De unge spør . . .

Bør jeg ha et arbeid ved siden av skolegangen?

SKOLETIDEN er travel for de fleste unge. De fleste dagene i uken skal de være til stede på skolen en vesentlig del av dagen. Kveldene går med til hjemmelekser og lesing. I tillegg kommer mange plikter i hjemmet som heller ikke må forsømmes.a

I landene i Vesten kan skoleungdommer vanligvis se fram til å ha fri og koble av i helgene. Men i mange deler av verden er helgene alt annet enn fritid. På landsbygda i Afrika må for eksempel ofte de unge bruke helgen til å hjelpe foreldrene med jordbruksarbeid og ta igjen noe av det de har forsømt ved å gå på skolen i ukens løp. De unge blant Jehovas vitner har enda flere plikter, for de deltar også i forkynnelsen fra dør til dør og går på kristne møter. — Hebreerne 10: 23—25.

Man skulle derfor tro at afrikanske skoleungdommer ikke ville ha noe ønske om å påta seg et verdslig arbeid på toppen av det hele. Men mange av dem har jobber av forskjellige slag. Noen dyrker egen jord og selger jordbruksprodukter, noen vever tøyer på håndvevstol eller fletter kurver og selger det de lager, på markedet. Andre fisker, selger aviser, plukker eller selger frukt.

Hvorfor er alle disse unge opptatt med inntektsgivende arbeid? Og vil det nødvendigvis si at du bør gjøre det samme?

Hvorfor de arbeider

Noen unge er faktisk nødt til å arbeide på grunn av omstendigheter de ikke er herre over, for eksempel fordi de har mistet sin far eller mor. (Det kan bety at de ikke har noen til å bekoste skolegangen for seg.) Andre unge tar seg jobb for å oppnå en viss uavhengighet av foreldrene sine.

La oss fortelle om Kofi, en ung mann i Ghana. Mens han gikk på en teknisk skole, arbeidet han som gårdsarbeider to timer hver dag etter skoletid.b Kofi sier selv: «Foreldrene mine forsørget meg mens jeg gikk i grunnskolen. Men jeg hadde ikke lyst til å være avhengig av at de skulle dekke alle mine behov. Derfor tok jeg meg lønnet arbeid. Det gav meg en mye større tilfredsstillelse å kunne kjøpe skrivesaker og betale skoleskyssen med egne penger.»

Kofis bror Moses jobbet også. Mens han gikk på den videregående skolen, gav han privatundervisning til yngre skolebarn. Kofi brukte altså sine inntekter til å dekke sine egne utgifter, noe som var vel og bra, men Moses brukte også noen av sine penger til å bidra til familiens underhold. Hvorfor? Siden de var åtte barn i familien, tenkte han som så: «Det at jeg hadde deltidsarbeid, betydde en viss lettelse for mine foreldre i forsørgelsen av de andre søsknene mine.» Han medgir også at det var en viss tilfredsstillelse å kunne kjøpe forskjellige ting til seg selv.

Det å hjelpe foreldrene sine økonomisk når det foreligger et virkelig behov for det, kan være en måte å adlyde påbudet om å hedre dem på. (Efeserne 6: 1, 2) Det er heller ikke nødvendigvis noe galt i å arbeide for å tjene sine egne lommepenger.

Det å ha en jobb kan også hjelpe unge mennesker til å utvikle ansvarsfølelse. Det kan hjelpe dem til å lære seg ferdigheter som senere kan komme til nytte når de får en familie å forsørge. Det later for eksempel til at Jesus Kristus lærte tømmermannsyrket ved å samarbeide med sin adoptivfar i sine unge år. (Matteus 13: 55; Markus 6: 3) Men vi må også være klar over at «det er kort tid igjen» for denne verden, og forstandige unge mennesker passer på å bruke tiden sin på en gagnlig måte. (1. Korinter 7: 29; Efeserne 5: 16) Før du skaffer deg en jobb, bør du derfor tenke nøye over alle momenter som spiller inn — også dine egne motiver.

Beregn omkostningene

Her følger noen spørsmål du kanskje kan stille deg selv: Har foreldrene mine virkelig behov for eller noe ønske om at jeg hjelper til med økonomien, eller er de villig til å klare seg med mindre, slik at jeg kan konsentrere meg om skolearbeidet og min åndelige utvikling? Har jeg virkelig behov for flere penger, eller er jeg under påvirkning av «sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom»? — 1. Johannes 2: 16.

