De unge spør . . .

Hvordan kan jeg leve i et hjem som er splittet religiøst sett?

«Det var vanskelig for oss barna. Pappa foraktet religionen vår. Det var hele tiden en spent atmosfære hjemme.» — Terry.

ER DITT hjem splittet religiøst sett? Da vet du hvor ubehagelig og vanskelig det kan være. Det kan godt være at mor og far tolererer hverandres tro, men som S. Sandmel skrev i sin bok When a Jew and Christian Marry: «Er en persons toleranse overfor ektefellens religion så stor at han lar barna oppdras i den religionen? Det ærlige svaret i mange tilfelle er nei.»

Tenk for eksempel på hva som kan skje hvis den ene av foreldrene dine er et av Jehovas vitner. Han eller hun føler det som en alvorlig forpliktelse å oppdra deg «i Herrens tukt og formaning» og er kanskje svært bestemt i sitt syn på det å ha følge, moralnormer, det å være med på skoleidrett, bruk av fritiden og hva det er verdt å satse på i livet. (Efeserne 6: 4, EN) Men den av foreldrene dine som ikke er et av Jehovas vitner, er kanskje mindre bestemt i disse spørsmålene.

Søndag ettermiddag vil kanskje moren din at du skal være med henne på et kristent møte, mens faren din vil at du skal bli hjemme og se på TV sammen med ham. «Det hendte jeg syntes litt synd på pappa,» forteller Doug. «Han var selger, så han var ikke så mye hjemme i løpet av uken, og da helgen kom, gikk familien fra ham når de gikk på møtene. En gang iblant droppet jeg møtet og ble hjemme hos ham.»

Jesus forutsa at slike situasjoner kom til å oppstå. Han sa: «Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor, og en manns husfolk er hans fiender.» (Matteus 10: 35, 36) Det er ikke slik å forstå at Jesus med hensikt splittet familier, men han visste at det ville oppstå problemer når noen i familien tok imot den sanne tilbedelse, mens andre ikke gjorde det. Spørsmålet er: Hva bør du gjøre hvis du befinner deg i en slik situasjon?

Fallgruver du bør unngå

Først og fremst må du innse at målet er å behage ikke bare en av foreldrene dine, men Gud selv! Det er han som krever ’tilbedelse i ånd og sannhet’. (Johannes 4: 24) Men for å gjøre det i et hjem som er splittet religiøst sett, er det noen fallgruver som du bør unngå.

Å inngå kompromiss — En gutt i tenårene som har foreldre som er skilt, sier om sine besøk hos sin ikke-troende far: «Han prøver å få meg til å gå imot sannheten og Gud.» Det gjør han ved å presse sønnen til å delta i ukristne høytider. «Jeg liker ikke situasjonen,» sier gutten. Men Jesus gir oss denne påminnelsen: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd.» (Matteus 10: 37) Stå derfor fast for det du tror på! Hvis det ikke hjelper at du på en taktfull måte sier at du ikke vil være med på noe som du har innvendinger mot, kan du fortelle moren eller faren din på en vennlig, men bestemt måte at du ikke vil inngå kompromiss. Når han eller hun ser at du er urokkelig, kan det være at presset gir seg etter hvert.

Men det er nødvendig å vise likevekt. Filipperne 4: 5 (NW) sier: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» Det å være rimelig innebærer å være ettergivende og fleksibel. Kanskje du kan ordne det slik at du får vært mer sammen med din ikke-troende far eller mor, hvis han eller hun føler seg forsømt. Husk også at du har forpliktelser overfor begge foreldrene dine. — Efeserne 6: 1.

Å være den som skaper «balanse» — På grunn av en misforstått rettferdighetssans føler du deg kanskje fristet til å stille deg på din mors side i religiøse spørsmål bare fordi broren din har stilt seg på din fars side — eller omvendt. Men velger du da hvordan du skal tilbe Gud, på et solid grunnlag? Hva om de religiøse oppfatningene moren din har, er ubibelske? «Kjøp sannhet og selg den ikke,» sier Ordspråkene 23: 23.

Å følge i andres spor — Kanskje du føler deg mer knyttet til en eldre bror eller søster enn til foreldrene dine. Kanskje du derfor er tilbøyelig til å slå inn på samme vei som denne broren eller søsteren din har valgt, når det gjelder religion. «Det var sånn jeg følte det, for jeg kom fra en stor familie,» sier Roberto. Han erfarte derfor et åndelig tilbakeslag da hans eldre bror helt forkastet den sanne tilbedelse og flyttet hjemmefra. «Det gikk veldig inn på meg,» innrømmer han. Vil det ikke være dumt å la en bror eller søster lede deg bort fra tjenesten for Gud, uansett hvor nær du står ham eller henne?

