De unge spør . . .

Vil det å ha en jobb etter skoletid hjelpe meg til å bli voksen?

TO AV tre tenåringer har en jobb etter skoletid — det er situasjonen i De forente stater. Og de arbeider mellom 16 og 20 timer i uken.a

Hvorfor tar ungdommer i rekordstort antall seg jobb etter skoletid? Seksten år gamle Brian sier: «Jeg for min del må [arbeide]. Mor og far er skilt, og jeg må hjelpe mor så godt jeg kan.» Mange familier har på lignende måte behov for økonomisk hjelp. Og selv når en ungdom ikke direkte bidrar til å dekke husholdningsutgiftene, men bare betaler for sine egne klær og andre personlige ting, så letter han det økonomiske presset som hviler på foreldrene.

Det er riktig at mange unge arbeider for å kunne kjøpe seg dyre klær og sko og gatekjøkkenmat. Men for noen ungdommer betyr en jobb i første rekke at de synes at de tar et stort skritt på veien mot det å bli voksen. Nitten år gamle Suzanne skrev i bladet Seventeen: «Jeg arbeider fordi jeg liker å klare meg selv. Da behøver jeg ikke å være avhengig av at foreldrene mine betaler for meg. . . . Foreldre kan gi barna sine penger, men de kan ikke gi dem den tilfredshet som følger med det å tjene penger selv.» Kanskje du føler det på samme måte — at det å ha en jobb vil gi deg nyttig erfaring og hjelpe deg til å bli fortere voksen. Men er det virkelig tilfellet?

Fordelene ved å ha et arbeid

Bibelen fordømmer latskap. «Den late vil ha, men får ikke noe,» sier Ordspråkene 13: 4. Men «de flittiges ønsker blir rikelig oppfylt». Så hvis du virkelig trenger noe som koster mer enn det foreldrene dine er villig til å betale eller har råd til, har tanken om å arbeide, slik at du kan kjøpe det selv, kanskje noe for seg.

Mange argumenterer videre med at et arbeid kan hjelpe en ungdom til å lære hvordan tilværelsen arter seg i det virkelige liv. Ellen Greenberger og Laurence Steinberg har foretatt omfattende undersøkelser av ungdommer som er i arbeid, en undersøkelse som har fått stor publisitet. De fant ut at slike ungdommer «lærer om forretningsdrift, forvaltning av penger og forbrukerregnskap». En ungdom som har et arbeid, vil imidlertid ikke bare få erfaring i å samarbeide med voksne; han vil også få erfare det press og det ansvar som voksne utsettes for. Han må kanskje lære seg å arbeide under en sjef som er hissig eller ’vanskelig å gjøre til lags’, eller han må lære seg hvordan en skal behandle sinte kunder — og arbeidskamerater — på en vennlig måte. (1. Peter 2: 18, NW) «Jeg var yngstemann på jobben,» sier Anthony, «og alle var ute etter meg. Men jeg lærte å ha med mennesker å gjøre.»

Ved å arbeide kan en ungdom også skaffe seg visse ferdigheter og lære seg gode arbeidsvaner, for eksempel punktlighet, som kan komme til nytte senere i livet. (Jevnfør Ordspråkene 22: 29.) «Jeg lærte å påta meg ansvar,» sier en ung mann som heter Eric. «Når jeg arbeidet sammen med onkel, lærte jeg å utføre kvalitetsarbeid,» sier Duane. «Han la vekt på å utføre et pent og ordentlig arbeid, og hvis ikke alt ble helt bra, gjorde vi det om igjen.» Olga, som arbeidet som sekretær mens hun gikk på skolen, tilføyer: «Jeg fikk nyttig arbeidserfaring. Og det at jeg måtte snakke mye i telefonen, lærte meg å bruke et godt språk.»

Det å arbeide kan også gi deg tilfredsheten ved å utrette noe. Som den vise kong Salomo sa: «Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd.» — Forkynneren 2: 24.

Hvor mye lærer man egentlig?

Mange mener imidlertid at de jobbene som finnes i dag, gjør lite eller ingenting for å hjelpe ungdommer til å bli voksne. Før i tiden lærte ungdommer som hadde en jobb, et håndverk eller skaffet seg i det minste visse ferdigheter som de kunne ha nytte av. I dag arbeider imidlertid mange ungdommer (spesielt i De forente stater) i «fast-food»-restauranter eller andre steder innen servicenæringen der arbeidet består i å legge hamburgere i esker eller slå inn beløp på kassaapparater. Mange setter spørsmålstegn ved den langsiktige verdien av slikt arbeid. Greenberger og Steinberg sier: «Gjennomsnittsungdommen bruker mindre enn ti prosent av sin tid på jobben — bare omkring fem minutter hver time — til slike ting som å lese, skrive og regne. . . . De fleste jobbene er preget av liten variasjon i oppgavene, rutinemessighet og stadig gjentagelse av temmelig uinteressante oppgaver.»

