Fargeblindhet — en underlig defekt

FOR et sjokk det var for de nøkterne kvekerne å se John Dalton med knallrøde sokker! Ettersom de var vant til å se ham i dystre, mørke farger — grått, brunt og svart — ble de mildt sagt svært overrasket over hans påkledning. Hva var det som hadde hendt?

Dalton, som ble født i Eaglesfield i England i 1766, beskrev blod som «flaskegrønt» og mente at fargen på et laurbærblad «lignet [rød] segllakk». Ja, Dalton, som ble en berømt kjemiker, led av fargeblindhet, eller mer presist, defekt fargesyn.

For Dalton var rødt nærmest grått og vanskelig å skille fra grønt. Det var derfor ikke rart at en av vennene hans kunne gjøre ham det pek å bytte om sokkene hans og på den måten få ham til å skape oppstyr. Interessant nok kalles fargeblindhet i noen europeiske land for daltonisme.

Finnes over hele verden

Dr. Janet Voke ved City universitet i London anslo i 1980 at over to millioner mennesker i Storbritannia har defekt fargesyn. I noen isolerte samfunn er det relativt få som lider av dette. På Fiji er én av 120 menn fargeblind, mens gjennomsnittlig hver niende mann i Canada har nedsatt evne til å skjelne farger.

Fargesynet er forskjellig fra person til person. Ifølge en alminnelig akseptert teori har du normalt fargesyn hvis tre lysstråler — en rød, en grønn og en blå — som blandes i likt forhold, gir et lys som ser hvitt ut for deg. Hvis de tre lysstrålene blandes i varierende forhold, vil lyset få andre farger, som du normalt vil kunne skjelne.

Men hvis du ikke kan skjelne flere farger enn dem som dannes ved å blande to grunnfarger, slik at du ikke ser noen forskjell når den tredje grunnfargen tilføyes, da avviker din fargeoppfattelse fra det normale. Du har såkalt dikromatisk fargesyn. John Dalton hadde en form for dikromatisk fargesyn som kalles rødblindhet.

Den defekten som de med såkalt monokromatisk fargesyn har, er mer alvorlig. De har ingen evne til å skjelne farger. De har ikke større nytte av et fargefjernsyn enn av et svart-hvitt fjernsyn.

De fleste som er fargeblinde, har såkalt anomal trikromasi. De kan skjelne alle tre grunnfarger, men problemet er at de ikke oppfatter dem alle like godt. Hvis du har anomal trikromasi og stiller på fjernsynsapparatets fargekontroll, utbryter dine «fargenormale» venner med én gang: «Det er altfor rødt», eller: «Det er altfor grønt.»

Årsakene

Hva skyldes slike defekter? The New Encyclopædia Britannica peker først og fremst på «det apparat som gjør at vi kan skjelne bølgelengder». Hvert øye har om lag 130 millioner lysoppfattende celler i netthinnen, men bare sju millioner av dem har med fargesynet å gjøre. Disse lysoppfattende cellene er tappformet og kalles av den grunn for tapper.

Mennesker med normalt fargesyn har tre forskjellige slags tapper. En gruppe tapper har størst følsomhet for lys med store bølgelengder (rødt). En annen gruppe har størst følsomhet for lys med middels bølgelengder (grønt), mens resten reagerer best på lys med små bølgelengder (blått). Hvis en gruppe tapper helt mangler eller ikke reagerer normalt på lys med «sin» bølgelengde, oppstår det et problem. Hvis du for eksempel ikke oppfatter rødt normalt, vil du merke svært liten fargeforandring når tomatene modnes og går fra grønt via oransje til rødt.

En skade på synsnerven som rammer de impulsene som sendes til hjernen, kan også gi fargeblindhet. Ja, til og med visse medikamenter, slik som en bestemt type tabletter mot malaria, kan forstyrre fargeoppfattelsen. Noen p-piller skal kunne forstyrre oppfattelsen av blått, grønt og gult. I boken Colour Vision Testing har dr. Voke tatt med både tobakk og alkohol på en liste over årsaker til varig rød-grønnblindhet.

Aldringsprosessen påvirker også fargesynet, spesielt følsomheten for blått lys. Forskeren R. Lakowski sier at evnen til å skjelne farger er på topp mellom puberteten og 35-årsalderen. Deretter svekkes denne evnen gradvis, spesielt etter at man er blitt 60 år.

Selv om man kan få nedsatt fargesyn senere i livet, er de fleste fargeblinde født med denne defekten. Hva kommer det av?

