Hvorfor bør vi forandre oss?
DET er ikke mange som liker å innrømme at de har alvorlige svakheter. Den skotske dikteren Robert Burns sier: «Tenk om det var en makt som kunne gi oss evnen til å se oss selv som andre ser oss!» Ja, vi har lett for å oppdage feil hos andre og fortelle dem hvordan de kan forbedre seg. Men vi tar oss kanskje nær av enhver antydning om at vi selv trenger å forandre oss. Gjelder dette deg også?
La oss stanse opp et øyeblikk og forestille oss en fullkommen verden hvor alle er rene, friske, lykkelige og ærlige, hvor alle i overordnede stillinger er vennlige og hensynsfulle og interessert i å gjøre vel mot andre, hvor det ikke finnes griskhet, hvor ingen utnytter sine medmennesker, hvor barn er lydige mot kjærlige og omsorgsfulle foreldre, hvor det ikke finnes raseriutbrudd, vold, forbrytelser og umoral, hvor folk er tillitsfulle og hyggelige av natur, og hvor det er mulig å nyte tilværelsen og føle trygghet og velvære.
Mener du om deg selv at du ville passe inn i en slik verden, hvis en slik utopisk verden kunne bli en realitet? Bibelens gode budskap går ut på at en slik verden snart vil bli en realitet her på jorden. Det viktige spørsmål er derfor nå: Er det noe ved deg som gjør at du ikke passer inn i et slikt idyllisk samfunn? Hvor hardt mener du det vil lønne seg å arbeide for å kvalifisere seg for livet i et slikt paradis? — Jesaja 65: 17—25; 2. Peter 3: 13.
Kan du allerede nå, før en slik verden blir en realitet, oppnå en bedre tilværelse ved å gjøre noe med din atferd og holdning? I så fall, hvorfor ikke foreta visse forandringer? Det er mulig å gjøre det. Husk at det som har formet din personlighet, for en stor del er påvirkning utenfra. Hvis du sørger for at du selv øver mer kontroll med hva som får påvirke deg, kan du derfor forandre din personlighet allerede nå.
Men du protesterer kanskje og sier: ’Kan jeg virkelig forandre meg? Jeg har forsøkt før, mange ganger, og ikke klart det. Jeg er slik jeg er, og det kan jeg ikke gjøre noe ved.’
Tenk på Paulus, som var en av Jesu Kristi apostler. (Romerne 7: 18—21) Han var tidligere selvrettferdig og en voldsom motstander av de kristne, men forandret seg og ble selv en kristen. Han forandret seg fordi han virkelig ønsket å gjøre det. Han gav ikke opp, selv om han led visse nederlag eller ble hindret av faktorer som skyldtes arv. Han trodde ikke at hans gamle personlighet var uforanderlig. Han måtte anstrenge seg kraftig. Men han fikk god hjelp. — Galaterne 1: 13—16.
Hvor kom denne hjelpen fra?