Crack-avhengighet — den voldsbølge det medfører
CRACK, som har fått dette navnet fordi stoffet spraker når det varmes opp under fremstillingen, og når det røykes, er en svært vanedannende, ekstremt kraftig form for kokain. En psykofarmakolog kalte stoffet «det mest vanedannende narkotikum menneskene kjenner til i øyeblikket. En blir nesten øyeblikkelig avhengig av det». En polititjenestemann kalte det «tidenes verste stoff. Det finnes ikke en eneste som bruker crack bare for atspredelsens skyld».
Ettersom crack røykes eller sniffes og ikke sprøytes inn, har narkomane som en gang var redd for å pådra seg AIDS via sprøytespisser, funnet at det er tre «fordeler» ved crack. Stoffet er «tryggere», virkningen er mer intens, og røyken virker hurtigere. «Den går rett til hodet. Rusen kommer med en gang,» sa en som har vært avhengig. «Det føles som om den øverste delen av hodet skal sprenges løs.» Rusen varer bare i fra fem til tolv minutter, og nedturen er nesten bestandig så brutal at brukerne kan bli irritable, deprimert eller nervøse eller få ekstreme vrangforestillinger og en sterk trang til mer crack. «Den største faren ved crack er at stoffet innen noen få dager eller uker kan overta kontrollen over hjernen din — og livet ditt,» sier dr. Arnold Washton, direktøren ved en behandlingsinstitusjon for narkomane ved Regent sykehus i New York.
Crack er ennå ikke et problem i Norge, men bruken sprer seg som et onde i mange deler av verden. Spesielt i USA har crack i langt større grad enn i Canada, England og andre sammenlignbare europeiske land trengt inn i praktisk talt alle samfunnslag — blant de rike, de fattige, de fremgangsrike, dem som har lukrative stillinger. Fordi stoffet er lett å få tak i og gir så stor oppstemthet og stort velvære, er etterspørselen stor og blir større for hver dag. Nye rekrutter, potensielle narkomane, blir oppsøkt på gatehjørner, skoler og arbeidsplasser. Kvinner er sannsynlige kandidater, og i noen samfunnslag er det langt flere kvinner enn menn som bruker crack. Barn som ennå ikke er kommet opp i tenårene, og som er ute etter spenning som kan oppnås raskt, og ikke kan si nei til narkotika, blir et lett bytte for crack-langere, som i mange tilfelle er deres egne brødre eller andre familiemedlemmer eller deres beste venner.
Avhengighet medfører vold
«Crack kan gi brukeren grusomt voldelige trekk ulikt nesten et hvilket som helst annet stoff,» skrev avisen The Wall Street Journal for 1. august 1989. «I en forstad til Boston [USA] kastet nylig en ung mor som var avhengig av crack, det lille barnet sitt så hardt mot veggen at barnet brakk nakken og døde,» skrev avisen. Det ble sagt at denne moren kom fra «en respektabel familie i middelklassen».
Ettersom virkningene av crack kan gjøre brukerne voldelige, er sosiologer og forskere innen pediatri overbevist om at dette narkotiske stoffet bidrar til en sterk økning når det gjelder barnemishandling. Når en mor som er påvirket av crack, må ta seg av et sutrende barn, kan det oppstå en eksplosiv situasjon. «Det er ikke bra å ha et barn foran seg når en er irritabel eller deprimert og har trang til kokain. Hva kommer en til å gjøre med det barnet? Så visst ikke det en burde gjøre,» sa en forsker.
Dessverre har crack ofte ført til døden. Det er ikke uvanlig at ungdommer dreper foreldrene sine eller besteforeldre som er deres foresatte, fordi de nekter å gi dem penger til crack, eller fordi de oppdager dem mens de røyker crack. Politiet i New York mener at en hel serie brutale forbrytelser er blitt begått av unge narkomane som praktisk talt er blitt sinnsforvirret av crack.
Det fremste åstedet for den mest brutale voldsbruken er bygatene. Ettersom en kan tjene enorme summer på å selge crack på grunn av den stadig økende etterspørselen, er langerne villige til å gå over lik. Væpnet til tennene med det nyeste og mest avanserte av våpen og utstyr — maskingeværer, lyddempere og skuddsikre vester — patruljerer de sine distrikter på leting etter andre unge langere. Til skrekk og advarsel straffer de dem som stjeler deres kundekrets eller ikke kommer med alle pengene fra dagens handel. Langere er forberedt på og rede til å avgjøre forretningsmessige uoverensstemmelser ved å la det flyte blod. «Hvis noen blir skutt i benet eller stukket i hånden, er det en advarsel til en ungdom som har beholdt noe av pengene eller stoffet selv, uten å gi det til en langer han arbeidet for,» sa en sjefsykepleier ved en akuttavdeling. «Hvis en ungdom blir skutt i hodet eller brystet, mente de å ta ham.»
