Den sky jaguaren

Av Våkn opp!s medarbeider i Surinam

MIN kone og jeg fikk øye på dette sky kattedyret mens vi kjørte bortover en vei i jungelen. «Se der!» ropte jeg da jeepen vår rundet en sving. Vi stod ansikt til ansikt med en penitigri, en flekkete tiger, som vi kaller jaguaren her i Surinam. Den gulbrune pelsen skinte som om den var nymalt. Solen, som var i ferd med å gå ned, gjorde fargene dype, fra gyllent til rødbrunt, som gikk over i lys brungult i ansiktet og på brystet og buken. Men det som var mest slående, var de uregelmessige svarte, rosettlignende flekkene som dekket nesten hele kroppen.

Indianerne før Christofer Columbus’ tid var så overveldet av jaguarens oppsiktsvekkende utseende at de kalte den en gud! De sa at den flekkete pelsen stod for den stjernebesådde nattehimmelen. Den dag i dag er det noen som betrakter jaguaren som den ubestridte kongen blant dyrene i Sør-Amerika. En hann, som ofte kan være 1,8 meter lang, halelengden ikke medregnet, kan veie rundt 110 kilo!a Både det runde hodet og den muskuløse halsen, den tønnelignende kroppen, de korte, kraftige bena og de store potene utstråler majestetisk styrke.

Jaguaren vår gikk bare langsomt av sted, med halen med den svarte tippen bøyd opp, og stanset så i underskogen. «Så godt kamuflert den er!» hvisket vi, for den gikk helt i ett med omgivelsene, hvor solstråler skinte igjennom både her og der, slik at flekkene i pelsen lignet skygger.

Jaguaren blir sjelden sett, for den foretrekker bortgjemte steder. Siden 80 prosent av Surinam består av regnskog, er landet ideelt for jaguarer.

Den legger igjen sitt visittkort

Jaguaren legger igjen sitt visittkort over hele landet. «Jeg har sett avtrykk av potene dens på de mudrete atlanterhavsstrendene,» sa en som bor i bushen, til meg ved en senere anledning. «Jeg har også sett oppskrapte trestammer ved grensen til Brasil.» Man antar at dette er en måte jaguarene markerer grensene for sine territorier på.

«Det er riktig,» bekrefter 83 år gamle James Brown, som har vært fører for jungelekspedisjoner. «Vi kom ofte over oppskrapte trær, som var et tegn på at en penitigri hadde vært der før oss.» Jaguarene skraper også på trær for å kvesse klørne.

En annen måte jaguarer sier ’jeg var her’ på, er å etterlate duftmerker og ekskrementer. Dr. Alan Rabinowitz avsluttet nylig en to år lang undersøkelse som gjaldt jaguarer. Han fortalte meg at én jaguar ofte velger seg ut et område på 40—100 kvadratkilometer med tett jungel. Det er ikke noe rart at de som utforsker jungelen, bare har fått visse glimt av jaguarenes liv! Men når vi legger sammen alle disse observasjonene, får vi et fascinerende bilde. Se hvordan det åpenbarer seg.

Et blikk på jaguarenes verden

Det lir mot kveld. Insektenes summing, fuglenes sang og apenes skingrende skrik omgir oss. Men hør! Truende, hes knurring høres innimellom trærne. Så en illevarslende stillhet. Dyr og fugler piler omkring. Nå kommer en ny omgang med dyp snerring, skremmende som et løvebrøl! En robust jaguarhann kommer til syne.

Dette er hans rike — sumper og tett skog hvor det er elver. Av alle de store kattedyrene er det jaguaren som føler seg mest hjemme i vannet. Den trenger faktisk vann både for å more seg og for å arbeide — for å fiske. Det bærer av sted til fiskeplassen på den andre siden av elven. Den svømmer rutinert i en nesten rett linje, mens den hele tiden holder hodet, ryggraden og haletippen over vannskorpen. «Jaguarene er utmerkede svømmere,» fortalte jungelforskeren Heinz Heyde meg. «De svømmer så fort at de lager baugbølger. Jeg har sett dem krysse stryk!»

Når jaguaren kommer fram til elvebredden på den motsatte siden, klatrer den i land og rister vannet godt av seg. Den legger seg på en stokk som henger ut over elven, og fester blikket på vannflaten, som om den ville gjennombore dypet. Poten med de skarpe klørne tar så lynraskt tak i byttet.

