Et kolerautbrudd — dagboknotater fra Vest-Afrika

Av Våkn opp!s medarbeider i Vest-Afrika

DESEMBER: En eldre kvinne var den første som ble rammet. Det første symptomet var diaré med tynne og hyppige avføringer. Deretter fulgte oppkast, magekramper og kortpustethet. Huden ble skrukkete og øynene innsunkne. Etter 48 timer var hun død.

Neste dag ble en annen person i samme hus angrepet, og så én til. Deretter ble noen av naboene syke. Den samme sykdommen dukket også opp i flere landsbyer i nærheten. Forløpet var det samme — diaré og oppkast — og en tredjedel av pasientene døde.

Pasteurinstituttet undersøkte avføringsprøver og bekreftet legenes verste mistanker. Det dreide seg om en sykdom som har herjet blant 93 nasjoner i de siste 25 årene, en sykdom som medfører så høy dødelighet at selve navnet — kolera — vekker gru.

Jeg var vitne til noen av de dramatiske hendelsene som fant sted da denne forferdelige sykdommen brøt ut i hovedstaden i et land i Vest-Afrika. Nedenfor følger noen dagboknotater fra det året dette skjedde.

’Ingen grunn til frykt’

13. februar: Mens ryktene svirrer mer og mer, kommer en avis med førstesideoppslaget: «Diaré: 70 døde, men krisen er over». Artikkelen forsikrer leserne om at «det er ingen grunn til å frykte et kolerautbrudd».

25. april: Jeg spør dr. L. Bakka,a som er barnelege og leder for landets organisasjon til bekjempelse av diarésykdommer, om de hårdnakkete koleraryktene er sanne. «De er sanne,» sier han. «Det er kolera, og den er utbredt. Av 13 distrikter har ti kolera.»

Jeg stiller spørsmål om massevaksinering. «Vi kommer ikke til å vaksinere folk,» sier han. «Det bidrar ikke i særlig grad til å forhindre en epidemi eller bringe den under kontroll. De vaksinene vi har, virker bare fra tre til seks måneder.»

«Vil du si at vaksinene er uten betydning når det gjelder å bekjempe et utbrudd?» spør jeg.

«Nei, det er Verdens helseorganisasjon som sier det.»

«Er du blitt vaksinert?»

«Nei. Og jeg har vært i mange distrikter hvor det er kolera, og jeg har behandlet mange kolerapasienter.»

Bakka forklarer at kolera forårsakes av en bestemt bakterietype, vibrio cholerae, som kommer inn i kroppen gjennom infisert mat eller vann. Disse bakteriene samler seg i tarmene, hvor de formerer seg og danner et giftig stoff som forårsaker diaré og brekninger. Hvis folk ikke vasker hendene, kan bakteriene bli overført til drikkevann eller matvarer — og sykdommen sprer seg.

Legen peker på munnen. «Det som betyr noe, er det som kommer inn her,» sier han. «Du kan spise kolera, og du kan drikke kolera.»

Er det sannsynlig at sykdommen vil slå til i hovedstaden? «Det har den allerede gjort,» sier Bakka. «Vi har lagt inn fem pasienter på sykehuset i dag.»

7. mai: Det overfylte sykehuset er dårlig rustet til å bekjempe en koleraepidemi. Kolerapasientene er blitt isolert i en stor sal med betonggulv og en enkelt vifte i taket. Toalettene er så langt vekk at de ikke kan benyttes, og ekskrementene samles derfor opp i bekkener og plastbøtter og desinfiseres før tømming. Det er nå 12 pasienter der — menn, kvinner og to barn. Alle ser medtatte og elendige ut.

De syke ligger på trebenker. Det finnes ingen senger eller enkeltrom, og sykehuset serverer ingen måltider. Men ingen beklager seg. Disse utmagrede og inntørkede pasientene tilbys liv, liv ved hjelp av énliters plastposer som er merket «Ringers løsning», og som gis intravenøst.

Jeg får vite at koleraens drepende virkning skyldes dehydrering eller uttørring. Når kroppen mister viktige kroppsvæsker og salter gjennom oppkast og diaré, tørker den inn og dør. Tilførselen av Ringers løsning erstatter væsketapet og opprettholder væskemengden inntil diareen og brekningene opphører. Det skjer vanligvis i løpet av noen dager. Medikamentet tetrasyklin dreper kolerabakteriene og fremskynder helbredelsen.

Nyheten røpes

29. mai: En britisk radiosending røper at mellom 300 og 600 personer er døde av kolera rundt omkring i landet. Jeg kjente en av dem, en liten gutt. Da faren hans gikk på arbeid, lekte sønnen glad og fornøyd. Da faren kom hjem om kvelden, var gutten død.

Denne ettermiddagen blir det besluttet ved Jehovas vitners lokale avdelingskontor at det skal sendes brev til alle landets menigheter om hvordan man kan beskytte seg mot sykdommen.

2. juni: Senger dekket med plastfolie er nå blitt flyttet inn på kolera-avdelingen. Det kommer 12 nye pasienter hver dag. De som er i sjokktilstand og ikke klarer å drikke en oppløsning med rehydreringssalter (ORS, orale rehydreringssalter), får Ringers løsning intravenøst, ofte tre—fire liter i løpet av den første timen.b Etter et par dager blir de utskrevet. De som er lettest angrepet, får saltoppløsning å drikke og blir sendt hjem etter noen timer.

