Den frie vilje — en storslagen gave

SETTER du pris på friheten til å kunne velge hvordan du vil innrette livet ditt, og hva du skal gjøre og si? Eller ville du foretrekke at en annen dikterte deg nøyaktig hva du skulle si og gjøre hvert minutt på dagen hver dag gjennom hele livet?

Ingen normale mennesker ønsker å bli fratatt bestemmelsesretten over sitt eget liv og bli dirigert så fullstendig av en annen. Det ville være både knugende og frustrerende å måtte leve under slike forhold. Vi vil ha frihet.

Men hvorfor har vi en slik frihetstrang? Hvis vi forstår hvorfor vi setter pris på å ha valgfrihet, vil vi lettere forstå hvordan det onde og lidelsene kunne oppstå. Det vil også hjelpe oss til å forstå hvorfor Gud har ventet helt til nå med å gripe inn og gjøre slutt på all ondskap og lidelse.

Hvordan vi er skapt

Da Gud skapte menneskene, gav han dem mange storslagne gaver, og en av dem var fri vilje. Bibelen forteller at Gud skapte menneskene i ’sitt bilde’, og en av Guds egenskaper er det å kunne velge fritt. (1. Mosebok 1: 26; 5. Mosebok 7: 6) Da han skapte menneskene, gav ham dem den samme storslagne egenskap — den frie vilje.

Dette er grunnen til at vi foretrekker frihet framfor det å være slaver under undertrykkende herskere. Dette er også grunnen til at det gjerne bygger seg opp motstand mot harde og undertrykkende systemer, og det er grunnen til at folk ofte gjør opprør for å oppnå frihet.

Det er ingen tilfeldighet at vi har denne frihetstrangen. Bibelen forteller oss hvorfor den er til stede. Den sier: «Hvor Herrens Ånd er, der er frihet.» (2. Korinter 3: 17) Frihetstrangen hører derfor med til vår natur fordi Gud har skapt oss slik. Den er noe han vil at vi skal ha, fordi han selv er frihetens Gud.

Gud gav oss også de mentale evner som hører sammen med den frie vilje — oppfattelsesevner, fornuft og dømmekraft. Disse evnene setter oss i stand til å tenke og vurdere og treffe avgjørelser og skille mellom rett og galt. (Hebreerne 5: 14) Vi ble ikke skapt til å være som upersonlige roboter som ikke har noen egen vilje. Vi ble heller ikke skapt til å handle overveiende etter instinkter, slik dyrene gjør.

I tillegg til den frie vilje fikk våre første foreldre alt de med rimelighet kunne ønske seg: De ble satt i en parklignende hage, et paradis, de hadde materielle goder i overflod, de var fullkomne i kropp og sinn, de var skapt slik at de ikke behøvde å bli avfeldige eller syke og dø, de kunne få barn som også ville ha utsikter til en lykkelig framtid, og etter hvert som befolkningen vokste, ville den ha det tilfredsstillende arbeid å gjøre hele jorden til et paradis. — 1. Mosebok 1: 26—30; 2: 15.

Om det som Gud hadde satt i gang, sier Bibelen: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» (1. Mosebok 1: 31) Bibelen har også dette å si om Skaperen: «Fullkomment er hans verk.» (5. Mosebok 32: 4) Ja, han gav menneskeheten en fullkommen start. Den kunne ikke ha vært bedre.

Friheten hadde sine grenser

Den frie vilje var en storslagen gave, men var det meningen at friheten skulle være uten grenser? Ville du bry deg om å kjøre bil i tett trafikk hvis det ikke fantes trafikkregler, hvis du fritt kunne kjøre i et hvilket som helst kjørefelt og i en hvilken som helst retning og hastighet? Det sier seg selv at en slik ubegrenset frihet i trafikken ville være katastrofal.

Det samme gjelder i mellommenneskelige forhold. En ubegrenset frihet for noen ville bety ingen frihet for andre. Frihet uten restriksjoner kan føre til anarki, som krenker alles frihet. Det må være grenser. Den frihet Gud har gitt menneskene, innebærer derfor ikke at det var hans hensikt at menneskene skulle gjøre akkurat som de ville, uten å ta hensyn til andre.

Guds Ord sier i denne forbindelse: «Dere er frie; bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde.» (1. Peter 2: 16) Gud vil altså at vår frie vilje skal avgrenses etter det som er til det felles beste. Det var ikke hans hensikt at menneskene skulle ha absolutt frihet, men relativ frihet, en frihet som skulle være underlagt visse lover.

Hvilke lover?

Hvilken lovgivers lover var det meningen at vi skulle adlyde? Hvilken lovgivers lover er det best for oss å følge? I det skriftstedet som er sitert ovenfor, 1. Peter 2: 16, heter det videre ifølge The Jerusalem Bible: «Dere er ikke slaver under noen bortsett fra Gud.» Her er det ikke snakk om et undertrykkende slaveri. Dette sikter snarere til at vi ble skapt til å innordne oss under Guds lover. Vi vil være lykkeligere hvis vi fortsetter å innordne oss under dem.

Guds lover er den beste rettesnor for alle. De overgår ethvert lovverk som mennesker kan utarbeide. Som det står i Jesaja 48: 17: «Jeg er Herren, din Gud. Jeg lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei du skal gå.» Samtidig er det rom for en omfattende frihet innenfor de grensene som Guds lover fastsetter. Det er store muligheter for personlig valgfrihet og variasjon, noe som bidrar til å gjøre menneskene særdeles interessante.

Menneskene er også underlagt Guds naturlover. Hvis vi for eksempel ignorerer tyngdeloven og hopper ned fra et høyt sted, vil vi bli skadet eller drept. Hvis vi oppholder oss under vann uten lufttilførsel, vil vi dø i løpet av noen minutter. Hvis vi ignorerer de lovene som er nedlagt i oss, og slutter å spise og drikke, vil vi også dø.

Våre første foreldre og alle som nedstammer fra dem, er altså skapt med et behov for å adlyde både Guds morallover eller sosiale lover og hans naturlover. Det skulle dessuten ikke være en byrde for menneskene å adlyde Guds lover. Tvert imot, det skulle være til det beste for dem selv og alle deres etterkommere. Hvis våre første foreldre hadde holdt seg innenfor de grensene som Guds lover fastsatte, ville alt ha vært vel og bra.

Hva var det som gjorde at det gikk galt, selv om det begynte så godt? Hvorfor er det i stedet blitt så mye ondskap og så mange lidelser? Hvorfor har Gud tillatt dette så lenge?

[Bilde på side 7]

Den frie vilje er en storslagen gave som gjør at vi skiller oss ut fra upersonlige roboter og fra dyrene, som hovedsakelig drives av instinkter