Radon — en snikende fare i ditt hjem?

EN INGENIØR som arbeidet på kjernekraftverket i Limerick i det østlige USA, oppdaget at han gav utslag på detektoren som målte radioaktiv stråling, selv om han ikke var i selve reaktorbygningen. Da det ble klart at han ikke tok opp radioaktiv stråling på arbeidet, ble huset hans undersøkt, og en fant ut at det var det som var årsak til forurensningen.

En 68 år gammel misjonær som var rekonvalesent etter en dobbel bypassoperasjon på hjertet, hadde problemer med anemi selv om han fikk medisiner som skulle øke blodprosenten. Et av de spørsmålene legen stilte ham, var: «Er du noen gang blitt utsatt for radioaktiv stråling?»

«Ja,» svarte han, «da jeg var i begynnelsen av 20-årene, arbeidet jeg i to år som tekniker på en fabrikk hvor jeg ble utsatt for radon.»

«Det kan være årsaken til problemet ditt,» sa legen.

Både ingeniøren på kjernekraftverket og mannen som led av anemi, var blitt stilt overfor en usynlig fare — radon.

«Radon — hva er det? Kan det være en fare i mitt hjem?» spør du kanskje.

Hva er radon?

Radon, som er en gass uten lukt og farge, er et av seks grunnstoffer som er kjent som edelgasser. Radon skiller seg imidlertid ut fra de fem andre edelgassene ved at den er radioaktiv. Den blir dannet når det radioaktive grunnstoffet radium brytes ned.

Radioaktive grunnstoffer sender ut spesielle stråler, eller partikler, og brytes ned til andre stoffer. Det radioaktive metallet uran blir for eksempel etter hvert omdannet til radium. Når et radiumatom sender ut stråling, forandres det til et radonatom. Radon brytes på sin side ned til radioaktive stoffer som kalles dets nedbrytningsprodukter.

Den hastigheten et radioaktivt stoff brytes ned med, kalles dets halveringstid. Halveringstiden til radon er litt mindre enn fire dager, og det betyr at i løpet av omkring fire dager blir halvparten av det opprinnelige radonet brutt ned til andre stoffer. På den annen side er halveringstiden til radium 1660 år og halveringstiden til uran 4,5 milliarder år! Følgelig finnes det større forekomster av uran i naturlig form enn av radium, ettersom uran har mye lengre halveringstid enn radium.

Årsaken til problemet

I uranmalm vil det alltid være en viss mengde radium og også små mengder radon. Denne radioaktive gassen, som kan sive inn i folks hjem, er årsaken til problemet.

Mengden av uran i grunnen varierer sterkt fra sted til sted. I noen områder vil kanskje mye radon sive opp fra jorden. Hvis radongassen slipper ut i friluft, vil den snart forsvinne. Men hvis den befinner seg under et hus, er den kanskje innestengt der, og da kan den gradvis komme inn i kjelleren gjennom sprekker i gulv og vegger eller gjennom forskjellige avløpsrør.

Radon finnes dessuten i grunnvannet, så det kan også komme inn i huset gjennom vannledningene. Faren ligger ikke så mye i å drikke vannet, men i å puste inn gassen som kommer ut sammen med vannet når en vasker noe, dusjer eller lager mat.

Beretningen om ingeniøren ved kjernekraftverket i Limerick, som ble nevnt i innledningen, illustrerer faren. Det viste seg at grunnmuren til huset hans var blitt støpt oppå uranholdig fjell. Radioaktiviteten i stuen ble målt til 3200 pikocurie pr. liter luft, mens EPA (Det amerikanske miljøvernbyrået) anbefaler at en treffer tiltak for å redusere radon-utstrålingen i hjem hvor det er mer enn fire pikocurie pr. liter luft.a

Ifølge ett anslag ble familiemedlemmene utsatt for like mye stråling i løpet av det året de hadde bodd i huset, som om de hadde tatt 260 000 røntgenbilder av brystet. Følgelig hadde sannsynligheten for at de ville utvikle lungekreft, økt drastisk. Fornuftig nok flyttet familien ut inntil forholdene var utbedret. Konen i huset sa: «Jeg røyker ikke, og jeg rørte ikke alkohol mens jeg var gravid. Men jeg lot barna mine bo i en radioaktiv sky.»

