Radioaktivitet — er du i faresonen?

Av Våkn opp!s medarbeider i Storbritannia

«RADIOAKTIVT!» Hva tenker du på når du hører dette ordet? For de fleste er radioaktiv stråling «uforklarlig, usynlig, uberørbart og nesten mystisk ondskapsfullt,» hevder det britiske Underhusets miljøkomité. Deler du dette synet?

FOR bare 100 år siden var radioaktivitet et ukjent begrep. I dag blir radioaktive stoffer brukt i så stor utstrekning at du ofte kan se det karakteristiske symbolet for radioaktivitet på sykehus, på lastebiler som transporterer radioaktive stoffer, på fabrikker så vel som på kjernefysiske anlegg. De spiller en sentral rolle i det moderne liv.

Atombombeeksplosjonene i Hiroshima og Nagasaki ved slutten av den annen verdenskrig var på den annen side årsak til veldige mengder radioaktiv stråling og frambrakte herjing og ødeleggelse i en grad man ikke hadde trodd var mulig. Mer nylig har ulykkene ved kjernekraftverkene i Three Mile Island (USA), i Tsjernobyl (Ukraina) og i nærheten av St. Petersburg (Russland) bidratt til å øke frykten for radioaktivitet.

Hva er så radioaktivitet? Er du i faresonen?

Et kraftfullt fenomen

Alle stoffer er bygd opp av atomer, og de fleste atomene er stabile. Unntakene, som har ustabile kjerner, kalles radioaktive. Best kjent blant disse er uran. For å oppnå stabilitet forandrer den ustabile kjernen seg, og i denne prosessen avgir den stråling i form av små partikler og kortbølget elektromagnetisk stråling. På denne måten blir uran omdannet til en rekke andre grunnstoffer i tur og orden og blir til slutt til bly, som er et stabilt grunnstoff.

All stråling har gjennomtrengningsevne, men i forskjellig grad. De tyngste partiklene (alfapartiklene) går vanligvis mindre enn fem centimeter gjennom luften. Klærne dine eller det ytterste hudlaget stopper dem. De bitte små elektronene som utgjør betastrålingen, går noen meter gjennom luften, men en tynn aluminiums- eller glassplate hindrer dem i å fortsette. Den tredje typen, gammastrålene, har imidlertid mye større gjennomtrengningsevne. Tykke vegger av bly eller betong kan beskytte oss mot denne typen stråling. Uten beskyttelse er vi i faresonen. Hvordan?

Hvordan stråling gjør skade

Når stråling av de typer som er nevnt ovenfor, trenger inn i menneskekroppen, skaper de forandringer i noen av atomene i de cellene som er i veien. Dette kan forårsake kjemiske forandringer som kan skade eller til og med drepe cellene. Den totale virkningen på kroppen avhenger av hvor mye skade som er gjort, og hvor mange celler som er drept. Hvis skaden skjer i DNA-molekylene i kromosomene, kan resultatet være spesielt alvorlig, for disse molekylene regulerer hvordan cellene skal utvikle seg og fungere normalt. Mange vitenskapsmenn tror at denne slags skade har sammenheng med kreft.

Store stråledoser i løpet av kort tid skader både benvevet og blodcellene og forårsaker det som kalles det akutte strålingssyndrom, og døden. I september 1987 ble byen Goiânia i Brasil vitne til en tragedie som dr. Gerald Hansen i Verdens Helseorganisasjon skal ha beskrevet som «den verste [kjernefysiske] ulykken på den vestlige halvkule nest etter Tsjernobyl». En skraphandler håndterte meget radioaktivt cesiumpulver fra et kassert røntgenbehandlingsapparat. Han og andre i det nærmeste nabolaget ble utsatt for store mengder stråling. Frykten spredte seg da likene av de første ofrene som døde, ble lagt i blykister og begravd i graver med betongvegger. Ifølge London-avisen The Times var overlevende som hadde fått i seg store doser med stråling, «nesten sikret kreft eller sterilitet».

Mindre stråledoser over lengre tid, fører også til en viss økning i risikoen for å pådra seg kreft. Noen ganger lykkes menneskekroppen i å reparere celler som er rammet av stråling. Når på den annen side reparasjonen er mislykket, kan kreft utvikle seg. Paradoksalt nok blir radioaktivitet brukt i strålebehandling for å ramme kreftceller og ødelegge dem.

Hvordan vi får det i oss

I kjølvannet av katastrofen i Tsjernobyl i 1986 har flere regjeringer nedlagt forbud mot visse typer matvarer som regnes for å være så forurenset at de er helseskadelige. I Sverige ble det for eksempel forbudt å spise reinsdyrkjøtt som inneholdt mye radioaktivt cesium. I Norge måtte tonnevis av rein- og sauekjøtt tilintetgjøres. På lignende måte ble forbudet mot kjøp og salg av lam fra mange gårdsbruk i Wales og Skottland gjeninnført da man oppdaget stråling over den fastsatte sikkerhetsgrensen hos noen saueflokker som var avlet i 1987.

Mens offentligheten forståelig nok uttrykker bekymring for trusselen fra matvarer som inneholder radioaktivitet, og fra radioaktivt avfall, tenker de sjelden eller aldri på røntgenstråler og preparater som inneholder radioaktive stoffer. Likevel er det dette som gir omkring 12 prosent av den dosen vi får årlig. Den langt største mengden med stråling som vi utsettes for, kommer fra naturlige kilder. Kosmiske stråler fra verdensrommet gir 14 prosent.a Gjennom det vi spiser og drikker, får vi i oss ytterligere 17 prosent. Selv den naturlige radioaktiviteten i jordbunnen bidrar med en betydelig del, nemlig 19 prosent. Men hvor kommer resten fra?

