Spørsmål som krever svar

EN ELLER annen gang i ditt liv har du kanskje stilt slike spørsmål: ’Hvis det finnes en Gud, hvorfor har han da tillatt så mange lidelser? Og hvorfor har han tillatt dem så lenge, gjennom hele menneskehetens historie? Kommer det aldri til å bli slutt på lidelsene?’

Mange blir bitre fordi de savner tilfredsstillende svar på disse spørsmålene. Noen slutter til og med å tro på Gud, eller de gir ham skylden for sine plager.

En mann som overlevde nazistenes jødeutryddelser under den annen verdenskrig, ble så bitter at han sa: «Hvis du kunne slikke på hjertet mitt, ville du bli forgiftet av det.» En annen mann som mistet flere av sine venner og slektninger under den første verdenskrig på grunn av en forfølgelse som skyldtes etniske motsetninger, sa forbitret: «Hvor var Gud da vi trengte ham?»

Mange mennesker er forvirret på grunn av slike forhold. De mener at det er inkonsekvent av en god og kjærlig Gud å tillate at det skjer så mye ondt gjennom så lang tid.

Hva menneskene har gjort

Det er ikke til å komme forbi at mange mennesker har brakt store lidelser over andre i århundrenes løp — ja, gjennom tusener av år. Disse redslene er så store og tallrike at vi har vanskelig for å fatte det.

Etter hvert som sivilisasjonen har gått «framover», har menneskene funnet opp stadig uhyggeligere midler til å tilintetgjøre eller lemleste andre: kanoner, maskingeværer, krigsfly, stridsvogner, rakettvåpen, flammekastere og kjemiske og kjernefysiske våpen. Det har ført til at omkring 100 millioner mennesker er blitt drept i nasjonenes kriger bare i dette århundre. Ytterligere mange hundre millioner er blitt såret eller påført andre lidelser. De materielle skadene på folks hjem og eiendeler har vært så store at de ikke kan måles.

Tenk på de store sorger og lidelser og alle de tårer som krigene har forårsaket! Altfor ofte har det gått verst ut over uskyldige mennesker — gamle menn og kvinner, småbarn og spedbarn. Altfor ofte har folk som har satt i gang elendigheten, fått slippe å stå til ansvar for sine handlinger.

Lidelsene fortsetter fremdeles over hele verden. Hver dag blir folk myrdet eller utsatt for andre forbrytelser. De blir skadet eller dør i ulykker, blant annet i naturkatastrofer som orkaner, oversvømmelser og jordskjelv. De lider på grunn av urettferdighet, fordommer, fattigdom, sult og sykdom og av mange andre årsaker.

Hvordan kan en god Gud ha skapt menneskeheten når den har lidd så forferdelig og så ofte, i det ene århundret etter det andre?

Et dilemma som viser seg i menneskekroppen

Dette dilemmaet viser seg også i menneskekroppen. Vitenskapsmenn og andre som har studert det menneskelige legeme, er enige om at det er skapt på en fantastisk måte.

La oss nevne bare noen ganske få imponerende detaljer: det utrolige øye, som ikke noe kamera kan komme opp imot; den fantastiske hjernen, som overstråler den mest avanserte datamaskin; den måten kompliserte legemsdeler samarbeider på uten bevisste anstrengelser fra vår side; forplantningen, det mirakel at et fortryllende lite barn som ligner begge sine foreldre, blir frembrakt på bare ni måneder. Mange trekker den konklusjon av alt dette at det mesterstykke som menneskekroppen er, må være frembrakt av en mesterlig Konstruktør, den allmektige Gud og Skaper.

Men sørgelig nok forfaller den fantastiske menneskekroppen etter hvert. Med tiden blir den rammet av sykdom, alderdomssvakhet og død. Til slutt blir det bare støv tilbake av den. Det er ganske tragisk. Akkurat når et menneske burde kunne dra nytte av flere tiårs erfaringer og erverve seg visdom, bryter kroppen sammen. For en dyster kontrast livets utgang er til den sunnhet, vitalitet og skjønnhet som kroppen bar preg av ved livets begynnelse!

Hvorfor skulle en kjærlig Skaper lage noe så enestående som menneskekroppen hvis det var meningen at det hele skulle ende så sørgelig? Hvorfor skulle han skape en mekanisme som virker så godt til å begynne med og bærer så mange muligheter i seg, men som ender så dårlig?

Hvordan noen forklarer problemet

Noen har sagt at det onde og lidelsene er noe Gud benytter seg av for å forbedre vår karakter gjennom prøvelser. En metodistprest har uttalt: «Det å betale det gode for det onde er et ledd i Guds frelsesplan.» Han mente at det hører med til Guds frelsesplan at gode mennesker må lide på grunn av onde menneskers handlinger for at de derved skal bygge opp sin karakter og bli frelst.

Men ville en kjærlig menneskelig far forsøke å forbedre sine barns karakter ved å arrangere at de ble offer for en ond forbryters handlinger? Tenk også over at mange unge mennesker blir drept i ulykker, mange blir myrdet og mange dør i krig. Som døde ville de ikke få noen ytterligere anledning til å forbedre sin karakter. Den tanken at lidelse blir tillatt for å forbedre menneskenes karakter, er derfor meningsløs.

Ingen fornuftig og kjærlig menneskelig far ville ønske at hans nærmeste skulle bli utsatt for lidelser eller ulykker. Hvis en far med overlegg utsatte sine nærmeste for lidelser for å ’bygge opp deres karakter’, ville han bli betraktet som uskikket til å ha foreldreansvar, ja, som sinnsforvirret.

Er det da fornuftig å hevde at Gud, den høyeste, kjærlige Far, universets allvise Skaper, med overlegg har fått i stand lidelser som ’et ledd i sin frelsesplan’? Det ville være å tillegge ham en særdeles grusom og avskyelig egenskap som vi alle tar avstand fra, selv hos ynkelige mennesker.

Hvor vi kan finne svarene

Hvor kan vi finne svarene på de spørsmålene som dreier seg om hvorfor Gud tillater det onde og alle lidelsene? Siden spørsmålene angår Gud, vil det være fornuftig å se hvilke svar han selv har gitt.

Hvordan kan vi finne fram til de svarene han har gitt? Jo, ved å gå til Guds egen kilde til veiledning for menneskene — til Bibelen, Den hellige skrift. Uansett hva vi måtte mene om denne kilden, er den vel verd å undersøke. Som apostelen Paulus sa: «Den hele Skrift er innblest [inspirert, NW] av Gud og nyttig til . . . rettledning.» (2. Timoteus 3: 16, EN) Han skrev også: «Da dere fikk overgitt det Guds ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er.»a — 1. Tessaloniker 2: 13.

Det å finne svarene på spørsmål som dreier seg om hvorfor lidelser er blitt tillatt, er ikke bare av intellektuell interesse. Svarene har avgjørende betydning for vår forståelse av det som nettopp nå foregår i verden, hva som kommer til å skje i nær framtid, og hvordan alt dette berører hver enkelt av oss.

Vi skylder oss selv å la Bibelen, Guds egen orientering til den menneskelige familie, få tale for seg selv. Hva sier den så om hvordan lidelsene begynte, og hvorfor Gud tillater lidelser?

En nøkkel til å forstå svaret har noe å gjøre med hvordan vi er skapt mentalt og følelsesmessig. Bibelen viser at Skaperen har nedlagt en avgjørende egenskap i oss mennesker, nemlig frihetstrang. La oss se ganske kort på hva menneskenes frie vilje innebærer, og hvilken betydning dette har for at Gud tillater lidelser.

[Fotnote]