Hvem har skylden?

«Å BLI full er akseptabelt» for mange i samfunnet, sier Jim Vanderwood i Mohawk Valley edruskapsnemnd i staten New York. Det er dessverre svært få som kan nekte for at det å drikke alkohol, til og med til overmål, er noe som preger deres samfunn.

I årevis har de fleste samfunn tolerert at folk regelmessig nyter alkohol — også i større mengder. Det har oppmuntret andre til å anta samme holdning. Som Jim Vanderwood sier: «Se på filmene. Vi har alltid beundret dem som kan drikke andre under bordet og likevel gå ut og være en flott kar. Det blir betraktet som noe som på et vis bygger opp selvaktelsen. Hvordan bekjemper du noe sånt?»

Selv om skylden først og fremst ligger hos dem som forårsaker store personskader ved å kjøre i påvirket tilstand, bærer derfor også samfunnet med sin mangel på faste normer og sin lite likevektige holdning til alkohol en del av skylden.

«Det å drikke alkohol er ikke bare akseptabelt; det blir også forherliget og reklamert for,» sier polititjenestemannen Jim Thompson, som driver forebyggende arbeid. Han sa til Våkn opp!: «Mange idrettsarrangementer er knyttet til alkoholindustrien, for eksempel ølindustrien.» Han bemerket at «de beste reklameinnslagene på TV» under mange idrettsarrangementer «er ølreklame, hvor alle samfunnets lysende stjerner anbefaler det ølet de liker best».

Et føderalt seminar som ble holdt under ledelse av USAs tidligere helsedirektør, C. Everett Koop, ble boikottet av den amerikanske forening av kringkastingsselskaper og av annonsørenes forening. Hvorfor? Fordi seminaret behandlet spørsmålet om alkohol og bilkjøring og spørsmålet om straffskyld. Dr. Patricia Waller, som var ordstyrer for seminarets undervisningspanel, sa: «Faktum er at vi [samfunnet] har skapt dette problemet, og folk er dumme nok til å gi etter for alt det press vi har øvd på dem siden de var gamle nok til å få med seg noe som helst på TV. ’Men vi er ikke ansvarlige [sier samfunnet]. Det er ikke vårt problem.’»

Ung promillekjører i dag — problemdranker i morgen

Gjennom forskjellige kanaler, for eksempel TV, filmer og reklame, blir alkohol forherliget. Dette når fram til de unges lettpåvirkelige sinn med budskapet: ’Du kan drikke alkohol og leve lykkelig alle dine dager.’

«Et gjennomsnittsbarn vil ha sett at det er blitt drukket alkohol, 75 000 ganger på TV før det er gammelt nok til å ha lov til å nyte alkohol selv,» sier dr. T. Radecki i en amerikansk forening som behandler saker som angår TV-vold. Den britiske forskeren Anders Hansen foretok en undersøkelse av hva som ble sendt i den beste sendetiden i TV i Storbritannia, og kom fram til at 71 prosent av fiksjonsprogrammene inneholdt scener hvor det drikkes alkohol. Det var gjennomsnittlig 3,4 slike scener i timen, mens «det svært sjelden ble vist at det å drikke alkohol kan ha helt bestemte følger», for eksempel trafikkulykker og drap, sa Hansen.

Journalisten Colman McCarthy skriver i The Washington Post at reklame og salgskampanjer benytter seg av tidligere idrettsfolk for «å fange barnas oppmerksomhet og fremme den tanke overfor collegestudenter at det å drikke alkohol, og det i store mengder, er nødvendig for å føle sosialt velvære. Budskapet . . . er: Hvis du ikke løfter glasset, er du utenfor».

I Sovjetunionen er promillekjøring et stort nasjonalt problem. Noen tjenestemenn der tviler på at folks drikkevaner kan forandres. «Det ligger i våre russiske røtter,» sa én. Mange betrakter det for øvrig som en form for avkobling. De unge og lett påvirkelige vokser derfor opp i et miljø hvor det drikkes mye alkohol.

Jim Vanderwood forklarer at USA har «en ung drikkekultur. Alkohol — det vil si softball, bowling, det amerikanske fotballmesterskapet, restaurantbesøk. Hvis det er avkobling, er det alkohol, hvis det er alkohol, er det avkobling». Han sier: «Du kan vokse fra dette stadiet hvis du ikke har utløst din avhengighet psykisk, sosiologisk eller fysisk.» Men så advarer han: «En ting vi vet ut fra forskningen, og det er godt dokumentert, er at hvis du begynner å drikke mye alkohol når du er 14, 15 eller 16 år, kan du bli avhengig i løpet av et år. Hvis du gjør det fra begynnelsen av 20-årene, kan du bli avhengig innen noen få år.»

