Lotteri — hvem vinner? Hvem taper?
DET viktigste argumentet for statlige lotterier er at de innbringer staten millionbeløp, penger som ellers trolig ville komme inn bare ved at skatter og avgifter ble hevet. ’Og så lett som det er!’ sier de som støtter ordningen. Det er som en avgift som ingen er nødt til å betale; det er frivillig. Folk er faktisk ivrige etter å betale; de står i kø for å betale!
Hva går så noen av motargumentene ut på?
Ett av dem er at lotterireklamen ofte er lite opplysende eller rett og slett er direkte villedende. Den fremmer den tanke at du kommer til å vinne. Typisk er en kanadisk lotterireklame som lyder: «Vi gjør det lett å . . . VINNE!»
Men hvor lett er det å vinne? Alie deltar i et tysk lotteri. Reklamen påstår: «Dine vinnersjanser er utrolige.» Men Alie sier: «Jeg har spilt i lotteriet i ti år og har aldri vunnet noe som helst. Og jeg kjenner ingen andre som har vunnet noe heller.»
For hver stor vinner er det millioner som Alie, tapere som bruker penger uke etter uke, år etter år, men som ikke får noe igjen. I USA utgjør de som vinner en million dollar, 0,000008 prosent av landets 97 millioner lotterispillere.
Sjansen for å vinne en toppgevinst er ikke bare én til en million (som omtrent er sannsynligheten for å bli truffet av lynet); den kan være én til mange millioner. Da det for eksempel ble klart at flere spilte jo større gevinsten var, ble sjansen for å vinne New York Lotto redusert betraktelig. Den var ikke lenger én til seks millioner, men én til 12,9 millioner!
Det er ikke noe rart at folk beskylder lotterier for å utnytte kjøpere som ikke er påpasselige, og som glemmer hvor uendelig liten vinnersjansen er. Dr. Valerie Lorenz, lederen for det amerikanske senter for patologisk gambling, sier rett og slett at ’lotteri er et stort lureri, for vinnersjansen er uhyre liten’.
Og hvis en skulle vinne, er det ikke alltid sikkert at en får hele gevinsten. I USA er det slik at en som vinner en million dollar, må betale skatt av det, og deretter får han 35 000 dollar hvert år i 20 år. Det vil si 700 000 dollar, som ytterligere reduseres i verdi på grunn av inflasjonen i løpet av de 20 årene.
Virkningen på de fattige
Kritikken går også ut på at de som bruker store penger på lotteri, er fattige mennesker, de som har dårligst råd til det. De som driver lotteriene, hevder at det ikke er sant, at undersøkelser viser at lotteri er mer populært blant dem som har middels inntekt. De sier at det er frivillig å delta i lotteriene; ingen tvinges til å spille. Men i reklamen appellerer de bevisst til spillernes ønsker, og mange er fattige. En kasserer i en kiosk i Florida sa: «Vi har en fast gruppe her som vi ser hver uke. Noen kjøper ti kuponger hver dag. Noen kjøper 100 hver uke. De har ikke penger til mat, men de spiller ’lotto’.»
I noen mindre industrialiserte land er situasjonen ofte enda verre. Myndighetene i Indonesia vurderte nylig sin fotballtipping, Porkas, på nytt da mediene meldte at hele landsbyer var blitt «porkasgale». Bladet Asiaweek skrev: «[Indonesiske] aviser var fulle av skremmende historier: menn slo sin kone eller barna; barn stjal penger fra foreldrene; barn brukte surt ervervede penger som skulle dekke skoleutgifter — alt gikk til Porkas.»
Siden lotteriene raskt får større og større utbredelse verden over, er det stadig flere mennesker som begynner å spille. Noen, ikke bare de fattige, blir spillegale, helt avhengig av å spille i lotteri. Arnie Wexler, lederen for rådet for spillegalskap i New Jersey i USA, sier: «Lovgiverne tror at de har funnet en smertefri, lett måte å skaffe penger på, mens de i virkeligheten ødelegger mange familier, mye forretningsvirksomhet, mange mennesker og mange liv.»
