Kan det komme fra kjeveleddene? En lidelse som ytrer seg på mange måter

LARRY trodde han holdt på å gå fra forstanden. I sju måneder hadde han stadig hørt høye ringelyder og summelyder. Han oppsøkte både en indremedisiner og en ørelege, men ingen av dem fant ut hva plagene hans kom av.

Robert brukte en liten formue i håp om å få hjelp for sin ulidelige hodepine. «Jeg gikk til spesialister og sykehus overalt, . . . fikk tatt alle slags prøver,» sa han. Legene skrev ut resepter på smertestillende og muskelavslappende medisiner, men hodepinen gav seg ikke.

Pauline hadde konstant tannverk i årevis. Tannlegen hennes fant ikke noe galt med tennene og sendte henne til en lege. Legen sendte henne tilbake til tannlegen, som trakk en tann. Han holdt tannen opp mot lyset og sa: «Denne tannen er fullstendig frisk.» Da bedøvelsen sluttet å virke, kom smertene tilbake.

Symptomene hos disse tre personene var forskjellige, men årsaken til plagene var den samme i alle tilfellene. Over ti millioner mennesker bare i USA har denne lidelsen. Mange av dem vet ikke om det. De fleste har kanskje ikke engang hørt om sykdommen.

Den lidelsen det dreier seg om, kalles kraniomandibulære forstyrrelser (kjeveleddsforstyrrelser).a I tillegg til de plagene som er nevnt ovenfor, kan slike forstyrrelser også føre til ømme kjevemuskler, smerter i ansiktet, nakken, skuldrene, øynene og bihulene, svimmelhet og til og med hørselstap. Fordi symptomene er så forskjellige, blir det ofte stilt feil diagnose eller ingen diagnose i det hele tatt. Det fører til at mange mennesker går fra lege til lege og fra spesialist til spesialist uten å finne en løsning på problemene sine. Noen tyr i sin fortvilelse til psykiatere, mens andre tar smertestillende medikamenter. Men det er langt bedre å bestille time hos en dyktig tannlege eller kjeveortoped. Han vil kanskje kunne hjelpe pasienten — og behandlingen er ofte smertefri og helbredelsen varig.

Hva smertene skriver seg fra

La oss se nærmere på hva kjeveleddsforstyrrelsene består i. Kjeveleddene (som vi har to av) forbinder underkjeven, mandibula, med kraniet. Disse leddene gjør det mulig for oss å bevege kjeven opp og ned, inn og ut og sidelengs. De er i virksomhet når vi snakker, tygger, gjesper, svelger og smiler. Kjeveleddenes funksjon er avhengig av et komplisert og samordnet system av leddbånd, ben, muskler, nerver og blodkar. Hos folk flest samarbeider alle disse delene harmonisk og uten å skape problemer.

Men hvis kjeven er i ubalanse, kan det føre til uutholdelige smerter. En slik situasjon er blitt sammenlignet med det å tvinge en mann som er 180 centimeter høy, til å stå i et rom hvor takhøyden bare er 175 centimeter. En stund klarer han kanskje å stå sammensunket uten ubehag, men etter hvert kan det bli mer og mer smertefullt. Når kjeven ikke kan innta sin rette stilling, må musklene på en tilsvarende måte holde den på plass. Resultatet blir det samme som når en høy mann må stå under et for lavt tak, nemlig smerter.

Ifølge en amerikansk forening for kjeveortopeder kan ubalanse i kjeveleddet føre til «ekstremt fysisk belastning fordi kroppen ikke har noen mulighet til å slappe av». En skadet arm eller fot kan få anledning til å hvile, men kjeveleddene og de omkringliggende musklene er i stadig virksomhet døgnet rundt.

Tannlegen Harold Gelb i New York, som er ekspert på kjeveleddsforstyrrelser, skriver følgende om hva en slik konstant belastning på disse spesielle leddene og musklene kan føre til: «Belastningen fører til kramper i de allerede anspente musklene i hodet, nakken og skuldrene. Blodsirkulasjonen i disse musklene blir redusert fordi de er så stramme, og der hvor sirkulasjonen er dårligst, vil det bli en opphopning av avfallsstoffer som danner triggerpunkter i vevet. Disse punktene kan utløse smerter hvor som helst i kroppen. Et slikt punkt i skulderen kan forårsake sterke smerter på siden av hodet, og disse smertene kan fortone seg som migrene. . . . De fleste spenningene som skyldes ubalanse i kjeveleddet, berører musklene i hodet, nakken og skuldrene, og derfor oppstår også de fleste symptomene i dette området.»

Hvordan oppstår kjeveleddsforstyrrelser?

Hvordan kan så kjeveleddene komme ut av balanse? Noen ganger kan årsaken være et slag mot hodet, nakken eller kjeven. Tilstanden kan også skyldes uvaner i forbindelse med tygging og svelging. Men den vanligste årsaken er feilbitt, det vil si at overtennene og undertennene ikke møtes slik de skal, når man biter tennene sammen.

En ubalanse i kjeveleddene blir ofte forsterket av skadelige uvaner, for eksempel det å skjære tenner, patte på en pipe og tygge på blyanter eller penner. Feilen kan også bli forsterket ved dårlig holdning, ved at du sitter krumbøyd over et skrivebord eller støtter haken i hånden.