Er det noe rart at den vanligste dødsårsaken blant amerikanere i alderen 16—24 år er trafikkulykker hvor alkohol er inne i bildet? Det er uten tvil også en av de vanligste dødsårsakene i mange andre land. Dr. Waller sier derfor at samvittighetsfulle foreldre som prøver å oppdra barna sine i et hjem som drar dem i retning av edruelighet, blir konfrontert med et normløst samfunn som «drar i den andre» retningen.

En ungdom som drikker alkohol i dag, kan følgelig bli morgendagens kroniske problemdranker. Han vil i mange tilfelle ikke være mottagelig for behandling, og det betyr at han er en alvorlig trussel mot trafikksikkerheten. En 34 år gammel promille-«gjenganger» i USA som hadde gjennomgått et statlig alkoholprogram, gikk på rangel og kjørte deretter varebilen sin på gal side av motorveien. Han kolliderte med en buss som var full av tenåringer, og sendte 27 mennesker — 24 ungdommer og tre voksne — i døden. Det er blitt konstatert at over en fjerdedel av dem som blir dømt for promillekjøring, er tidligere dømt for det samme.

Alkohol — et lovlig narkotikum

Myndighetene i mange land gjør offentligheten oppmerksom på at alkohol er et narkotikum, et lovlig narkotikum. De sidestiller alkohol med andre vanedannende rusmidler.

På et spesielt orienteringsmøte i Det hvite hus erklærte president Bush at promillekjøring er «like ødeleggende som crack, at det rammer like vilkårlig som bandevold, og at det dreper flere ungdommer enn begge deler til sammen». Han fremhevet også at «vi må lære barna våre at alkohol er et narkotikum».

Hvis du ikke har betraktet alkohol som et narkotikum tidligere, er du ikke alene om det. C. Graziano, som arbeider med trafikksikkerhet, sier at mange ikke ser denne sammenhengen, og tilføyer: «Advokater, leger, dommere. Alkohol kan berøre hvem som helst . . . Det er tilgjengelig. Det er så lett å få tak i!» Fordi det i de fleste land er lovlig å drikke alkohol, kan det kjøpes alkohol i forskjellige slags forretninger. Kontrollen er ikke alltid så god.

På grunn av sitt kaloriinnhold er alkohol et næringsmiddel. Men det må også klassifiseres som et narkotikum, fordi det hemmer kroppens sentralnervesystem. I store doser har alkohol en narkotisk virkning på kroppen på samme måte som et barbiturat. Fordi det har den egenskap at det kan forandre sinnsstemningen, reduserer det stress, sier Jim Vanderwood. «Det fjerner hemninger og forandrer tankeprosessen. Du føler at du kan gjøre det bra, når du i virkeligheten ikke kan det.» Her ligger problemet med alkohol og bilkjøring. Som han konkluderer med: «En person med svekkede evner foretar en svekket vurdering av en svak prestasjon.»

Noen som befinner seg i vanskelige situasjoner — skilsmisse, arbeidsløshet, familieproblemer — tyr ofte til alkohol og drikker mye alkohol i et forsøk på å mestre presset og stresset. I denne tilstanden oppfører de seg på en ’irrasjonell, ansvarsløs måte, som innbefatter at de kjører i påvirket tilstand,’ sier publikasjonen Journal of Studies on Alcohol.

En behøver imidlertid ikke å være beruset for at prestasjonsevnen skal bli berørt. Bare ett eller to glass kan svekke en bilførers dømmekraft, med den følge at han blir en trussel for seg selv og andre.

Denne svøpen er virkelig tragisk for samfunnet, som har forgiftet seg selv med en livsfarlig kombinasjon av kommersiell griskhet og en ettergivende holdning til et lovlig, men potensielt farlig stoff. Hvilken trøst er det så for dem som sørger på grunn av denne tragedien? Kan de ha noe virkelig håp?

[Uthevet tekst på side 10]

Tenåringer som drikker mye alkohol, kan bli avhengige på ett år

[Uthevet tekst på side 10]

En behøver ikke å være beruset for at kjøreferdigheten skal bli svekket

[Bilde på side 9]

Det å drikke alkohol blir forherliget, blant annet gjennom fjernsynet