«Splitt og hersk» — «Da jeg var rundt 19 år, begynte pappa å oppmuntre meg til å gå ut med jenter,» forteller Doug. «Mamma, som var en døpt kristen, var helt imot det. Plutselig oppdaget jeg at jeg holdt med pappa, selv om jeg innerst inne visste at mamma hadde rett.» Når foreldrene har forskjellige moralnormer, får en mange anledninger til å spille den ene av foreldrene ut mot den andre. Det kan være fristende å stille seg på samme side som den som tillater mest.

Men hvis du spiller foreldrene dine ut mot hverandre, gjør du ikke annet enn å øke spenningen i familien. Og hvis du gjør noe som du vet er ufornuftig eller galt, er det neppe noen unnskyldning i Guds øyne at du har fått lov til det av den ene av foreldrene dine. «Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder.» (Jakob 4: 17) Hvorfor ikke rette deg etter den av foreldrene dine som leder deg inn på ’veien til livet’, istedenfor å manipulere den av dem som gir deg størst frihet? — Ordspråkene 6: 23.

Velg religion selv

Noen ungdommer er oppriktig i tvil om hvem av foreldrene det er som leder dem inn på ’veien til livet’. Hvordan kan du vite hvem av dem det er? Bibelen forteller om en ung mann som het Timoteus, som vokste opp i et hjem som var splittet religiøst sett. «Hans mor var en kristen jøde og faren greker.» (Apostlenes gjerninger 16: 1) Til sine tider må Timoteus ha følt at foreldrene trakk ham i hver sin retning. Men han ble en tilhenger av sin mors tro og ble apostelen Paulus’ reisefelle. (Apostlenes gjerninger 16: 2, 3) Var det fordi han var mer glad i sin mor enn i sin far? På ingen måte.

Apostelen Paulus skrev til Timoteus: «Du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus.» (2. Timoteus 3: 14, 15) Ut fra dette kan vi trekke den konklusjon at Timoteus traff sitt valg på grunnlag av et grundig studium av Guds Ord! Som det sies, ble han «overbevist», derfor trodde han.

Istedenfor å treffe et valg på grunnlag av følelser bør du undersøke dine foreldres tro i lys av «de hellige skrifter».a Til syvende og sist er det du, ikke mor eller far, som er ansvarlig for å arbeide på din frelse. — Filipperne 2: 12.

Du kan vinne din ikke-troende far eller mor

Når du har bestemt deg i ditt hjerte for å holde deg til den sanne religion, hvordan bør du da betrakte den av foreldrene dine som ikke er troende? Paulus oppmuntret de kristne til å prøve å vinne sin ikke-troende ektefelle over på sin side: «Vet du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet du, mann, om du kan redde din kone?» (1. Korinter 7: 12—16) Kan ikke dette i prinsippet anvendes på ikke-troendes barn også?

Din ærbare oppførsel og dype respekt for din ikke-troende far eller mor kan i høy grad bidra til at han eller hun får et positivt inntrykk av den sanne kristendom. (Jevnfør 1. Peter 3: 1, 2.) Husk også at det at du tar standpunkt for sannheten, ikke betyr at du på noen som helst måte er imot din ikke-troende far eller mor. Ved at du fortsetter å være vennlig, lydig og samarbeidsvillig, kan du forvisse din far eller mor om at du fortsatt er glad i ham eller henne.

Det er «en tid til å tie, en til å tale». (Forkynneren 3: 7) Hvis du får anledning til å snakke med din far eller mor om det du tror på, så for all del, gjør det! «Gjør godt mot dem som trenger det,» minner Ordspråkene 3: 27 oss om. Men vær vennlig og taktfull. Ikke snakk til din far eller mor i en nedlatende tone fordi du kanskje vet mer om Bibelen. Hvem vet, kanskje dine bestrebelser vil gi resultater. «Pappa var en bitter motstander i årevis,» forteller Jay. «Det virket som om han aldri kom til å forandre seg, men omsider fikk vi overbevist ham.» Da Jays far døde for noen år siden, tjente han som en kristen eldste.

Hvis du ikke får noen respons, bør du huske det David sa i Salme 27: 10: «Om far og mor forlater meg, vil Herren ta imot meg.» Du har også lojale venners støtte i den kristne menighet. De kan være «mer trofaste enn en bror». (Ordspråkene 18: 24) Med deres hjelp og med hjelp fra den av dine foreldre som er en troende, kan du stå fast for sannheten.

[Fotnote]

[Bilde på side 23]

Hvis du spiller foreldrene dine ut mot hverandre, får du kanskje viljen din, men i det lange løp øker det spenningen i familien