Den amerikanske tannlegeforeningen forklarer at når samspillet mellom kjevemusklene og kjeveleddene er forstyrret, kan det oppstå muskelkramper. Muskelkrampene forårsaker smerter, ømhet og skader i vevet. Etter hvert kan det også oppstå skader i selve leddene og musklene, og da vil samspillet mellom dem bli ytterligere forstyrret. Dette fører til flere kramper, sterkere smerter og enda større skader.

Hva du kan gjøre

Hva kan man gjøre for å lindre de smertene som skyldes kjeveleddsforstyrrelser? Noen ganger kan det hjelpe med et varmt og fuktig omslag på ansiktet. Visse medisiner kan også hjelpe i noen tilfelle, men de gir i beste fall bare en foreløpig lindring. For å oppnå en varig helbredelse vil det vanligvis være nødvendig å rette på uvaner som virker belastende på kjeveleddene og tilknyttede leddbånd, muskler, nerver og så videre. Det kan også være nødvendig å få korrigert kjevens stilling.

En særlig skadelig vane er å bite tennene sammen og skjære tenner. Normalt bør overtennene og undertennene alltid være litt fra hverandre, unntatt når man tygger eller svelger. Men omkring 40 prosent av dem som har kjeveleddsforstyrrelser, har for vane å bite tennene sammen i utide, spesielt om natten når de sover. Denne uvanen kan enten skyldes følelsesmessig stress eller feilbitt.

Hvordan kan man venne seg av med å bite tennene sammen? Noen har klart det ved å redusere eller fjerne den følelsesmessige spenningen som ligger til grunn for uvanen. Andre har fått hjelp av tannleger som har tilpasset en liten bittskinne som hindrer at tennene møtes på en feilaktig måte. Denne plastinnretningen, som pasienten gjerne bruker om natten, kan ofte gi øyeblikkelig lindring.

Det er også forskjellig annet du kan gjøre for å redusere strammingen i kjevene. Unngå å hvile haken i hendene. Sitt ikke sammensunket over skrivebordet, og hold ikke telefonrøret mellom skulderen og haken. Forsøk å utvikle avslappede og kontrollerte kjevebevegelser. Og tygg ikke på penner eller blyanter.

Hva tannlegen din kan gjøre

Hvis du allerede har smerter på grunn av kjeveleddsforstyrrelser, trenger du sannsynligvis hjelp av en tannlege eller kjeveortoped. Siden kjevens stilling avhenger av tennenes stilling når munnen er lukket, vil tannlegen kanskje komme til at bittet ditt bør korrigeres. Dette gjør han ved å file ned visse tenner (såkalt selektiv korreksjonssliping) og kanskje bygge opp andre. Derved kan kjeven komme i en riktig og avslappet stilling. Slik behandling krever tid og dyktighet av tannlegen, men den er vanligvis smertefri for pasienten.

Resultatene er ofte forbløffende. Robert, som ble nevnt til å begynne med, fikk bittet sitt korrigert på denne måten. «Helt plutselig føltes det som om jeg hadde et helt nytt tannsett i munnen,» sa han. «Og det beste av det hele var at hodepinen forsvant.» En annen pasient sa: «Det føles som om jeg har en helt ny munn.»

Til tross for at det kan vises til gode resultater i behandlingen av kjeveleddsforstyrrelser, mangler det mye på at lidelsen fullt ut kan forklares. Nøyaktig hva er det som fremkaller symptomene? Og hvorfor er det slik at enkelte kan ha en alvorlig kjevestillingsfeil uten at det plager dem, mens andre med en minimal ubalanse har sterke smerter? Kan personligheten være en medvirkende faktor? Og nøyaktig hvordan blir smerten overført fra én del av kroppen til en annen?

Tannleger er opptatt av disse spørsmålene og forsker for å finne fram til svarene på dem. Men det finnes én som fullt ut forstår alle de kompliserte prosessene i menneskekroppen. Han har lovt å gjøre slutt på alle ufullkommenheter som fører til smerter og lidelser for menneskene. — Åpenbaringen 21: 4.

Inntil det skjer, kan du jo oppsøke en dyktig tannlege eller kjeveortoped hvis du har mistanke om at du lider av kjeveleddsforstyrrelser. Han eller hun vil kanskje kunne hjelpe deg.

[Fotnote]

[Ramme på side 22]

Har du kjevestillingsfeil?

Hvis du må svare ja på følgende spørsmål, kan det hende at du har det.

1. Hold fingrene på siden av ansiktet, like foran begge ørene, hvor du kan føle kjeveleddene, og gap opp og lukk munnen flere ganger. Kan du merke at det knepper eller knaker eller smeller i leddene?

2. Putt deretter tuppen av lillefingrene forsiktig inn i ørene og press dem framover mot forsiden av øregangen. Gap så opp og lukk munnen igjen. Du bør da føle at kjevebenet trykker mot fingrene. Kan du føle det tydeligere på den ene siden enn på den andre? Gjør det vondt?

3. Har du av og til vanskelig for å åpne munnen, eller gjør det vondt når du gaper høyt opp?

4. Føler du ømhet eller smerte i kjeven eller i ansiktet eller omkring ørene?

5. Gjør det vondt når du tygger eller gjesper?

6. Biter du tennene sammen eller skjærer du tenner i søvne? (Hvis du er øm eller sliten i kjevene når du våkner, kan det tyde på at du gjør det.)

7. Hender det at kjevene dine låser seg, så du verken kan åpne eller lukke munnen?