’Som bestefar, så dattersønn’

Normalt fargesyn er en gave. Når tappene fungerer normalt og synsnerven trofast overfører de kodede signalene til hjernen, kan du se i alle farger. «Det trenede menneskeøye kan skjelne hele 150 farger,» står det i boken How Animals See. «Mange dyr . . . ser sannsynligvis ikke farger slik som vi. Men for dem er dette normalt og ingen defekt,» sier The World Book Encyclopedia.

Hvis du alltid har hatt nedsatt fargesyn, er det ingen tvil om at du har arvet det. Fra hvem? Health and Disease beskriver fargeblindhet som en «kjønnsbundet» genetisk forstyrrelse som «nedarves gjennom kvinner. Vanligvis kommer den til uttrykk hos menn, men den kan hoppe over én eller flere generasjoner». Derfor kan det ofte sies: ’Som bestefar, så dattersønn.’

Hvordan stilles diagnosen?

Har du mistanke om at et eller flere av barna dine er fargeblinde? «Hvis du legger merke til at ditt fem—seks år gamle barn ikke kan bestemme farger; hvis det tar på seg sokker som ikke hører sammen; eller hvis det ikke velger rett fargeblyant fra fargeskrinet når du ber det om å velge en bestemt farge, da bør du få fargesynet undersøkt», ifølge boken Childcraft. Hvordan?

En av de vanligste måter å undersøke fargesynet på er å benytte Ishiharas test. Den som undersøker, viser barnet en rekke tavler som er oppbygd som mønstre av flekker i mange forskjellige farger. Flekkene danner mønstre og tall som kan skjelnes av alle med normalt fargesyn. Barnet skal si hvilket mønster eller tall det ser. Et barn som er rødblindt, ser tallet «6» når det ser en bestemt tavle; et barn som er grønnblindt, ser tallet «9». Hvis det hadde sett «96», hadde det hatt normalt fargesyn, ifølge den delen av fargetesten.

I dag brukes det mer og mer farger i undervisningsmateriell for barn. Det gjør det spesielt viktig å vite om barnets fargesyn er normalt. Men ettersom arvelig fargeblindhet fremdeles er umulig å helbrede, er det naturlig å spørre om det er noe annet man kan gjøre.

Forsiktighetsregler

Hazel Rossotti, forfatteren av boken Colour, anbefaler for det første at diagnosen stilles så tidlig som mulig. Da kan det fargeblinde barnet «bli gjort oppmerksom på situasjoner som sannsynligvis vil skape forvirring, og det kan læres opp til, så sant det er mulig, å legge merke til andre ting enn farger, som det jo ikke kan stole på».

Du kan lære ditt fargeblinde barn å forstå betydningen av trafikklysene. Selv om barnet kanskje kan skille det røde stopplyset fra det grønne «gå»-lyset på grunnlag av lysenes innbyrdes plassering, bør du også lære det å legge merke til forskjellen i lysstyrke mellom hvert lys. Når barnet ditt er ute på egen hånd, vil det selv i mørket om kvelden kunne tyde signalene.

Hvis du er fargeblind, er det således fornuftig å unngå å sette din lit til bare fargene. Du kan utnytte hjernens evne til å kompensere for nedsatt fargesyn ved å legge merke til ikke bare en gjenstands lysstyrke, men også dens plassering og form. Nøl ikke med å spørre dine fargenormale venner og slektninger om hjelp.

Når du skal avgjøre slike viktige spørsmål som hva slags arbeid du skal ta deg, vil det være forstandig å ta i betraktning de ulempene som defekt fargesyn gir. I noen yrker er det en stor ulempe å være fargeblind. Det gjelder kjemikere, farmasøyter, trykkere som driver med fargetrykk, og fotografer. Godt fargesyn er viktig når tannleger skal tilpasse kunstige tenner til pasientens egne. For slaktere og for dem som arbeider i restaurantbransjen, kan godt fargesyn være en hjelp til å vurdere om maten holder på å bli bedervet. Nedsatt eller manglende fargesyn kan gjøre det vanskeligere for leger og sykepleiere å bestemme en pasients helsetilstand.

Alle som har normalt syn, har et stort aktivum. Hvis du har defekt fargesyn, bør du være spesielt forsiktig. Du bør for eksempel være klar over at unødvendig medikamentinntak, inntak av store mengder alkohol og bruk av tobakk kan forringe fargesynet ytterligere. Hvis du har normalt fargesyn, har du en gave av uvurderlig verdi.