«En månelys natt fikk jeg se en jaguar slå meterlange anjoemaras [en fiskeart] så hardt at de fløy gjennom luften og klasket i bakken fem meter bak den,» forteller Heyde. «Jaguarene er utrolig sterke!» Biologen Pieter Teunissen, som også har observert jaguarer i vill tilstand, sier: «En gang kunne jeg se slepespor på stranden som viste at en jaguar hadde slynget en svær aitkantie [havlærskilpadde] fire meter gjennom luften.»

Jaguaren er ikke bare sterk, men også allsidig. Den går på jakt i tre miljøer, for den trives i vannet, på land og i trærne. Når den klatrer i trær eller vasser, sørger klørne for at den får godt fotfeste, som piggskoene til en fjellklatrer. På land trekker den klørne inn og beveger seg som om den gikk på lyddempende sokker — ypperlige føtter til å lure seg innpå byttet med.

Men en jeger må også være tålmodig og rask og slå til i rette øyeblikk. Det er ikke noe rart at jaguarungene må få to års opplæring av moren før de kan klare seg selv. Når ungene er blitt seks uker gamle, følger de moren omkring. Men de holder seg skjult i tett kratt mens hun går på jakt.

Hun går forsiktig langs elvebredden til hun oppdager en flokk flodsvin, verdens største gnagere. Hun beveger seg langsomt og forsiktig framover, stopper opp og har blikket festet på byttet. Hele kroppen er urørlig, det er bare haletippen som beveger seg. Men flodsvinene merker at hun er i nærheten, så de dukker under vannet. Det er imidlertid sjelden jaguaren må gi seg. Den lykkes faktisk så ofte at flodsvinet er blitt kalt «jaguarens daglige brød».

Har så jaguaren noen mellomretter? Ja, mange, fra små gullharer til store tapirer. Heller ikke hulepinnsvin, skilpadder eller kaimaner er trygge. Det hender også at jaguaren går ut av skogen og ut på beitemarkene. «Her om dagen ble en ku og en kalv angrepet av en jaguar,» sier veterinæren Ronnie Kranenburg. «Det skjedde bare noen få kilometer utenfor byen.» Men disse angrepene kommer for det meste fra gamle jaguarer som er blitt fortrengt av yngre rivaler, eller fra dyr som lider av gamle skader de har fått fordi de er blitt skutt på med haglgevær.

Angriper jaguarer mennesker? «Nei, det må være sjelden,» sier dyrlegen. Biologen Teunissen er enig. Han husker en kveld han gikk langs stranden da han hjalp til ved et forskningsprosjekt som dreide seg om havskilpadder. Da han gikk tilbake, så han i lyset fra lommelykten at det var jaguarspor oppå hans egne fotspor. En jaguar hadde fulgt etter ham! Men den hadde ikke gjort ham noe, den hadde bare forsvunnet så snart han hadde snudd.

«Men de angriper skilpadder,» sier Teunissen, «så da jeg måtte grave opp havskilpaddeegg i løpet av natten, var jeg litt urolig. Lyden av sand som faller, ligner på lyden av en havskilpadde som graver. Det eneste jeg kunne gjøre, var å svinge med lommelykten innimellom i håp om at jaguarene vet at havskilpadder ikke har lommelykter.»

Smughandel

Er menneskene en trussel mot jaguaren? Jaques Berney er visegeneralsekretær i Konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter, den organisasjonen som prøver å ha kontroll med denne handelen. Han fortalte meg at jaguaren er alvorlig truet av utryddelse. Handel med jaguarer er derfor forbudt.

Ifølge Focus, informasjonsbladet til Verdens Naturfond i USA, er ulovlig krypskytteri fortsatt et blomstrende foretagende. Hva er grunnen til det? En stor etterspørsel etter pelskåper som er laget av kattedyrs flekkete skinn! Krypskytterne streifer omkring i Amazonas-jungelen om natten, blender jaguarene med det sterke lyset fra lommelyktene sine og skyter så de oppskremte dyrene i hodet.

Focus skriver at bare noen timer senere henger jaguarskinnet til tørk på et stativ. Snart blir det smuglet over grensen i en kasse som det står «Kaffe» utenpå, og fraktet til Europa. Noen myndigheter anslår at det hvert år er rundt 6000 jaguarer som blir drept og behandlet på denne måten.

For tiden har Surinam imidlertid forholdsvis mange av disse praktfulle dyrene. Og la oss håpe at det fortsetter slik. Ellers kan det være at det kommer en dag da dette sky, flekkete kattedyret ikke lenger er å se.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 25]

H. Armstrong Roberts