En datamaskin som ser tvers igjennom deg
Av Våkn opp!s medarbeider i New Zealand
JEG står og betrakter et merkelig opptrinn gjennom et avlangt vindu. Hvitkledd personale står rundt en mann som ligger på et bord, og som nå langsomt føres inn med hodet først i noe som ser ut som en kjempestor blyantspisser! Er det et mareritt? Eller en scene fra en science fiction-film? Hva er det som skjer?
Stedet var et sykehus i Dunedin, som ligger på Sørøya i New Zealand. Den store blyantspisseren var i virkeligheten et svært avansert røntgenapparat som kalles en CT-scanner. Bokstavene CT står for computertomografi. «Tomografi» kommer fra et gresk ord som betyr «å skrive en skive», og det er nøyaktig det computertomografen gjør. Den tar røntgenbilder av en «skive» av deg og «skriver ned» eller registrerer opplysningene.
Du er kanskje av den oppfatning at det er bare leger og forskere som interesserer seg for avanserte røntgenapparater, men her i Dunedin var folk så oppsatt på å få en computertomograf at de satte i gang en offentlig innsamling. De to nabodistriktene Otago og Southland samlet inn i underkant av åtte millioner kroner, noe som tilsvarer nesten 25 kroner for hver mann, hver kvinne og hvert barn som bor i de to distriktene. Universitetet og det medisinske fakultetet her på stedet gjorde mye for å vekke offentlighetens interesse for maskinen. I dag er det stadig flere institusjoner over hele verden som anskaffer seg en computertomograf. Kanskje det finnes en i nærheten av der hvor du bor, også.
Hvordan fungerer den?
Er du noen gang blitt røntgenfotografert? I så fall husker du kanskje at du måtte stå mot eller ligge på en stor, flat plate og holde deg helt rolig. Usynlige røntgenstråler ble sendt gjennom kroppen din og traff en fotografisk film bak deg. De fleste røntgenstrålene ble stanset der hvor de traff knokler i kroppen. Organer og vev svekket strålingen i forskjellig grad, alt etter vevets eller organets tetthet. Resultatet ble et skyggeaktig bilde av kroppens indre hvor knoklene blir fremstilt som hvite partier, mens vev og organer blir gjengitt i omkring åtte gråtoner.
Vanlig røntgenfotografering ville ha vært bra nok hvis alle knokler og organer i kroppen kunne spres utover som gjenstander i et utstillingsvindu, men det kan de selvfølgelig ikke. Noen ligger gjemt bak andre. Hvordan kan man da få tatt bilde av dem? De kan ikke flyttes rundt som elever som skal ta et klassebilde. Det er derfor fotografen som må flytte seg — røntgenbildene må tas fra forskjellige vinkler.
Den spesielle blyantspisserlignende formen på computertomografen gjør det mulig å ta bilder fra forskjellige vinkler rundt hele kroppen. Maskinen kan ta opptil 700 forskjellige bilder med over 250 gråtoner av en enkelt «skive» av deg. Dermed får man totalt sett et mye mer detaljert bilde enn det som før har vært mulig å få av kroppens indre struktur.
Hvorfor en datamaskin?
Det er selvfølgelig fint å kunne ta så mange røntgenbilder, men de skal også granskes, og det er ingen lett oppgave. Kan du forestille deg en travel kirurg på vei hjem etter en hektisk arbeidsdag med 700 røntgenbilder av magen din som han skal granske i løpet av kvelden, slik at han kan operere deg neste morgen? ’Det er ikke mulig,’ sier du kanskje. ’Hvordan skal han klare det?’
Denne kompliserte prosessen kan sammenlignes med å sende lys fra en lommelykt gjennom et glass som inneholder en kald drikk og mange isbiter, og som står foran en skjerm. Lyset vil trenge gjennom glasset og isen og danne et mønster på skjermen på den andre siden av glasset. Sett at du så flytter lommelykten og skjermen gradvis rundt glasset mens du iakttar mønstret av lys og skygge som stadig forandrer seg. Tror du at du ville kunne klare å finne ut hvilken form hver isbit har?
Du vil kanskje synes det er en umulig oppgave for deg, men det er det ikke for en datamaskin. De opplysningene røntgenstrålene gir, oppfanges av elektroniske detektorer, ikke fotografisk film. Ved nøye å sammenligne de røntgenstrålene som slipper gjennom kroppen, med strålene som sendes inn, kan datamaskinen finne ut hva som fantes inne i kroppen din på det tidspunkt da strålene ble sendt gjennom deg. Datamaskinen kan ikke bare registrere former, men kan til og med se forskjell på normalt og størknet blod eller på hjernevev og hjernevæske. Den kan i virkeligheten fange opp ørsmå forskjeller i tettheten på vev, forskjeller som man ikke ville ha oppdaget ved vanlig røntgenfotografering.
Hvordan kan du ha nytte av den?
Legene er svært begeistret for computertomografen, siden den kan gi dem mer detaljerte opplysninger. En computertomograf kan oppdage en liten, myk kreftsvulst som ikke ville ha blitt oppdaget på et vanlig røntgenbilde — og dermed redde liv. Computertomografene er også populære hos pasientene, som mye heller vil bli «skåret i skiver» elektronisk enn fysisk, i en operasjon. Disse maskinene kan overflødiggjøre mange ubehagelige undersøkelser hvor det kan være fare for komplikasjoner. De som ikke ønsker å gjennomgå slike undersøkelser, kan derfor spørre legen sin om ikke en computertomograf kan gjøre jobben.
Selv i tilfelle da det er helt nødvendig med en operasjon, kan computertomografen være til hjelp. Leder og professor ved røntgenavdelingen ved et medisinsk fakultet uttalte at computertomografen kan gjøre det enklere å operere, fordi den kan gi kirurgene mer detaljerte opplysninger om hva de vil finne når de åpner deg. «Scanneren gir dem det like opp i fanget,» sa han, noe som er en stor fordel både for lege og pasient.
Computertomografen har ikke desto mindre sine begrensninger. Selv om den kan oppdage mange sykdommer, ofte på et så tidlig stadium at de kan helbredes, kan den ikke gjøre noen friske. Selv om den kan erstatte flere svært ubehagelige og enkelte ganger risikable undersøkelsesmetoder, kan den ikke helt erstatte operative inngrep. Du bør ikke gå til legen din og be om å bli undersøkt i en computertomograf hver gang du får vondt i hodet. Husk at alle røntgenstråler inneholder en mikroskopisk, men målbar helserisiko. Man bør ikke røntgenfotograferes uten å ha en god medisinsk grunn for det. Hvis legen på den annen side anbefaler at du blir undersøkt ved hjelp av en computertomograf, bør du være takknemlig for denne avanserte teknologien som står til din disposisjon.
[Bilde på side 26]
På vei inn i computertomografen
[Rettigheter]
Camerique/H. Armstrong Roberts