De unge spør . . .

Hvordan skal jeg forholde meg til den av foreldrene mine som har forlatt hjemmet?

«De dagene far hadde lovt å komme og hente oss, pleide mor å ta på søsteren min og meg fine klær. Så satte vi oss ned for å vente på ham. Vi ventet og ventet. Timene gikk. Til slutt sa mor: ’Nå er det sengetid.’ Da begynte vi å gråte og sa: ’Han kommer helt sikkert! Han kommer helt sikkert!’ Selv dagen etter ventet vi på at han skulle komme, men han kom ikke. Noen ganger virket det som om det var det hele livet vårt dreide seg om.» — Anne.a

HVIS foreldrene dine har gått fra hverandre, slik foreldrene til Anne gjorde, forstår du kanskje hvorfor Jehova, som har innstiftet ekteskapet, har så mye imot skilsmisse. (Jevnfør Malaki 2: 16, EN.) En skilsmisse er smertelig for alle som blir berørt av den — selv i tilfelle da den uskyldige ektefellen har bibelsk grunnlag for å skille seg fra den andre.b

Men når foreldre til slutt bestemmer seg for å gå fra hverandre, kanskje blir skilt, betyr ikke det nødvendigvis at alle de problemer som deres uoverensstemmelser har skapt for deg, er løst. Det kan være at du nå blir stilt overfor en vanskelig avgjørelse. Du må bestemme deg for om du skal fortsette å ha kontakt med den av foreldrene dine som drar sin vei. Mette tenker tilbake og sier følgende om hvor vanskelig det kan være: «Jeg var så lammet at jeg kuttet helt ut følelsesmessig sett. En tid framover følte jeg ingenting. Det var som om far var død.» Mike sier: «Jeg begynte å hate far, og den følelsen hadde jeg lenge. Når jeg tenkte på at han reiste fra en kvinne med fire små barn og bare sørget for henne i den grad han var absolutt nødt til, ble jeg rasende.»

Bygg broer, ikke brenn dem

Når du er midt oppe i de omveltninger som setter sitt preg på livet ditt i denne perioden, er det så altfor lett å stenge ute følelsene for den ene av foreldrene og la deg overmanne av sinne og bitterhet. Men hvis du gir næring til slik bitterhet, vil det kunne forgifte hele ditt syn på tilværelsen. Et slikt sinne kan få deg til å brenne alle broer og ødelegge forholdet til din far eller mor i den grad at det vil være så godt som umulig å gjenopprette det.

Bibelen inneholder ingen hjemmel som gir oss rett til å vanære våre foreldre. (Jevnfør Lukas 18: 20.) Eksperter er enige om at i de fleste tilfelle bør man forsøke å holde kontakten med begge foreldrene etter at de har gått fra hverandre. Dr. Robert E. Gould, som er professor i psykiatri, skrev i bladet Seventeen at det å ha regelmessig kontakt med begge foreldrene kan gjøre det lettere for en å tilpasse seg skilsmissen. Forskerne Wallerstein og Kelly kom også fram til at de som klarte å komme over foreldrenes skilsmisse på en vellykket måte, vanligvis hadde et nært forhold til begge foreldrene. Men hvordan kan du føle deg nær knyttet til den av foreldrene som har forlatt hjemmet, eller som har misbrukt tillit?c

Innsikt — nøkkelen til et fredelig forhold

Til å begynne med blir du kanskje forståelig nok sint. Men hvis du har som mål å forstå din mor eller far bedre, vil den innsikt du da får, kunne hjelpe deg til å dempe ditt sinne. Ordspråkene 19: 11 sier: «Klokskap [innsikt, NW] gjør mennesket langmodig, å bære over med urett er en pryd for mannen.» Det vil selvfølgelig være lettere hvis den skyldige part viser sorg eller anger. Husk at det å skaffe seg innsikt i synspunktene, personligheten og svakhetene til den av foreldrene som har forlatt hjemmet, ikke nødvendigvis betyr at du unnskylder den skyldige part eller tar hans eller hennes parti i skilsmissesaken, og det betyr heller ikke at du svikter den av foreldrene som du bor hos. Det betyr ganske enkelt at du tilegner deg et mer realistisk syn på den som har forlatt hjemmet.

Mange unge trekker den slutning at den av foreldrene som har forlatt hjemmet, hater dem — hvorfor skulle vedkommende ellers dra sin vei? Men foreldrene dine gikk fra hverandre på grunn av problemer i ekteskapet, ikke på grunn av deg. Den som forlot hjemmet, mente trolig ikke å ta avstand fra deg — selv om du kanskje føler det slik. Som dr. Gould sa: «Alt taler for at foreldre som var glad i barna sine før skilsmissen, er like glad i dem etterpå.»

’Hvorfor kommer han da så sjelden på besøk?’ spør du kanskje. Hvis din mor eller far stadig ikke dukker opp når du venter det, eller bare sporadisk tar kontakt med deg, kan det se ut som om han eller hun ikke ønsker å ha noe med deg å gjøre. Men det er kanskje langtfra tilfellet. Noen ganger vet en far eller en mor at deres oppførsel før de gikk fra ektefellen, såret familien dypt. Hvis du noen gang har såret en venn av deg, vet du hvor vanskelig det kan være å stå ansikt til ansikt med ham etterpå. Som Ordspråkene 18: 19 sier: «En fornærmet bror er verre enn en befestet by.» — The Interlinear Hebrew-Aramaic Old Testament.

