Sannheten forandrer folks liv

DET er sørgelig, men sant at mange i dag lever et liv fylt av problemer og vanskeligheter. Er det mulig for slike mennesker å finne lykke? Noen er kriminelle og utnytter sine medmennesker. Kan de noen gang bli ærlige samfunnsborgere? Svaret er ja på begge disse spørsmålene. Folk kan forandre både seg selv og sitt levesett. Apostelen Paulus viste hvordan det kan skje, da han skrev: «Bli forvandlet ved å fornye deres sinn, så dere kan prøve for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» — Romerne 12: 2.

Uttrykket ’Guds fullkomne vilje’ kan få oss til å tenke på det Jesus sa til sine disipler mer enn 20 år før Paulus skrev det ovenstående. Jesus sa: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Johannes 8: 32) Med «sannheten» mente Jesus de guddommelig inspirerte opplysninger — spesielt opplysninger angående Guds vilje — som er blitt bevart for oss i Bibelen. (Johannes 17: 17) Kan mennesker virkelig bli frigjort av Bibelens sannhet? Ja, det kan de. Kan det å leve i harmoni med Guds vilje virkelig forandre folks liv? Ja, det kan det. Tenk over noen få eksempler.

En mening med livet

For ikke lenge siden var Moisés i Gibraltar en svært ulykkelig mann. Han sier: «Jeg var en dranker og uteligger. Alt føltes håpløst. Hver kveld bad jeg Gud om å ha barmhjertighet med meg og ikke la meg lide enda en dag. Jeg gråt mens jeg spurte Gud om hvorfor jeg var kommet til verden hvis jeg var så udugelig — uten arbeid, uten familie og uten noen til å hjelpe meg. Hvorfor skulle jeg fortsette å leve?» Da skjedde det noe.

Moisés forteller videre: «Da jeg møtte Roberto, et av Jehovas vitner, forstod jeg at Gud hadde hørt min bønn. Roberto gav meg en bibel og bibelstudiebrosjyren Hva krever Gud av oss?a Vi studerte Bibelen sammen hver dag på den benken jeg sov på om natten. Etter en måned tok Roberto meg med på et møte i Jehovas vitners Rikets sal. Snart hadde Bibelens sannhet fullstendig forandret mitt syn på tilværelsen. Jeg er ikke lenger en uteligger, og jeg har sluttet å drikke og røyke. Mitt liv er forandret, og jeg er lykkelig. Jeg håper jeg snart kan bli døpt og tjene Jehova som et av hans vitner.»

For en forandring! Når mennesker er uten håp, er grunnen til det ofte mangel på kunnskap. De har ikke kjennskap til Gud eller hans vidunderlige hensikter. Da Moisés fikk denne kunnskapen, gav det ham styrke og mot til å forandre sitt liv. Salmistens bønn til Gud ble besvart i tilfellet med Moisés: «Send ut ditt lys og din sannhet. Måtte disse lede meg. Måtte de føre meg til ditt hellige fjell og til din storslagne bolig.» — Salme 43: 3.

Daniel i Belize opplevde noe lignende. Han var ingen uteligger — han hadde en prestisjefylt jobb. Men i 20 år hadde han kjempet mot narkotika- og alkoholmisbruk og levd et umoralsk liv. Selv om Daniel var oppdratt som katolikk, kunne han ikke se noen mening med livet, og han tvilte på Guds eksistens. Han oppsøkte forskjellige kirkesamfunn i håp om å få hjelp, men fant ut at mange av vennene hans som gikk i kirken, og til og med noen av prestene som også var hans venner, misbrukte narkotika eller alkohol. Kona hans ønsket å skille seg fra ham.

I desperasjon la Daniel seg inn på et rehabiliteringssenter. Men han visste at når han kom ut derfra, ville han snart begynne å misbruke narkotika igjen hvis han ikke fikk hjelp. Men hva slags hjelp? I mai 1996, to dager etter at Daniel kom ut fra rehabiliteringssentret, henvendte han seg til et av Jehovas vitner og overrasket ham ved å si: «Vær så snill å studere Bibelen med meg.» Vitnet ordnet det slik at han kunne studere Bibelen med Daniel to ganger i uken, og Daniel begynte snart å innrette sitt liv etter Guds vilje. Han erstattet sine gamle venner med nye, kristne venner som ikke misbrukte narkotika eller alkohol, og som holdt seg unna umoral. Daniel erfarte sannheten i Bibelens ord: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Snart kunne han si: «For første gang i mitt liv har jeg opplevd hva det vil si å ha en ren samvittighet.» Også Daniels liv ble forandret.

I Puerto Rico var det en annen mann som gjennomgikk en stor forandring. Han satt i fengsel og ble ansett for å være svært farlig fordi han hadde drept flere mennesker. Kunne Bibelens sannhet forandre ham? Ja, det kunne den. Et av Jehovas vitner fikk gitt ham noen numre av bladene Vakttårnet og Våkn opp!, og han bad straks om å få flere. Det ble startet et bibelstudium med ham, og da Bibelens sannhet begynte å påvirke hans hjerte, ble de forandringene han gjorde, tydelig for alle. Noe av det første han gjorde, var å klippe det lange håret sitt kort og barbere av seg det uryddige skjegget.