Store mengder med Ringers løsning og ORS-pakninger strømmer inn og blir raskt ekspedert til helsesentrene ute i distriktene, hvor behovet for tiden er større enn i byen. Over 600 000 pakker med rehydreringssalter er allerede blitt distribuert. Myndighetene skaffer til veie transportmidler, slik at helsepersonell og forsyninger kan fraktes dit hvor det trengs. Gjennom radioprogrammer og brosjyrer blir befolkningen orientert om hvordan de kan unngå å pådra seg sykdommen, og hva de skal gjøre hvis symptomene melder seg. Høyttalerbiler kjører omkring i hovedstaden med det samme budskapet.

10. juni: Antall pasienter på kolera-avdelingen kommer opp i 71. Avdelingen er nå bemannet med 15 sykepleiere. Slektninger av pasientene samarbeider med dem i omsorgen for de syke. Salen er full — det ligger to i hver seng. Noen pasienter ligger på gulvet.

Folk kommer med sine syke på ryggen. Noen har gått mange kilometer og er fullstendig tilgriset med avføring. Øynene deres trygler: ’Kan du redde barnet mitt . . . broren min . . . moren min?’

21. juni: En pressemelding lyder: «Helsedirektoratet . . . ønsker å forsikre allmennheten om at det ikke er noen grunn til engstelse eller panikk.» Men folk er engstelige. Det blir sagt at noen hamstrer Ringers løsning. Drosjesjåfører tar skyhøye priser for å frakte kolerapasienter til sykehus — hvis de i det hele tatt vil kjøre dem. Barn som passerer koleraklinikken på vei til skolen, holder seg for munnen og nesen. Noen mennesker er uforstandige nok til å ta daglige doser med tetrasyklin i håp om at det skal virke forebyggende.

Jeg snakker med Alafia, en sykepleierelev på sykehuset. Hun er tydelig oppskaket. «En av kokkene på elevhjemmet vårt har fått kolera!» sier hun. «Noen sykepleiere tar ferie for å unngå befatning med kolerautbruddet.»

Men ikke alle lar seg avskrekke fra å hjelpe til. Susan Johnson er avdelingssykepleier på en av koleraklinikkene. Hun er vanligvis blid og vennlig, men i dag er hun preget av alle påkjenningene. Idet jeg kommer inn på avdelingen, tar en slektning av en av pasientene et pappbeger og dypper det i en krukke med rent vann. «Ta ikke hendene dine nedi der!» roper Susan iltert. «Det er gjennom infisert vann denne sykdommen sprer seg!» Hun ser på meg og sier oppgitt: «De begriper ingen ting.»

Kampen fortsetter

1. september: Det opplyses nå fra offisielt hold at det rundt omkring i landet har vært 10 200 tilfelle av sykdommen og 796 dødsfall. De fleste dødsfallene har inntruffet når de syke ikke har fått medisinsk behandling, eller når de ikke har fått den i tide.

Av de 3341 pasientene som har vært innlagt på klinikkene her, har det bare vært ett dødsfall pr. 93 syke. De fleste av dem som døde, var allerede døende da de ble innlagt. Noen av dem var bevisstløse på grunn av uttørring. På dette stadium blir blodet tykt og svart, og årene faller sammen. I nødsfall blir Ringers løsning sprøytet direkte inn i halsvenen eller lårarterien.

30. desember: Epidemien har kulminert. Rundt regnet 14 000 mennesker har vært syke, og 1213 har dødd. Situasjonen er meningsløs. Legene vet hva som forårsaker kolera, hvordan sykdommen sprer seg, og hvordan de angrepnes liv kan reddes. Men koleraen er langtfra utryddet. Menneskenes hjelpeløshet overfor slike epidemier bekrefter på en dramatisk måte Jesu forutsigelse om at «pest» skulle være et kjennetegn på de «siste dager». — Lukas 21: 11; 2. Timoteus 3: 1—5.

Jeg viste dr. S. Harding, en av dem som har kjempet i forreste rekke under denne epidemien, hva som står i Jesaja 33: 24 i Bibelen. Her blir det forutsagt at det skal komme en tid da «ingen borger skal si: ’Jeg er syk’». Han så ettertenksomt på dette skriftstedet og sa: «Når dette står i Bibelen, må det være sant.» Ja, det er sant! Og for en lettelse menneskene vil føle når dette løftet til slutt blir oppfylt!

[Fotnoter]

[Ramme på side 22]

Når kolera truer

Kolerasmitte spres hovedsakelig gjennom drikkevann. Kolerabakteriene kommer fra ekskrementer fra mennesker og havner i drikkevannet på grunn av mangelfull hygiene. Man kan bli smittet ved å drikke eller berøre infisert vann. Det viktigste symptomet på kolera er diaré. Diareen medfører et alvorlig væsketap som ofte fremkaller sjokk, og som kan føre til døden. Unngå kolerasmitte ved å ta følgende forholdsregler:

1. Bruk bare kokt, rent eller renset vann.

3. Tildekk matvarer for å beskytte dem mot fluer.

4. Vask mat som skal spises rå, med rent eller renset vann.

5. Bruk et toalett eller et ordentlig avtrede som ligger langt fra brønner, elver og bekker — gjør ikke fra deg på åpen mark.

[Bilderettigheter på side 21]

WHO-foto av J. Abcede