Fare — radon!

’I utkanten av Dartmoor i Sørvest-England ligger tettstedet Chagford. En av bygningene der, som brukes som helsesenter, rommer det som er blitt kalt verdens mest radioaktive toalett. Hvis du besøkte dette stedet et kvarters tid fire ganger om dagen, ville du bli utsatt for mer enn det som her i landet er anbefalt mengde av en radioaktiv gass som heter radon, og som sannsynligvis er den største enkeltstående årsak til kreft i Storbritannia nest etter røyking.’ — New Scientist, 5. februar 1987.

Selv om dette nok er en sensasjonell rapport, kommer gjennomsnittlig mellom en tredjedel og halvparten av vår årlige strålingsdose fra radon og den beslektede radioaktive gassen thoron.b I og med at radon er en gass, blir den avvikeren blant stoffene i den kjeden med radioaktiv nedbrytning som starter med uran. Den bobler opp gjennom sprekker i grunnfjellet, siver gjennom grunnmuren og inn i huset og gjør luften radioaktiv.

I undersøkelser som er foretatt av Storbritannias strålevernkommisjon, er det blitt oppdaget områder hvor luften er så forurenset av radon at det «ikke ville bli tolerert inne i et kjernekraftverk,» sier tidsskriftet New Scientist. Kommisjonen anslår faktisk at 20 000 hjem i Storbritannia har konsentrasjoner av radioaktivitet som er ti ganger høyere enn den årlige strålingsdosen som er vanlig. Ettersom mange moderne hus er bygd slik at de er nesten helt lufttette, holder de på de radioaktive gassene og øker risikoen for lungekreft.

Selv om faren er liten, er den ikke ubetydelig. Det anslås nå at omkring 2500 briter får lungekreft hvert år som følge av radioaktiv stråling fra radon. I De forente stater, hvor en undersøkelse som gjaldt ti forskjellige stater, avslørte at hvert femte hjem har så mye radon at det regnes for å være risikabelt, anslår man at mellom 2000 og 20 000 dødsfall hvert år skyldes lungekreft som er framkalt av denne gassen. I Sverige har forskere beregnet at i noen hus er mengden av radioaktivitet fire ganger større enn i hus i Storbritannia, noe som skyldes radongass som finnes i grus.

Hvor reell er faren?

«Så langt man vet,» sier tidsskriftet The Economist, «kan én enkelt [gamma]stråle forårsake kreft, og jo flere stråler som går gjennom kroppen din, desto større er sjansen for at en av dem gjør skade.» Men så kommer forsikringen: «Sannsynligheten for at en av dem skal gjøre det, er svært liten.»

Faren for at noen vil utvikle dødelig kreft ved å bli utsatt for en dose på én millisievertc (i tillegg til den naturlige strålingen), er, ifølge ICRP (en internasjonal kommisjon for strålevern), én til 80 000. Derfor gir ICRP det rådet at «man ikke bør foreta seg noe [som innebærer at en blir utsatt for stråling] med mindre det vil gi klare fordeler». Den anbefaler at «all eksponering skal holdes på et så lavt nivå som det innen rimelighetens grenser er mulig å holde det, økonomiske og sosiale forhold tatt i betraktning».

Storbritannias atomenergimyndigheter tror at risikoen for å få kreft som følge av en slik strålingsdose kan være enda lavere. På den annen side hevder miljøvernorganisasjoner, med støtte fra en god del forskere, at de anbefalte sikkerhetsgrensene bør senkes. Man foreslår at ICRPs anbefaling endres slik at den sier at all eksponering bør holdes «på et så lavt nivå som det er teknisk mulig å oppnå».

Er det i mellomtiden noe du kan gjøre for å beskytte deg selv mot strålingsfaren? Ja, det er virkelig det.

Forholdsregler du kan ta

Akkurat som du kan ta forholdsregler mot å bli utsatt for for mye sollys og på den måten unngå å få hudkreft, kan du ta forholdsregler for å beskytte deg mot farene ved radioaktivitet. Så gransk rådene og følg dem.

Hvis du bor i et område hvor det finnes bergarter som produserer radon, er det kanskje mulig for deg å sørge for ventilasjon i grunnmuren på huset ditt. Dette vil være med på å hindre en farlig oppsamling av gass inne i huset. Hvis du får foreskrevet medisinske undersøkelser som innbefatter bruk av radioaktive stoffer eller røntgenstråler, så spør legen din hvor nødvendige disse undersøkelsene er. Kanskje kan han foreslå et mindre risikabelt alternativ. Og når du ser symbolet for strålingsfare, så ta tilstrekkelige forholdsregler i samsvar med sikkerhetsforskriftene som er fastsatt for området.

Radioaktiviteten er virkelig usynlig og uberørbar. Men hvis den holdes på sin rette plass, reduseres faren. Og under fullkomne forhold vil radioaktiviteten aldri mer utgjøre noen trussel.

[Fotnoter]

[Illustrasjon/bilde på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

A

B

C

D

E

F

A — Mat og drikke

B — Radon og thoron

C — Jordbunnen

D — Kosmisk stråling

E — Medisinske strålingskilder

F — Radioaktivt nedfall

[Rettigheter]

Bilde D: Holiday Films

[Bilderettigheter på side 11]

Bildene: Øverst til venstre og nederst til høyre: U.S. National Archives; nederst til venstre: USAF; nederst, andre fra venstre: Holiday Films