Vismannen Salomo bemerket: «Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind. . . . Det er bedre å ha en håndfull og få leve i ro, enn å ha begge hendene fulle og streve og jage etter vind.» — Forkynneren 4: 4—6.

Et annet moment du bør ta hensyn til, er hvordan arbeidet vil innvirke på skolegangen din. Kofi, som er nevnt ovenfor, kan fortelle: «Da jeg gikk i første klasse på den tekniske skolen, hadde jeg ikke lønnet arbeid, og da var skoleprestasjonene mine glimrende. Så kom andre klasse da jeg begynte med lønnet arbeid. Da begynte det å gå nedover med karakterene mine. Jeg klarte fremdeles å ligge over gjennomsnittet, men det var temmelig slitsomt.» Ved en undersøkelse som er foretatt i De forente stater, ble det interessant nok påvist at «det å arbeide fører til svakere skoleprestasjoner og svekker de unges interesse for skolen».

Kofis bror Moses gav som nevnt privatundervisning. Han sier: «Hvis en ikke er forsiktig, kan en komme til å påta seg flere elever enn det er mulig å undervise i den begrensede tiden som er til rådighet.» En annen ung mann i Afrika, Mawuli, hadde deltidsarbeid som fisker. Han sier: «Når en storfangst var innen rekkevidde, var lysten stor til å forlate bøkene og dra ut og tjene flere penger. Mange av guttene i landsbyen gjorde det og sluttet etter hvert på skolen.»

Det å ha et arbeid i tillegg til skolegangen kan tære så hardt på unge menneskers krefter at det går ut over deres åndelige liv. Det kan bli vanskelig for dem å komme på kristne møter eller å konsentrere seg når de er der. Deres personlige studium av Bibelen og publikasjoner som er basert på Bibelen, kan komme i bakgrunnen.

Bevar likevekten

Etter en grundig overveielse vil kanskje du og foreldrene dine komme fram til at det vil være en fordel at du har et arbeid av et eller annet slag. Hvordan kan du da gjøre det beste ut av situasjonen?

Selvdisiplin er viktig. Apostelen Paulus fortalte om sine egne anstrengelser i denne retning: «Jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre.» (1. Korinter 9: 27) Du må vise selvdisiplin for å spare — og ikke sløse bort — de pengene du tjener. Du må også vise selvdisiplin for å bruke resten av tiden din riktig. Fritidssysler og tilstrekkelig hvile er naturligvis på sin plass og kan bidra til at du arbeider mer effektivt. Men pass på at hobbyer og rekreasjon ikke kommer i stedet for hjemmelekser og åndelig virksomhet.

Du vil med andre ord ha behov for å planlegge og sette av en bestemt tid til å lese og studere. Timeplanen bør være realistisk — og du bør holde deg til den. For eksempel vil det kanskje være best å begynne med hjemmeleksene så snart som mulig etter at du kommer fra arbeidet, og ikke vente til lenge etter ettermiddagens hovedmåltid, når du begynner å bli søvnig. Andre foretrekker å legge seg tidlig og stå tidlig opp og lese om morgenen. Hva du enn foretrekker, bør du prøve å tilrettelegge forholdene slik at du får mest mulig ut av lesingen. Unngå å spille musikk eller holde på med annet som virker distraherende. Hjemmeleksene vil kanskje også gå lettere hvis du følger oppmerksomt med i timene og noterer viktige punkter og nyttige detaljer. — Jevnfør Lukas 8: 18.

Det viktigste av det hele er likevel dine åndelige behov. (Matteus 5: 3, NW) Hvis de skal bli dekket, må du også sette av tid til personlig bibelstudium, kristne møter og deltagelse i den offentlige forkynnelse. Det å arbeide og gå på skolen er krevende. Men hvis du må gjøre begge deler, bør du likevel la de åndelige interesser komme i første rekke. Be stadig til Jehova Gud om at han må hjelpe deg til å bevare din åndelige likevekt. Hvis det blir bestemt at du skal ha et arbeid ved siden av skolegangen, kan han styrke deg til å klare det presset som situasjonen medfører. — Jesaja 40: 29—31.

[Fotnoter]

[Bilde på side 21]

Noen av de unge i Afrika har en jobb etter skoletid. Hva er fordelene og ulempene ved dette?