Vi betrakter verden
Stevne i Moçambique
Etter at Jehovas vitners virksomhet har vært forbudt i Moçambique i mange år, er vitnene glade for at myndighetene nå gir dem større religionsfrihet. Det fire dagers områdestevnet med temaet «Det rene språk» ble nylig holdt på Costa do Sol stadion i hovedstaden, Maputo. Maputo-avisen Tempo fortalte i en reportasje fra stevnet at det var omkring 6000 til stede da stevnet begynte. Talene ble holdt på portugisisk og tsonga. Tempo legger til at stevnets formål var å «styrke den kristne enhet til tross for språkforskjeller som har skapt splittelse blant menneskene». Artikkelen forteller at Jehovas vitner arbeider mot dette målet i internasjonal sammenheng uten å ta hensyn til «nasjonalitet, rase, utdannelse og sosial status».
Hungersnød, men ingen matmangel
«Verdensbankens undersøkelser viser at hungersnøden har tiltatt de siste årene, spesielt i Latin-Amerika,» sa den franske økonomen Jacques Chonchol på et seminar i São Paulo i Brasil. Selv om temaet for seminaret var «Hungersnød — 1990-årenes utfordring», ble det ikke uttrykt mye håp for de 1,1 milliarder menneskene jorden over som regnes for å være underernært. «Eksperter garanterer at problemet ikke skyldes matmangel,» forteller avisen O Estado de S. Paulo. «Verden produserer nok mat til å dekke behovene til de 5,3 milliarder menneskene her. Men folk har ikke midler til å kjøpe mat.» Hvorfor ikke? Hungersnøden skal ha tiltatt som en følge av nedskjæringer i sosiale hjelpeprogrammer på grunn av internasjonale gjeldsforhandlinger. En annen grunn, ifølge Chonchol, er at «hungersnøden ble verre i takt med urbaniseringen».
Røykende politikere
Myndighetene i Mexico vedtok for en stund siden et lovforslag som skal beskytte ikke-røykere. Ifølge det latinamerikanske bladet Visión er det nå forbudt å røyke på biblioteker, helsesentre, kinoer, offentlige kontorer og offentlige transportmidler. Restauranter og kafeteriaer er pålagt å ha røykfrie soner. De som ikke følger loven, kan få bøter på opptil 180 kroner. Visión bemerker imidlertid at «loven ikke gjelder i senatet og deputertkammeret (de lovgivende forsamlingene som vedtok loven), for de meksikanske politikerne klarer ikke å la være å røyke i arbeidstiden».
Bo sammen?
Ifølge Paris-avisen Le Monde blir det inngått stadig færre ekteskap i Frankrike. De siste 20 årene har det vært en tendens til at stadig flere par velger å bo sammen uten å være gift. Et fransk institutt for demografiske studier forteller at minst halvparten av dem som gifter seg, allerede har bodd sammen før ekteskapet, og noen har levd slik i flere år. Mange par tror kanskje at mulighetene for å få et lykkelig ekteskap øker hvis de bor sammen før de gifter seg, men kjensgjerningene viser noe annet. Le Monde sier at «det å bo sammen før ekteskapet ikke styrker de ekteskapelige bånd», og at slike «ekteskap viser seg å være svakere i og med at de oftere ender med separasjon». Statistikker viser at det er vanligere at par som har bodd sammen før ekteskapet, blir skilt, enn at par som ikke har bodd sammen, blir skilt.
Passive barn
Ifølge en utredning om ungdommer som den japanske regjeringen offentliggjorde i 1990, har over halvparten av alle japanske barn mellom 10 og 15 år sitt eget TV-apparat og egne TV-spill, og en tredjedel av dem har sitt eget telefonapparat. De fleste unge tilbringer fritiden innendørs, hvor de ser på TV, leser tegneserier eller spiller videospill, i stedet for å være ute. Utredningen setter barnas passiviserende gjøremål innendørs i sammenheng med deres begrensede evne til å omgås andre, deriblant familien sin, og det at de ikke deltar i arrangementer sammen med andre. Ifølge undersøkelsen sa omkring 90 prosent av de japanske barna at de ikke var i stand til å uttrykke sine dypeste tanker og følelser.
Utskjæringer i frø
Et frø blir nå anvendt som råmateriale til produksjon av knapper, smykker og små figurer til kommersielt bruk. Noen produkter er allerede blitt masseprodusert for å tilfredsstille etterspørselen til klesfabrikanter. Det aktuelle frøet, som er på størrelse med en golfball, kommer fra elfenbeinspalmen, som vokser i skogene i Ecuador. Bladet National Geographic sier at dette «markerer et comeback for frøene til elfenbeinspalmen, som man brukte til å lage knapper av inntil 1930-årene, da man stort sett gikk over til å bruke plast». Forskere har på oppdrag av Conservation International funnet bevis for at man i Sør-Amerika laget utskjæringer i disse frøene så langt tilbake som for 250 år siden. Ifølge National Geographic kan frøene «også være en erstatning for elfenbein, som nå er forbudt i internasjonal handel».
