Korallrevene dør — har menneskene skylden?

VED det internasjonale symposium om korallrev i 1992 kom det fram at menneskene direkte eller indirekte er skyld i at mellom fem og ti prosent av verdens levende korallrev har dødd, og at ytterligere 60 prosent kan gå tapt i løpet av de neste 20 til 40 årene. Ifølge Clive Wilkinson ved det australske havforskningsinstitutt er det bare rev i avsidesliggende områder som er noenlunde friske. Avisen USA Today skrev at de områdene som har skadede «rev, blant annet innbefatter Japan, Taiwan, Filippinene, Indonesia, Singapore, Sri Lanka og India i Asia; Kenya, Tanzania, Mosambik og Madagaskar i Afrika og Den dominikanske republikken, Haiti, Cuba, Jamaica, Trinidad og Tobago og Florida i Amerika. Årsakene til nedbrytingen varierer, men stor befolkningstetthet og sterk utbygging langs kysten er faktorer som går igjen overalt».

Korallrev trives vanligvis når temperaturen i havet er på mellom 25 og 29 grader celsius, alt etter hvor revet ligger. Men dette er et snevert temperaturområde; det skal ikke store temperaturvariasjonen til før korallene begynner å dø. En økning på én eller to grader over den normale maksimumstemperaturen om sommeren kan ha dødbringende virkninger. Man kan riktignok peke på flere forskjellige årsaker til avfarging og død i avgrensede områder, men sett på verdensbasis mener mange forskere at en felles årsak kan være den globale oppvarmingen. Tidsskriftet Scientific American skrev følgende om denne konklusjonen: «Meldingene i 1987 om avfarging av koraller kom samtidig med at bekymringen for den globale oppvarmingen tiltok. Det var derfor ikke overraskende at noen forskere og andre iakttagere trakk den slutning at korallrevene fungerer som kanarifuglen i kullgruven — det første varsel om en økning i havtemperaturen verden over. Selv om det ser ut til at økt havtemperatur lokalt har forårsaket avfarging, kan vi ennå ikke med sikkerhet sette denne effekten i forbindelse med den globale oppvarmingen.»

Tidsskriftet U.S.News & World Report sa: «Nye undersøkelser i Karibia støtter hypotesen om at unormalt høy havtemperatur utløste utbruddene nylig.» Thomas J. Goreau, som er leder for den globale korallrevalliansen, trakk en pessimistisk sammenligning mellom korallrevenes situasjon og avskogingen i Amazonas. «Det vil fortsatt være noen regnskoger igjen om 50 år,» sa han, «men med den takten korallrevene dør i nå, vil de ikke på langt nær vare så lenge.»

Ødelagt verden over — mange årsaker

Langs Mellom-Amerikas stillehavskyst døde oppimot 95 prosent av korallene i 1983. En lignende, men ikke fullt så ødeleggende avfarging fant sted på samme tid i de sentrale og vestlige delene av Stillehavet. Deler av Det store barriererevet utenfor Australia og også områder i Stillehavet og Indiahavet ble rammet av alvorlig avfarging. Thailand, Indonesia og Galápagosøyene ble også skadelidende. Deretter inntraff det omfattende avfarging ved Bahamas, Colombia, Jamaica, Puerto Rico og de sørlige delene av Texas og Florida.

Ødeleggelsen av revene begynte å anta form av et verdensomfattende mønster. Tidsskriftet Natural History uttalte: «I den forholdsvis korte tiden man har studert korallrevenes økosystemer, er det aldri blitt iakttatt avfarging i et slikt omfang som det vi nå ser. Peter Glynn, som er biolog ved Miami universitet, har undersøkt 400 år gamle koraller i det sterkt avfargede østlige Stillehavet og har ikke funnet tegn på lignende katastrofer før i tiden. Den alvorlige avfargingen tyder på at den generelle oppvarmingen i 1980-årene kan ha hatt en drastisk innvirkning på korallrevene. Den kan også si noe om den framtid revene har dersom drivhuseffekten fører til enda høyere temperaturer. Dessverre er det så godt som sikkert at den globale oppvarmingen og svekkelsen av miljøet vil fortsette og bli enda mer alvorlig, noe som vil føre til at avfarging vil inntreffe oftere og oftere verden over.»

U.S.News & World Report påpekte en annen mulig årsak: «Uttynningen av ozonlaget, som skjermer levende skapninger mot skadelig ultrafiolett stråling, kan også ha noe av skylden for at det nylig har begynt å gå nedover med revene.»

I kystområdene, hvor over halvparten av verdens befolkning bor, har menneskenes uansvarlighet vært en alvorlig stressfaktor for korallrevene. En undersøkelse som den internasjonale naturvernunionen og FNs miljøvernprogram har foretatt, viser at mennesker har skadet eller ødelagt betydelige revområder i 93 land. I mange utviklingsområder blir urenset kloakk sendt rett ut i havet, slik at det blir forurenset.

Mangrovetrær, som kan overleve i saltvann og filtrerer urenheter, blir hogd ned og brukt til tømmer og brensel. Korallrev blir brutt i stykker og brukt som byggematerialer. På Sri Lanka og i India er store stykker av korallrev blitt malt opp og brukt som sement. Store og små skip ankrer opp på rev eller går på grunn på dem, slik at de blir knust.

Tidsskriftet National Geographic beskrev hva som skjer i naturparken John Pennekamp Coral Reef State Park i Florida: «Båtene deres forurenser vannet og alt som er i det, med oljeprodukter og kloakk. Båtførere med manglende ferdigheter går rett på revene. De forsøpler havet med plastbegre, aluminiumsbokser, plastposer, flasker og milevis med sammenfiltrede fiskesnører. Dette søplet forsvinner ikke — det er i praksis uforgjengelig.»

[Bilderettigheter på side 16]

Gjengitt med tillatelse av Australian Public Relations

[Bilderettigheter på side 17]

Gjengitt med tillatelse av Bahamas Ministry of Tourism