Det er også oppdaget sterk stråling på steder i Danmark, Frankrike, Hellas, Italia, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Mange som har arbeidet i urangruver, har dødd av lungekreft. En skribent i The New York Times hevder faktisk: «Ingen tviler på at [radon] kan forårsake lungekreft, en sykdom som pleide å ta livet av halvparten av arbeiderne i urangruvene, som pustet inn store mengder nedbrytningsprodukter av radon hver eneste arbeidsdag.»

Hvor stor er faren?

Ettersom radon som blir pustet inn i lungene, stort sett blir pustet ut igjen innen det brytes ned, utgjør ikke stoffet i seg selv noen betydelig helsefare. Men nedbrytningsproduktene — de radioaktive stoffene som radon blir brutt ned til — kan være skadelige. Disse stoffene er kjemisk aktive og fester seg til små støvpartikler som kan bli værende i lungene. Dermed kan lungevevet bli berørt av strålingen. Dr. Anthony Nero jr., som er en ledende forsker ved Lawrence Berkeley-laboratoriet ved California universitet, forklarer: «På grunn av at de [de radioaktive stoffene som radon blir brutt ned til] har kort halveringstid, er det svært sannsynlig at de, når de først er samlet opp i lungene, også vil bli brutt ned [der].»

Det er ikke før i de senere år det er blitt forsket på risikoen ved å bli utsatt for radon i hjemmet, og ingen kan med sikkerhet si hva som er en ufarlig mengde radon. Tidligere i år modererte EPA sin vurdering av risikoen. En tjenestemann ved direktoratet, dr. Richard J. Guimond, sier: «Før mente vi at opptil 21 000 døde i løpet av et år som følge av kreft på grunn av radon, men nå anslår vi at tallet kanskje er 16 000.» Ikke desto mindre hevder han: «Radon er fremdeles en av de større helsefarene folk står overfor.» Likevel er det ingen som kan vise til bestemte krefttilfelle og med sikkerhet si at de skyldes radonstråling i hjemmet.

Noen mener tvert imot at folk bekymrer seg altfor mye over radon. William Mills, som tidligere var leder for EPA, sier at antall dødsfall på grunn av kreft som er tilskrevet radon, er kunstig stort fordi mange av disse tilfellene egentlig skyldes røyking. Han sier: «Min mening er at den virkelige risikoen på grunn av radon er lik null eller nesten null.» Roger Eaton, som er leder for en gruppe i det kanadiske helse- og sosialdepartementet som arbeider med radonsaker, er av samme oppfatning. «Vår erfaring,» sier han, «er at lungekreft er en sjelden sykdom hvis det ikke er røyking inne i bildet.»

Røyking forsterker tydeligvis i høy grad farene ved radonstråling for dem som blir utsatt for den. Bladet Science sier at det er ti ganger større sannsynlighet for at røykere som blir utsatt for radon, skal få lungekreft, enn for at ikke-røykere skal få det. En vet ikke hvorfor radon påvirker røykere i høyere grad enn ikke-røykere, men noen eksperter mener at røykskadede lunger har lettere for å fange opp radioaktive nedbrytningsprodukter fra radon.

Noen områder er kjent for å være høyrisiko-områder med store konsentrasjoner av radon. I Clinton i delstaten New Jersey i USA oppdaget en at alle husene i et distrikt hadde høye strålingsverdier. Fem hus hadde så høye verdier at en anslo at det å bo i dem hele sitt liv ville medføre samme risiko for lungekreft for beboerne som om de røykte 20 pakker sigaretter om dagen.

Dr. Nero forklarer: «Mange i disse områdene bor i hjem med en radonstråling på mer enn 20 pikocurie, og det er høyere enn den verdien gruvearbeidere har lov til å arbeide i.» Han hevder: «Det er omkring 100 000 slike familier, og disse trenger virkelig hjelp.»

EPA har advart om at åtte millioner amerikanske hjem blir utsatt for en radonstråling som sannsynligvis er høyere enn den offisielle faregrensen på fire pikocurie pr. liter luft. Noen eksperter mener imidlertid at EPA overdriver. De setter også spørsmålstegn ved den faren som små mengder radon utgjør. Dr. Bernard L. Cohen, som er professor i fysikk og strålehygiene ved Pittsburgh universitet, sier: «Jeg tolker dataene dit hen at det å bli utsatt for små doser i bunn og grunn er ufarlig; svært små mengder, som jo kan spores i de fleste hjem, har ingen virkning.»