Et spørsmål om verdier
En annen viktig ting som mange er opptatt av, er at statlige lotterier har forandret folks holdning til det å spille. Statlige lotterier i USA, for eksempel «Play 3» og «Lucky Numbers», frister med en vinnersjanse på én til 1000, men gir tilbake bare rundt 50 prosent i pengegevinster. Før staten kom inn i bildet, var spillet «forkastelig», et ulovlig svindelforetagende, en last. Nå blir det samme spillet kalt underholdning, moro, en samfunnsplikt!
En viktig forskjell mellom ulovlige spill og statlige lotterier er selvfølgelig det at overskuddet i statlige spill går til statlige prosjekter istedenfor at det havner i lommen på kriminelle. Men det er mange som bekymrer seg over den virkning lotteri har på de etiske verdiene i det samfunnet som det heter seg at det er til gagn for.
Det er fordi lotteri gir næring til forhåpningen om og tilbøyeligheten til å ønske å bli rik uten å anstrenge seg. Paul Dworin, redaktøren i Gaming and Wagering Business, sa: «Før sa staten at hvis du arbeider hardt, så vil det gå deg vel. Nå sier den: ’Kjøp et lodd, så blir du millionær.’ Det er et merkelig budskap fra en stat.» Og George Will skrev i Newsweek: «Jo mer folk tror på betydningen av hell, tilfeldigheter eller skjebnen, jo mindre tror de på betydningen av slike strenge dyder som arbeidsomhet, nøysomhet, flid, iherdighet og det å utsette tilfredsstillelse.»
Et annet prinsipp, som er sentralt i menneskesamfunnet, er dette: Ingen bør prøve å dra fordel av andres ulykke. Men de som driver lotteri, oppmuntrer til det syn at det er riktig å utnytte andres tap og glede seg over det. En slik tankegang er egoistisk og vitner om forakt for Bibelens formaning: «Du skal elske din neste som deg selv.» — Matteus 22: 39.
Til tross for de mange kritiske røstene fortsetter lotteriene å øke dramatisk i popularitet verden over. En som var på besøk i Vest-Afrika, la merke til hundrevis av mennesker som samlet seg rundt en bygning hvor et statlig lotteri holdt til. «Hvorfor kaster alle disse menneskene bort pengene sine på lotteriet, enda de er fattige?» spurte han en av dem som bodde der.
«Kjære venn, de spiller i lotteriet fordi det gir dem håp,» var svaret. «For mange av dem er det det eneste håpet de har i livet.»
Men er det å vinne i lotteriet egentlig et håp? Det er i langt høyere grad en illusjon, en usannsynlig drøm. En samvittighetsfull kristen vil så visst ikke sløse bort tid og ressurser på forgjeves å trakte etter rikdom ved å spille om penger. Så mye bedre det er å følge apostelen Paulus’ råd! Han skrev at de kloke «ikke [må] sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud. Han gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem». — 1. Timoteus 6: 17.
[Uthevet tekst på side 8]
«Lovgiverne tror at de har funnet en smertefri, lett måte å skaffe penger på, mens de i virkeligheten ødelegger mange familier, mye forretningsvirksomhet, mange mennesker og mange liv»
[Ramme på side 9]
De beste tips til spillere
«Det finnes ikke noe kaldere smil enn smilet til en bookmaker som hilser på en klient som har vunnet. . . . Det er sjelden en bookmaker hindrer en gambler i å vedde fordi klienten taper for mye. . . . Husk også at suksessrike gamblere er like sjeldne som fattige bookmakere.» — Graham Rock, London-avisen The Times.
«Den garanterte gevinsten på 45 millioner dollar i kveldens lottotrekning er den største i staten New Yorks historie. Men sjansen for å vinne den for en innsats på én dollar er én til 12 913 582.» — The New York Times.
«En tåpe og pengene hans skiller snart lag.» Ordtak siden 1500-tallet. — Familiar Quotations av John Bartlett.
«Gambler, ikke gled deg; den som vinner i dag, taper i morgen.» — Et spansk ordtak.