Smugling av fugler
Verdens Naturfond rapporterer at «minst 225 000 fugler til en verdi av 50 millioner dollar [nesten 300 millioner kroner] enten blir smuglet eller importert ved hjelp av falske papirer hvert år». Papegøyer blir for eksempel fanget av lokalbefolkningen i jungelen i Afrika, Indonesia, Mexico og Sør-Amerika og solgt for noen få dollar. «Når fuglene kommer fram til nordamerikanske eller europeiske kjøpere, har noen fugler, for eksempel de store keiseramasonene fra Dominica i Det karibiske havet, kommet opp i en salgspris på 100 000 dollar [nesten 600 000 kroner] pr. stykk,» forteller The Wall Street Journal. Mange papegøyearter sies å stå i fare for å bli utryddet i vill tilstand. Man antar at omkring 90 prosent av fuglene som blir smuglet, «dør under transporten på grunn av gal fôring eller elendige forhold».
AIDS i Asia
I februar 1990 var det rapportert om rundt 2000 AIDS-offer i Asia. En rapport som nylig ble utgitt av De forente nasjoner, sier imidlertid at WHO (Verdens helseorganisasjon) anslår at til sammen 500 000 mennesker i Asia nå er smittet av HIV-viruset. Ifølge bladet Asiaweek «har FN nettopp rapportert at antallet AIDS-tilfelle i Asia vil øke drastisk». WHO anbefaler informasjonskampanjer og bedre utdannelse for å bøte på problemet.
En stamme av rottefangere
Bønder i delstaten Tamil Nadu i India har prøvd å bruke kjemikalier, pesticider og lokkemat for å få bukt med rotteplagen. Bladet India Today forteller at bøndene leide folk fra Irula-stammen til å gjøre jobben etter at de selv hadde mislykkes. I løpet av det første året fanget irulaene omkring 140 000 rotter i et område på 160 kvadratkilometer. De «bruker ikke pesticider, men metodene deres bygger på kjennskap til rottenes oppførsel». De fanger rottene i gangene deres ved å sperre utgangene. Fordi irulaene er i stand til å fange så mange rotter, undersøker de nå muligheten for å bruke rottekjøtt til kylling- og fiskefôr og for å bearbeide rotteskinnet til brukbart lær. India Today sier at «eksperimentet er et avgjørende bevis for at folkene fra Irula-stammen har den sikreste fremgangsmåten» og også en kostnadseffektiv måte å få bukt med rotteplagen på.
Korallene dør av varme
«Det første beviset på en global temperaturøkning kan være blekingen av korallene,» sier Ernest Williams ved Puerto Rico universitet. Den økte temperaturen i sjøen gjør at korallene støter vekk de mikroskopiske algene som de selv lever av. Det etterlater hvite flekker på korallrevene, og dette er opphavet til uttrykket «bleking». «Korallen blir svak og stopper å formere seg uten samarbeidet med denne algen.» Man har sett flekkete og sykelige korallrev mange steder, deriblant ved Bahamas, Bermuda, Florida, Hawaii, Jamaica, Okinawa og Puerto Rico. Avisen The Toronto Star sa at 1980-årene var det varmeste tiåret i løpet av de siste hundre årene, og at «mange klimaeksperter forutsier at temperaturen vil fortsette å øke med flere grader i det neste århundret» og dermed fortsatt være en trussel mot korallrevene.
Spansktalende katolikker forlater kirken
Bladet Hispanic forteller at nesten en million spansktalende i USA har forlatt den katolske kirke i løpet av de siste 15 år. «Hvert år øker antallet med mellom 60 000 og 100 000.» Ifølge en undersøkelse som ble foretatt for en hjelpebiskop i San Francisco erkebispedømme, søker spansktalende som tidligere har vært katolikker, «et dypere engasjement med hensyn til troen og Bibelen». En katolsk prest som kommenterte problemet, sa at «vi må se på den katolske kirke som det den er, en stor institusjon som har en fastlagt måte å gjøre tingene på. Det er svært vanskelig å få en stor institusjon til å gjøre tingene på en ny måte». Artikkelen sa: «Det er lett å forsvinne i mengden i et typisk katolsk sogn med 4000 familier.» På den annen side «er det like lett å føle seg ønsket og anerkjent i en uformell [ikke-katolsk] menighet med bare 200 familier».