En artikkel i The Wall Street Journal sier: ’Mange av dagens arbeidende tenåringer lærer ikke stort annet enn det å møte opp. Teknologien har gjort dem til nesten-roboter. Scannere og velutstyrte kassaapparater summerer tallene og beregner vekslepengene for dem. På «fast-food»-restaurantene sørger automatiske stekeanordninger for at en tenåring ikke tilegner seg noen som helst kulinariske ferdigheter.’ Slike jobber dekker uten tvil et nødvendig og nyttig behov. Men de gjør lite for å utruste en ungdom for arbeidsmarkedet som voksen.

Men hva med den erfaring man får ved å arbeide sammen med voksne? Greenberger og Steinberg sier: «De unge arbeider på stadig mer aldersbestemte arbeidsplasser. Det er mer sannsynlig at dagens unge arbeider side om side med andre ungdommer . . . enn med voksne.» The Wall Street Journal kaller slike arbeidsplasser for «ungdomsghettoer».

«Velstand på et for tidlig stadium»

Mange amerikanske ungdommer tjener over 200 dollar i måneden på jobbene sine. Vil ikke det å forvalte disse pengene gi dem en verdifull erfaring? Tenk over en undersøkelse som omfattet elever fra over 1000 videregående skoler som arbeidet etter skoletid. Den viste at tre fjerdedeler av dem ikke bidrog til å dekke familiens utgifter! Nesten 60 prosent sparte ingen penger! Siden de ikke behøvde å betale husleie, forsikring og mat, brukte de fleste av dem det de tjente, på seg selv — til å kjøpe akkurat det de hadde lyst til.

Jerald G. Bachman ved det amerikanske institutt for samfunnsforskning sier at når «tenåringer har en god slump med penger til sin disposisjon», er det «velstand på et for tidlig stadium». Hvordan det? Bachman forklarer: «Mange elever ved den videregående skole har et budsjett for luksusartikler som de sannsynligvis ikke har råd til fem år senere, når det de da tjener, skal dekke utgifter til husleie og mat, som ikke er luksus.» Ja, istedenfor å lære en ungdom å bli ansvarsbevisst i økonomisk henseende, kan det å ha for mye penger føre til det stikk motsatte. Det kan skape et urealistisk ønske om luksus og gjøre overgangen til den virkelige, voksne verden til en enda mer traumatisk opplevelse.

Bibelen viser også at det å streve etter å bli rik er et nytteløst jag. Den sier: «Strev ikke etter å bli rik . . . Når du ser etter rikdommen, er den borte, plutselig har den fått vinger og flyr til værs som en ørn.» — Ordspråkene 23: 4, 5.

Hvorvidt en jobb skal bli en verdifull erfaring, er avhengig av hva slags arbeid det dreier seg om, dine arbeidskolleger og din arbeidsgiver, og i hvor høy grad du anstrenger deg i jobben. Ditt motiv for å arbeide og den måten du bruker de pengene du tjener, på, har også mye å si for om det å arbeide vil være til hjelp for deg eller ikke.

Men hvis det du virkelig er interessert i, er å bli voksen, bør du legge merke til hva Greenberger og Steinberg sier til slutt: ’Det finnes aktiviteter som er mer nyttige enn det å arbeide. Disse aktivitetene innbefatter det å lese og studere i tillegg til skolen og å påta seg det ansvar å delta i frivillig arbeid eller samfunnsnyttig arbeid.’ Nina, som er et av Jehovas vitner, utfører for eksempel et svært samfunnsnyttig arbeid etter skoletid som en heltidsforkynner. Hun sier: «Sammen med rådgiveren min fikk jeg tilrettelagt en kort skoledag, slik at jeg er ferdig på skolen omkring klokken tolv. Fra mandag til og med onsdag går jeg ut i det offentlige forkynnelsesarbeidet. Jeg liker å gjøre det. Ja, jeg elsker det!» Tillater din timeplan og dine personlige omstendigheter deg å gjøre det samme? Å framelske «gudhengivenhet» på denne måten vil uten tvil vise seg å være langt mer gagnlig enn en hvilken som helst jobb. — 1. Timoteus 4: 8, NW.

Men noen ungdommer har kanskje lyst til å arbeide eller må arbeide av økonomiske årsaker. Senere artikler vil ta for seg fordelene og ulempene ved å gjøre det.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

En jobb kan lære en ungdom hvordan han skal opptre som en voksen overfor overordnede og arbeidskamerater