«Drapene nå er mye grusommere,» sa en sosiolog i New York. «Det er ikke nok å drepe. Du fornedrer kroppen. Han er død etter to kuler, så du skyter ham med seks. Du halshogger ham eller gjør noe annet.» «Det er en million ungdommer der ute som ikke kan noe annet enn å slåss,» sa en som har vært en høytstående juridisk embetsmann i mange år. «De er ikke redd for politiet, fengslet eller døden.» De bryr seg heller ikke om sikkerheten og livet til uskyldige som befinner seg i nærheten og kommer midt i skuddlinjen. Bladet Time melder at av de 387 drapene i Los Angeles fylke som hadde sammenheng med bandeoppgjør, var halvparten uskyldige som befant seg i nærheten.
Gullkjeder og dyre biler
På grunn av den vold som er knyttet til crack-avhengighet, kan ikke de unge crack-langerne se noen framtid. De dør unge. «Jeg skal leve det søte liv før jeg dør» er blitt deres filosofi. Mange gjør nettopp det. «Hver dag kan du gå til en high school og se nye Mercedes’er og jeeper og Cadillac’er og Volvo’er,» sa en tjenestemann i Detroit som beskjeftiger seg med narkomani. «Disse bilene tilhører de unge, ikke foreldrene.» Barn som er for unge til å kjøre, leier andre til å kjøre for seg. Andre tar sjansen på å kjøre uten førerkort. De kan betale bilene sine kontant. Hvis de kommer ut for en ulykke, forlater de bare bilen og stikker av.
«På en hvilken som helst dag går elever i klær som kanskje er verd 2000 dollar,» sa en lærer. «Du ser en masse ungdommer i pelskåper og tykke gullkjeder,» sa hun. «Det er faktisk vanlig at gull er en besettelse hos ungdommer i sentrum av byen,» skrev bladet Time for 9. mai 1988. «Tunge gullkjeder som koster opptil 20 000 dollar, er siste skrik.» Distributørene betaler sine ferske hjelpere godt. Ni- og tiåringer kan for eksempel tjene 100 dollar dagen på å varsle langere om at politiet kommer. Neste trinn opp på stigen er å levere stoffet fra laboratoriet til langeren, en jobb som kan innbringe over 300 dollar dagen. Både de som holder utkikk, og de som leverer stoffet til en langer, trakter etter å få den toppjobben som er godt innenfor deres rekkevidde — å bli langer. Kan du se for deg en tenåring, sannsynligvis med svært liten utdannelse, tjene opptil 3000 dollar dagen? Det er store summer inne i bildet, men livet blir kort.
Altfor ofte er de onder som er forbundet med de unges salg av crack, tveeggete. På den ene side selger de livsfarlig narkotika som kan ødelegge brukernes liv og bidra til vold. Ofte blir de også offer for volden selv. På den annen side oppmuntrer mange foreldre barna sine til å selge crack. Ofte er den unge langeren familiens eneste forsørger og bruker en stor del av fortjenesten på å forsørge en familie som så vidt klarer seg. Når foreldre ikke vil rette på situasjonen og isteden ser en annen vei, blir de medskyldig i straffbare handlinger.
Enda verre er det når trangen til crack blir sterkere enn morskjærligheten, også en mors kjærlighet til det ufødte barn hun bærer. Tenk over de ufødtes situasjon, som det fortelles om i den neste artikkelen.
[Ramme/bilde på side 5]
«Crack er noe helt nytt»
Ettersom crack ble utviklet for å appellere til de unge og de fattige, er anskaffelsesprisen forholdsvis lav. Men egentlig virker det bare slik. I USA selger langere crack-klumper i små plastbeholdere for bare fem—ti dollar. Den korte, men intense rusen krever imidlertid en nesten konstant gjentagelse. «Crack er noe helt nytt,» sa en direktør for et senter i Florida som driver med narkotikainformasjon. «Det er et ekstremt vanedannende narkotikum, mye mer enn vanlig kokain. Ruseffekten er så intens og nedturen så kraftig at brukerne — til og med førstegangsbrukerne — ikke tenker på annet enn sin neste dose.»