Den av foreldrene som har dratt sin vei, gruer seg kanskje for å møte familien igjen på grunn av skyldfølelse. Stolthet kan også komme inn i bildet. Det kan til og med være slik at den av foreldrene som ikke bor hjemme lenger, ganske enkelt ikke klarer å møte sin tidligere ektefelle, spesielt hvis den andre har giftet seg på nytt; det som tidligere var «hjemme», fortoner seg nå som noe fremmed. Disse og andre faktorer kan gjøre at faren eller moren din synes det er vanskelig å komme på besøk. Hvordan kan du gjøre det lettere for ham eller henne? I Romerne 12: 18 leser vi: «Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.» Hvordan kan du gjøre det?

Du må kanskje dempe dine forventninger. Hvis du forventer å få mer av din fars eller mors tid og oppmerksomhet enn du allerede får på det nåværende tidspunkt, vil du bare bli skuffet. Forsøk isteden å ha det fint den korte tiden dere er sammen.

’Men hva skal vi snakke om?’ spør du kanskje. Det er sant at slike besøk kan være pinlige i begynnelsen. Men det er sannsynligvis en hel del som faren eller moren din ønsker å vite — om vennene dine, hvordan det går på skolen, og om de interesser du har utenom skolen. Og det er mye du kan spørre om. Skilsmissen har utvilsomt etterlatt et stort tomrom i din fars eller mors liv, slik den gjorde i ditt liv. Vær derfor forstandig, slik Ordspråkene 20: 5 sier, og ’øs av’ det ’dype vann’ av tanker hos den andre. Still spørsmål. Få vite mer om hans eller hennes nye hjem eller nye arbeid eller om vedkommendes hobbyer, venner og andre interesser. Og hvis du ikke kan komme over den smerte som han eller hun har ført over deg, kan du kanskje med tiden finne en fredelig måte å snakke ut om det på.

Bevar likevekten

Det er imidlertid også en fare for at en kan komme til å se opp til den av foreldrene som har flyttet hjemmefra. Faren til Randy var alkoholiker og skjørtejeger, og han drog stadig hjemmefra før han til slutt ble skilt fra Randys mor. Likevel sier Randy: «Av en eller annen grunn forgudet jeg nesten den mannen.»

Det er ikke unormalt å nære en slik misforstått beundring. I USA bor omkring 90 prosent av skilsmissebarna sammen med moren og bare besøker faren. Moren er derfor ofte ansvarlig for den daglige omsorgen for barna — deriblant det å gi tukt. Og selv om hun mottar økonomiske bidrag, blir morens økonomiske situasjon ofte forverret etter skilsmissen, mens farens til og med kan forbedre seg. Resultatet blir at et besøk hos far kan være ensbetydende med mange gaver og morsomme opplevelser. Hjemme hos mor må det kanskje spinkes og spares, og man får stadig høre hva man skal gjøre, og hva man ikke får lov til. Dessverre har enkelte ungdommer forlatt sin kristne mor eller far og flyttet til en kanskje mer velstående og ettergivende ikke-troende mor eller far. — Jevnfør Ordspråkene 19: 4.

Hvis du føler deg fristet til å gjøre det, bør du granske ditt syn på verdier. Husk at din Skaper setter det du virkelig trenger — moralsk rettledning og tukt — høyest. Det vil ha større innvirkning på din karakter og din livskvalitet enn noe annet av det foreldrene dine kan gi deg. Tukt er et tegn på ekte kjærlighet. — Se Ordspråkene 4: 13; 13: 24.

Glem heller ikke at Skaperen bare har én norm for hva som er rett, og hva som er galt, uansett hva foreldrene dine gir deg lov til. Tom sier: «Mor prøvde aldri å hindre oss i å besøke far. Men hver fredag når vi drog for å besøke ham, sa hun: ’Glem ikke at dere er kristne, og at Jehova ser det dere gjør.’ Det hjalp meg til å holde fast ved min tro når jeg besøkte far.»

Det kan imidlertid være at du ikke klarer å oppnå din fars eller mors godkjennelse uansett hvor mye du forsøker. Forslagene i denne artikkelen kan hjelpe deg til å bygge en bro mellom deg og din far eller mor. Men ikke gi opp selv om det ser ut til at alle dine anstrengelser er til ingen nytte. Folk forandrer seg. Og du vil i det minste finne tilfredshet i å vite at du har holdt fred, ’så langt det har stått til deg’. Og enda bedre, du vil uansett kunne glede deg over å føle at du har din himmelske Fars godkjennelse. Som Jehova sier i Ordspråkene 27: 11: «Vær klok, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare dem som håner meg.» Når du lydig holder deg til Guds normer og arbeider for å forsøke å legge innsikt for dagen i forholdet til foreldrene dine, vil det glede ham. Og han er en Venn og en Far som du aldri vil bli skilt fra.

[Fotnoter]

[Bilde på side 23]

Det kan være en prøvelse å reise fra den ene av foreldrene for å være sammen med den andre