«Den største gaven»

FORELDRE som gjør sitt beste for å oppdra barna sine til å bli anstendige, lovlydige og gudfryktige, gleder seg når barna gir uttrykk for at de setter pris på anstrengelsene. Dette er særlig tilfellet nå i de «siste dager», som blant annet kjennetegnes av en utbredt ’ulydighet mot foreldre’. — 2. Timoteus 3: 1, 2.

En 15 år gammel amerikansk skolepike som heter Nancy, har vokst opp i et hjem hvor foreldrene er Jehovas vitner. Engelsklæreren hennes gav en dag klassen som stiloppgave å skrive om den største gaven de noen gang hadde fått. Nancy leverte inn følgende stil med overskriften «Den største gaven»:

«Det er mange slags gaver og mange slags givere. Kjærlighet er en gave, vennskap er en gave, og gode evner er en gave. Det finnes også gaver vi ikke ønsker oss, som for eksempel hat og fattigdom. Det er også mange slags givere. Noen gir av selviske grunner, og noen gir fordi de har lyst til det. Den beste gaven jeg noen gang har fått, er en gave som min far har gitt meg, og som består i kunnskap om Gud.

Denne gaven vil vare hele livet. Den er ikke som andre gaver, som blir utslitt og kassert. Det jeg har lært, vil inspirere meg gjennom hele livet og innvirke på alt jeg gjør. Ved å lese og lære om Bibelens Gud er jeg blitt personlig kjent med ham. Han er for meg blitt en venn som jeg kan se opp til og respektere.

Helt til far døde tidligere i år, gikk jeg til ham når jeg trengte gode råd. Det gjorde andre også. Det hendte ofte at jeg ikke så noe til far når han var ferdig på arbeidet, fordi han var opptatt med å besøke og støtte folk som lå på sykehus. Nå forstår jeg hvor gavmild han var med tiden sin. Selv om han ikke lenger er hos meg og kan gi meg den støtte og veiledning jeg trenger, kan jeg stole på at min himmelske Far vil gi meg det jeg trenger, så lenge jeg lever.

Jeg setter stor pris på denne gaven, og jeg takker Gud for at han gav meg en sterk og trofast far. Hans eksempel vil ha en varig virkning på meg. Forhåpentligvis vil jeg kunne vise min verdsettelse etter hvert som jeg blir eldre, og følge fars esempel.

Kunnskapen om Gud er og vil alltid være den mest verdifulle gaven jeg har fått, og jeg takker begge foreldrene mine for denne gaven. Jeg vil alltid huske deres gode eksempel på trofasthet.»

Læreren likte denne stilen og sa at hun ble grepet av å lese den. Hun leste den også opp for klassen. Hun gav aller beste karakter for både innhold, grammatikk og tegnsetning.

Nancys mor satte også pris på stilen. Hun sier: «Den gledet meg i høy grad. Vi vet ikke alltid nøyaktig hvilke følelser barna bærer på, og stilen hjalp meg til å forstå at det går framover med Nancy, og at hun aksepterer situasjonen så godt hun kan.»