse, som senere ble kjent som poliomyelitt, reduserte verdens befolkning med cirka 30 000 årlig og medførte varig lammelse for tusener av andre, særlig barn. Mange småbarn bukket under første gang de ble angrepet av tyfoidfeber eller difteri, skarlagensfeber eller meslinger, kikhoste eller lungebetennelse. Listen er uendelig lang. For hver 100 000 barn som ble født i 1915, var det anslagsvis 10 000 som døde før sin første fødselsdag. Hjernesvulster kunne ikke opereres. Man hadde ikke lært å åpne tilstoppede arterier. Legene stod maktesløse overfor hjerteanfall, og kreft betydde den visse død.

Trass i de dødelige sykdommene som har herjet siden århundreskiftet og før det, har menneskets forventede levealder økt med cirka 25 år. Mange steder i verden kan derfor et barn som blir født i dag, regne med å bli omkring 70 år.

Prisen for å redde liv

De fleste ungdommer i dag har heldigvis unnsluppet mange av de dødelige sykdommene som førte til en tidlig død for mange før i tiden. Men de liker kanskje ikke å tenke på at mange av menneskets pelskledde venner — hunder, katter, kaniner, aper og andre — er blitt ofret på legevitenskapens alter ’for at folk i dag skal kunne leve lenger og ha bedre helse,’ som forskerne gjerne uttrykker det.

Så godt som alle de sykdommene som er blitt utryddet eller brakt under kontroll i vårt århundre — polio, difteri, kusma, meslinger, røde hunder, kopper og andre — er blitt beseiret som følge av dyreforsøk. Bedøvelsesmidler og smertestillende midler, intravenøs næringstilførsel og medikamenter, strålebehandling og kjemoterapi mot kreft er alt sammen blitt utprøvd på dyr. Og dette er bare noen få eksempler.

«Det finnes praktisk talt ingen viktig behandlingsmåte eller kirurgisk fremgangsmåte innen den moderne legevitenskap som kunne ha blitt utviklet uten dyreforsøk,» sa en kjent nevrolog, dr. Robert J. White. «Arbeid med hunder og andre dyr førte til at man oppdaget insulinet og fikk kontroll med sukkersyke, og det har gjort det mulig å foreta operasjoner på åpent hjerte, operere inn pacemakere og transplantere organer. Polio . . . er blitt nesten fullstendig utryddet i USA ved hjelp av forebyggende vaksiner som har vært utprøvd på aper. Ved å bruke dyr har forskerne hevet helbredelsesprosenten for barn med akutt lymfekreft fra fire prosent i 1965 til 70 prosent i dag,» sa den samme legen.

At dyreforsøkene spiller en viktig rolle, blir bekreftet av tidligere laboratorieassistent Harold Pierson, som arbeidet under dr. F. C. Robbins ved Western Reserve universitet i Cleveland i Ohio i USA. Han fortalte til Awake! (Våkn opp!s moderutgave) at de brukte apenyrer i sitt program for å finne en poliovaksine som kan tas gjennom munnen. Vevet fra én nyre kunne brukes i mange tusen prøver. Han fortalte: «Apene ble holdt under humane forhold og var alltid bedøvet under operasjonene. De ble absolutt ikke utsatt for bevisst grusomhet. Men operasjonene var av en slik art at apene ble ufrivillige offer for vitenskapelig grusomhet.»

Hjerteoperasjoner og Alzheimers sykdom

Som et direkte resultat av dyreforsøk er det blitt utviklet en teknikk som gjør det mulig å foreta en kirurgisk åpning av arterier som er tilstoppet av kolesterolavleiringer, og derved forebygge mange hjerteanfall — den fremste dødsårsaken i den vestlige verden. Ved først å forsøke seg fram på dyr har legene lært å fjerne store hjernesvulster hos mennesker og å sette avrevne lemmer — armer, ben, hender og fingrer — på plass igjen. Dr. Michael DeBakey, som utførte den første vellykkede bypassoperasjon på kransarterier, sa: «Praktisk talt hver eneste nyvinning på mitt kliniske forskningsområde innen den kardiovaskulære kirurgi har vært basert på dyreforsøk.»

Når det gjelder Alzheimers sykdom, sa dr. Zaven Khachaturian ved det amerikanske Institute of Aging: «For åtte år siden visste vi ikke noe som helst. Det har vært gjort utrolige fremskritt med hensyn til Alzheimers sykdom fordi vi investerte i grunnleggende forskning av hjernens funksjoner allerede i 1930-årene.» Størsteparten av arbeidet omfattet bruk av dyr, og legen bemerket at fortsatte fremskritt er avhengige av at dyr blir brukt.

AIDS og Parkinsons sykdom

Forskere og immunologer arbeider nå intenst for å finne en vaksine som kan bekjempe den fryktelige sykdommen AIDS, som ekspertene anslår kommer til å kreve omkring 200 000 menneskeliv bare i USA i 1991. I 1985 lyktes det forskere ved det regionale primatsenter i New England å isolere STLV-3-viruset (SAIDS, ape-formen av AIDS) hos noen javaaper og å overføre det til andre. Dr. Norman Letvin ved dette primatsentret sa: «Nå da viruset er blitt isolert, har vi en dyremodell hvor vi kan utvikle vaksiner for aper og for mennesker. Man kan lære mye mer gjennom svært få dyr i en kontrollert undersøkelse enn ved å iaktta hundrevis av mennesker som er AIDS-pasienter.»

Leger ved Yerkes regionale primatforskningssenter ved Emory universitet i Atlanta i Georgia var de første som demonstrerte at det er mulig å implantere dopaminproduserende vev i hjernen som en behandling av Parkinsons sykdom, og dette hadde de kommet fram til ved å bruke rhesusaper i sitt forskningsarbeid. Siden 1985 har nevrokirurger utført denne operasjonen på mennesker ved Emory universitetssykehus. Legene tror at dette kan føre til et gjennombrudd i arbeidet for å finne en måte å helbrede denne sykdommen på.

Menneskene har vendt seg til dyrene i sin søken etter en måte å forbedre og opprettholde sitt eget ufullkomne liv på, om enn midlertidig. Men bruken av dyr innen medisinsk forskning skaper viktige moralske og etiske problemer som ikke så lett lar seg løse.

[Ramme på side 5]

Dyreforsøk — ikke noe nytt

DET at leger og forskere i utstrakt grad bruker dyr for å sette seg inn i menneskets fysiologi, er ikke enestående for det 20. århundre. Dyr er blitt brukt i den medisinske forskning i minst 2000 år. Det fortelles at Erasistratus, en filosof og vitenskapsmann i Alexandria i Egypt i det tredje århundre før Kristus, brukte dyr i sitt studium av kroppens funksjoner og fant at resultatene kunne anvendes på mennesker. I det fjerde århundre samlet den kjente greske vitenskapsmannen Aristoteles verdifulle opplysninger om menneskekroppens oppbygning og funksjoner ved sitt studium av dyr. Og 500 år senere brukte den greske legen Galenos aper og griser for å bevise sin teori om at årene transporterer blod og ikke luft.