Bibelen sier at Gud tilgir syndere som oppriktig angrer, og som forandrer sitt levesett. Paulus skrev: «Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? . . . Og likevel er det dette noen av dere har vært. Men dere er blitt vasket rene.» (1. Korinter 6: 9, 11) Denne mannen fant uten tvil trøst i disse ordene, og også i det som står i Apostlenes gjerninger 24: 15: «Det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» Han sa: «Jeg ønsker å være der når oppstandelsen av de døde finner sted, slik at jeg kan be dem jeg har tatt livet av, om tilgivelse.»

En ny familie

Luis, en av Jehovas vitners heltidstjenere i Argentina, ble kjent med en ung mann med en trist bakgrunn. Foreldrene forlot ham etter fødselen, og han vokste opp på forskjellige institusjoner. Da han var rundt 20 år gammel, fikk han vite hvor moren bodde, og han bestemte seg for å bo i nærheten av henne. Han arbeidet hardt, sparte opp mange penger og reiste til den byen hvor moren bodde. Hun lot ham få bo hos henne inntil pengene hans var oppbrukt, og deretter bad hun ham om å dra. Det å bli avvist på denne måten førte til at han tenkte på å begå selvmord.

Luis fikk imidlertid fortalt denne unge mannen om Bibelens sannhet, som gir denne forsikringen: «Hvis min egen far og min egen mor forlot meg, ja, da ville Jehova selv ta meg opp.» (Salme 27: 10) Den unge mannen forstod at han hadde en himmelsk Far som aldri ville forlate ham. Han er nå lykkelig over å være en del av en ny familie, Jehovas familie.

En annen mann i det samme landet sa til et av Jehovas vitner at han likte bladet Vakttårnet. Hvorfor? Fordi det hadde reddet ekteskapet hans. En dag da han skulle til å forlate arbeidsplassen, fikk han øye på et nummer av bladet Vakttårnet i en papirkurv. Det hadde tittelen «Skilsmisse» skrevet med store bokstaver. Siden han hadde problemer i ekteskapet, og han og hans kone hadde tatt ut separasjon, tok han opp bladet og begynte å lese det. Han tok det med seg hjem og leste det sammen med sin kone. Paret forsøkte å anvende den bibelske veiledningen som ble gitt. (Efeserne 5: 21 til 6: 4) Snart ble forholdet dem imellom bedre. De avbrøt separasjonsprosessen og studerer nå Bibelen sammen som et forent ektepar.

I Uruguay var en annen mann ved navn Luis langt fra lykkelig. Narkotikamisbruk, spiritisme, avgudsdyrkelse og alkoholmisbruk var noe av det som gjorde livet hans kaotisk. Til slutt ble Luis så frustrert at han ble ateist. En venn gav ham boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?b Dette førte til at han en kort tid hadde kontakt med Jehovas vitner, men Luis tydde snart igjen til alkohol og narkotika. En dag da han satt i en haug med søppel og led de frykteligste kvaler, begynte han å be til «Jesu Kristi far» siden han ikke var sikker på hva som var Guds navn.

Han bad Gud om å la ham få vite om det var noen hensikt med at han var til. «Allerede neste dag,» forteller Luis, «var det en bekjent av meg som gav meg en bok som han ikke lenger hadde bruk for. Den hadde tittelen ’Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!’»c Boken hjalp ham til å få svar på sitt spørsmål. Luis bad igjen om hjelp til å finne den religionen som kunne vise ham hvordan han kunne tjene Gud. For en overraskelse det var da det ringte på døren og to av Jehovas vitner stod utenfor. Luis tok straks imot tilbudet om et bibelstudium. Han gjorde raske framskritt og er nå et døpt vitne for Jehova. Han lever et moralsk rent liv og hjelper også andre til å finne en mening med livet. For ham har ordene i Salme 65: 2 vist seg å være sanne: «Du som hører bønner, ja, til deg skal mennesker av alt kjød komme.»

Allan på Filippinene var med i en aktivistgruppe blant studentene. Organisasjonens formål var «å felle regjeringen, slik at framtidige generasjoner kunne oppnå likestilling». En dag fikk han imidlertid besøk av Jehovas vitner og fikk se ut fra Bibelen hva som er Guds hensikt med menneskene. Denne hensikten innbefatter det inspirerte løftet: «Bare en liten stund til, og den onde er ikke mer . . . Men de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» (Salme 37: 10, 11) Allan sa: «Jeg forstod snart at det vår organisasjon kjempet for, er det Bibelen har gitt løfte om for lang tid siden. Alt det vi så brennende ønsket, vil bli gjennomført under Guds rikes styre.» Allan støtter nå Guds rike og hjelper andre til å tro på Bibelens sannhet.

Ja, folks liv blir forandret når de gir akt på sannheten i Guds Ord, Bibelen. Den tiden nærmer seg da alle gjenlevende mennesker vil ha brakt sitt liv i harmoni med Guds vilje. For en forandring det vil bli! Da vil denne profetien bli oppfylt: «De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell; for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» — Jesaja 11: 9.

[Fotnoter]