«Jeg er hans øyne, og han er mine føtter»

JOSÉ Luis Escobar og Artemio Duran tjener som eldste i en kristen menighet av Jehovas vitner i Mexico. José Luis er blind, og Artemio kan ikke gå.

Da José Luis var 16 år gammel, likte han å bokse. En dag ble han bedt om å stille opp i en kamp i stedet for en profesjonell bokser. I fjerde runde ble kampen stoppet fordi de to hadde skadet hverandre så kraftig. Selv om José Luis ble tilkjent seieren, hadde han fått så hard medfart at han mistet synet.

José Luis gikk fra lege til lege og oppsøkte også spiritister. Men ingen kunne hjelpe ham. I fortvilelsen prøvde han flere ganger å begå selvmord. Senere fikk han imidlertid kontakt med Jehovas vitner, han lærte Bibelens sannheter å kjenne, og til slutt innviet han sitt liv til Gud. Han ble døpt i august 1974.

Artemio ble på sin side utsatt for en alvorlig bilulykke i 1981. Det skjedde mens han bodde og arbeidet ulovlig i USA. Representanter for forskjellige religiøse grupper besøkte ham på sykehuset og sa til ham at han var blitt straffet av Gud for sin dårlige livsførsel. Artemio fikk også etter hvert kontakt med Jehovas vitner. Han begynte å studere Bibelen, gjorde de nødvendige forandringer i sitt liv og ble døpt i mai 1984.

Nå samarbeider disse to mennene i den samme kristne menighet. De tar regelmessig del i tjenesten fra hus til hus sammen, de foretar gjenbesøk hos interesserte mennesker sammen, og de besøker medlemmer av menigheten sammen for å styrke dem i åndelig henseende. José Luis triller rullestolen, mens Artemio forteller ham hvor han skal gå. Artemio omtaler dem som om de var én: «Jeg er hans øyne, og han er mine føtter.»