Hva med ditt hjem?

Faren for at du skal bli utsatt for radonstråling, avhenger for det meste av hvor mye uran det er i grunnen der du bor. En annen viktig faktor er hva slags grunn huset ditt står på; lett gjennomtrengelig grunn gjør at større mengder radon siver ut selv om radiuminnholdet i bakken er lavt.

En annen risikofaktor er måten huset ditt er bygd på. For å spare energi er for eksempel mange moderne hus bygd slik at de omtrent er lufttette. Radon som siver inn i slike hus, slipper ikke så lett ut igjen. En tjenestemann i EPA forklarer: «Jo mer du prøver å tette igjen et hus, jo verre blir luftforurensningen der.» Trekkfulle, gamle hus er derfor sannsynligvis tryggere med hensyn til muligheten for radonstråling.

Ett område i USA som er kjent for høyt uraninnhold i grunnen, strekker seg fra det østlige Pennsylvania, over de nordlige delene av New Jersey og inn i staten New York. Et annet område er Red River-dalen mellom Minnesota og Nord-Dakota. Hvis du bor i et slikt høyrisiko-område, kan det være fornuftig å ta prøver av luften i hjemmet ditt for å få fastslått radonmengden.b

Uansett hvor du bor, er det imidlertid umulig å forutsi prøveresultatene. Et hus i Pennsylvania hadde en radonverdi på 2694 pikocurie, men målinger i huset ved siden av viste bare 3,6! På den annen side kan en måle høye radonverdier innendørs i områder som ikke er kjent for store uranforekomster. På grunn av at dette er så uforutsigelig, sier en ledende funksjonær i EPA: «Alt vi ber folk om, er å spandere 10 til 20 dollar [70 til 140 kroner] for å finne ut om de har et problem.»

Hvis du bestemmer deg for å få hjemmet ditt testet, er det forskjellige måter å gjøre det på. Du ønsker kanskje å innhente opplysninger fra lokale miljøvernmyndigheter. «Retningslinjene gjelder for den gjennomsnittlige strålingen i de rommene hvor du oppholder deg,» sier dr. Nero. «Men de fleste av EPAs undersøkelser,» fortsetter han, «foretas med detektorer som er plassert i kjelleren.» Han understreker videre: «Målingene bør vare i flere måneder og ideelt sett i et år.»

Det er fornuftig å være nøye når en prøver å finne et firma som skal undersøke ens hjem, ettersom noen firmaer er mer anerkjent enn andre. En kan også kjøpe radondetektorer. Men rapporter viser at det er stor forskjell på nøyaktigheten fra type til type.

Hvis du etter å ha undersøkt hjemmet ditt finner ut at det er mye stråling der, kan du gjøre noe med problemet. Det vil kanskje være tilstrekkelig å tette igjen sprekker i gulvet og veggene i kjelleren og å montere vifter for å forbedre ventilasjonen. I Clinton i New Jersey, hvor en som tidligere nevnt hadde oppdaget at det var mye stråling i alle husene i et område, ble strålingsverdiene i de ti første husene en begynte å arbeide med, redusert til et trygt nivå innen det var gått seks måneder. Arbeidet med å rette på problemet koster sjelden mer enn 1500 dollar der i landet (10 000 kroner) — og vanligvis mye mindre.c

I svært uvanlige tilfelle, som det med ingeniøren ved kjernekraftverket, kan det være nødvendig med omfattende arbeid. Betonggulvet i kjelleren hans og mye av jorden under det måtte fjernes. Grunnmuren til huset ble dekket med en spesiell plastfolie som hindrer gjennomsig av radon, og alle sprekker i betongen ble fylt med silikon. Til slutt ble et spesielt ventilasjonssystem installert. Arbeidet viste seg å redusere radonverdien til et trygt nivå, men det kostet 32 600 dollar (225 000 kroner).

Heldigvis er det mye som tyder på at radonfaren i hjemmene ikke er så omfattende som en har fryktet. Men hvis du er i tvil med hensyn til ditt hjem, ønsker du kanskje å få det undersøkt for din egen sinnsros skyld.

[Fotnoter]

[Bilder på side 13]

Hvordan radon kan komme inn i et hus

Gass fra vannet

Sprekker i gulv og vegger

Løse avløpsrør

Granitt

Kildevann

Sprekker i gulvet

Porøs mur