Ikke de beste måtene å fremkalle forandringer på
HVORDAN er det mulig å forandre på atferdsmønstre som allerede er fastlagt? Hvor kan man henvende seg, og hvilke metoder kan man benytte for å oppnå varige forandringer til det bedre?
La oss se på noen av de mer drastiske metodene som blir benyttet i vår tid.
Politisk press
Millioner av mennesker i vår tid lever under regimer som gjerne vil bestemme folks idealer og leveregler. Slike regimer bruker sin makt til å fremkalle personlighetsforandringer. Noen gjør det på en listig måte, andre bruker tvang. Noen benytter seg av hjernevask, ofte kombinert med trusler, fengsling og tortur. De har kontroll over nyhetsmediene og skolene og søker gjennom dem å skifte ut alle tidligere utviklede forestillinger med slike som passer de nåværende makthaverne. All opposisjon blir slått ned med makt. Alle som viser uvilje mot å bli omskolert, risikerer å bli utsatt for en grusom behandling som ofte knekker dem åndelig talt.
Psykokirurgi og elektrisk stimulering
Det er blitt påvist at visse sinnsstemninger og atferdsformer er knyttet til visse deler av hjernen. Psykokirurgi vil si fysisk fjernelse eller ødeleggelse av hjernevevet i slike deler av hjernen. Når et slikt inngrep er foretatt, kan vedkommende del av hjernen ikke tre i funksjon igjen, og den atferd som var knyttet til dette området, vil opphøre.
Det skal være utført tusenvis av slike operasjoner, spesielt på mennesker med avvikende og farlig seksuell atferd. Hos andre ble det ført inn små elektroder i hjernen, og når strømmen ble satt på, ble hjerneaktiviteten i det bestemte området stimulert eller blokkert. Det hevdes at dette regulerer impulser som påvirker atferd som er knyttet til denne delen av hjernen.
Medikamenter
Bruken av medikamenter i psykiatrien er temmelig utbredt og ofte nødvendig. Noen medikamenter virker beroligende, noen virker som sovemidler, noen virker oppkvikkende, og noen korrigerer en kjemisk ubalanse i hjernen. Det finnes også medikamenter som er blitt brukt som straffemidler i fengsler og andre forbedringsanstalter. To av disse medikamentene er apomorfin og Curacit.
Apomorfin er i noen land blitt gitt til fanger med en oppførsel som ble oppfattet som uakseptabel. Medikamentet fremkaller voldsom kvalme og brekninger. Fangene får beskjed om at de vil få en ny dose apomorfin hvis den dårlige oppførselen gjentar seg. Dette er en form for aversjonsterapi. Curacit forårsaker en astmalignende, kvelende fornemmelse, og fanger som får dette medikamentet, føler at de holder på å dø. Hvis de oppfører seg dårlig senere også, får de mer Curacit.
Ville du benytte deg av slike midler for å forandre ditt atferdsmønster?
De fleste av de ovennevnte metodene innebærer en krenkelse av den frie vilje. De er også ensbetydende med påvirkning fra folk som har makt over andre, og som ikke alltid bruker denne makten med tanke på motpartens beste. Er politiske makthavere opptatt av sine egne fordeler eller av det som er til beste for enkeltindividene? Hvem holder skalpellen under psykokirurgiske inngrep? Hvem kontrollerer bryteren når elektrisk stimulering blir anvendt? Hvor langvarige er virkningene av atferdsterapi som volder ubehag? Fortjener terapeuten tillit?
La oss se på en mer akseptabel fremgangsmåte.