Fra våre lesere

Dyreforsøk  Jeg nølte med å lese bladet om dyreforsøk [8. juli 1990] fordi jeg visste at det var et følelsesladet emne. Men dere behandlet det på en taktfull og likevektig måte.

N. V., De forente stater

Ettersom forskning er mitt fagområde, var jeg mer enn ivrig etter å lese hva Våkn opp! hadde å si. Det er tydelig at Bibelen ikke fordømmer dyreforsøk, men det rettferdiggjør ikke dyrplageri. Hvis mitt arbeid krever bruk av dyr i framtiden, skal jeg passe på at jeg ikke bruker dyr unødig eller er grusom mot dem.

O. O., De forente stater

Artikkelen deres var en skuffelse. Dere viet fem avsnitt til å fortelle om dyreaktivisters voldsbruk (som ikke er utbredt), mens «skrekkhistoriene» ble sammenfattet under én underoverskrift. Hvordan kan en person bevare en likevektig holdning i betraktning av slik simpel grusomhet? Dyreforsøk har riktignok bidratt til mange fremskritt innen legevitenskapen, men kan vi ikke snart få satt en stopper for slike forsøk?

S. F., Forbundsrepublikken Tyskland

Artikkelen viste at dere er for dyreforsøk så sant det ikke innebærer store lidelser. Hvilken verdi har det å oppnå noe hvis uskyldige dyr må lide og dø?

M. B., De forente stater

Dyreforsøk er et følelsesladet spørsmål, og artiklene våre fremkalte uvanlig sterke reaksjoner fra våre lesere. Bibelen fordømmer ikke bruk av dyr til gagn for menneskene. Men det er forståelig at mange avviser alt som betyr at dyr blir påført lidelser, og vi respekterer absolutt deres følelser i så henseende. — Utgiverne.

Crack-avhengighet  Jeg måtte skrive for å fortelle dere at artiklene om crack-avhengighet [22. juli 1990] var svært opplysende. Jeg var tidligere avhengig av crack og klarte først å slutte da jeg begynte å studere Bibelen og komme sammen med Jehovas vitner. Jeg pleide å bruke penger som var satt av til husleie og til avdrag på bilen, og stjålne penger for å få tak i crack. Jeg ble så tynn at jeg så ut som et beinrangel. Men jeg ble kurert med støtte og rettledning fra Jehovas vitner.

C. H., De forente stater

Filmer  Artikkelen «De unge spør . . . Spiller det noen rolle hvilke filmer jeg ser?» [22. juli 1990] hjalp meg til å forstå hvilken makt film har over folk. Jeg kommer ikke til å se flere filmer som er merket med «R» [klassifisering i USA som betyr begrenset adgang].

W. R., De forente stater

Jeg går ikke så ofte på kino, så jeg har begynt å lese bøker om dyr, kunst og historie. Det finnes mange praktfulle bøker som er gode og opplysende, og som ikke bruker et skittent språk.

L. H., De forente stater

Jeg likte virkelig artikkelen «De unge spør . . . Hvordan kan jeg vite hvilke filmer jeg trygt kan se?» [8. august 1990] Men det er én ting jeg fortsatt lurer på. Kan en kristen se en film som er merket PG-13?

R. J., De forente stater

I De forente stater kan en film som er merket PG-13, ses av kinogjengere i alle aldersgrupper, «men foreldre blir sterkt oppfordret til å gi spesiell veiledning til kinogjengere som er under 13 år». («The World Book Encyclopedia») En kristen vil naturligvis være forsiktig hvis en film har en slik klassifisering. Filmklassifiseringene gjenspeiler imidlertid verdslige normer, ikke bibelske prinsipper, og er ofte inkonsekvente. I land hvor det finnes et slikt klassifiseringssystem, må derfor hver enkelt selv avgjøre i hvor høy grad han vil rette seg etter det. Ungdommer bør følge sine foreldres rettledning. Hvis en film skulle vise seg å være dårlig, trass i en tilsynelatende god klassifisering, kan en gå ut av kinosalen eller slå av fjernsynet. — Utgiverne.