Banebrytere for kirurgi uten blodoverføring

JEHOVAS VITNER er ofte blitt førstesidestoff i de senere år fordi de ikke tar imot blodoverføring. Selv om grunnen til at de nekter blodoverføring, er bibelsk, er det også kjente fysiske farer forbundet med en slik behandling. (1. Mosebok 9: 3, 4; 3. Mosebok 17: 10—12; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Deres standpunkt har ført til konfrontasjoner med leger, sykehus og domstoler. Voksne Jehovas vitner er blitt nektet kirurgisk hjelp fordi de ikke har gått med på blodoverføring, og barna deres er blitt påtvunget blodoverføring på grunn av rettskjennelser som er blitt avsagt.

Mange er nå i ferd med å forandre sitt syn på blodoverføring. Transfusjonsblodet inneholder ofte smitte. Sykdommer, også dødelige sykdommer, overføres via blodoverføring. Griskhet er kommet inn i bildet, ettersom blod er blitt god forretning og det oppmuntres til rutinemessig bruk av det — noe som tilføyer de kirurgiske inngrepene en ytterligere, unødvendig risiko.a Mange som ikke er Jehovas vitner, revurderer nå av disse og andre grunner sitt syn på det å ta imot rutinemessig blodoverføring.

Jehovas vitner har spilt en rolle i alt dette. Tusener av Jehovas vitner har gjennomgått operasjoner, og mange av dem har kommet seg raskere enn dem som har fått blodoverføring. Det vitnene har opplevd, viser at kirurger kan operere med mye mindre blodtap, og at hemoglobinverdien i noen tilfelle kan være mye lavere enn det man tidligere mente var trygt. Operasjonene på Jehovas vitner har dessuten vist at det nå finnes mange alternative metoder, og at det følgelig er mulig å redusere utgiftene og fjerne den risiko som en blodoverføring ville ha medført. Vitnenes seirer ved domstolene har også ført til at pasienter har fått tilbake sin rett til å godta eller nekte visse medisinske behandlingsmåter.

Jehovas vitner har utrettet mye av dette ved å samarbeide med leger og sykehus. I de senere år har de ved sitt hovedkontor hatt en avdeling som heter Hospital Information Services (sykehusinformasjonstjenesten). Representanter for denne avdelingen har besøkt forskjellige land i mange deler av verden for å lede seminarer ved noen av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer og for å opprette sykehuskontaktutvalg som skal kontakte sykehus og leger når det blir behov for det. Når representantene for sykehusinformasjonstjenesten har vært på besøk på større avdelingskontorer, har de også opprettet en avdeling for sykehusinformasjon der som skal fortsette arbeidet etter at de har reist.

Seminarene gir disse utvalgene opplæring i å snakke med leger og sykehuspersonell. Det blir redegjort for akseptable alternativer til blodoverføring og forklart at en pinlig nøyaktig operasjonsteknikk kan redusere blodtapet drastisk. De besøkende fra sykehusinformasjonstjenesten gir også de nye kontaktutvalgene praktisk opplæring ved å ta dem med til forskjellige sykehus for å snakke med leger og medlemmer av sykehusadministrasjonen.

Først ble det holdt 18 seminarer i USA. Deretter ble det holdt fire i stillehavsområdet — i Australia, Japan og Filippinene og på Hawaii — for åtte av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer i disse områdene. I november og desember 1990 ledet tre medlemmer av sykehusinformasjonstjenesten ti seminarer i Europa, Latin-Amerika og Karibia.b Det følgende er en rapport om resultatene av disse seminarene.

I Europa ble det holdt fem seminarer — i Storbritannia, Sverige, Frankrike, Tyskland og Spania. Over 1700 eldste som representerte 20 av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer, lærte her å arbeide i et sykehuskontaktutvalg.

En fransk kirurg innrømmet at Jehovas vitner på grunn av sitt faste standpunkt til blod har hjulpet legestanden til å gå framover når det gjelder kirurgi uten blodoverføring. Han sa at ingen annen religion har gjort seg slike anstrengelser for å hjelpe sine egne med å mestre vanskelige situasjoner.

Det mest moderne sykehuset i Madrid hadde vært negativt innstilt til Jehovas vitner i spørsmålet om blod. Et vitne som trengte operasjon i ryggraden, ble nektet behandling fordi hun ikke ville ha blodoverføring. Hun ville ikke forlate sykehuset, men ble tvunget til det da hun ble nektet mat og drikke. Medlemmene av sykehusinformasjonstjenesten fikk så en avtale med sjeflegen og avdelingsoverlegen på kirurgisk avdeling og hadde et to timer langt møte med dem. Hva førte det til? De gikk med på å utføre operasjonen. De ringte til pasienten og bad henne komme tilbake for å bli operert.

Like etter at vitnene fra Italia kom hjem fra seminaret, ble de konfrontert med et tilfelle hvor det ble forsøkt å gi et barn som var født for tidlig, blodoverføring mot foreldrenes vilje. Vitnene sa: «Ved hjelp av de opplysningene vi fikk på seminaret, klarte vi å avdramatisere situasjonen, og barnet ble behandlet med godt resultat uten bruk av blod.»

Videre til Latin-Amerika og Karibia

De neste fem seminarene ble holdt i Mexico, Argentina, Brasil, Ecuador og Puerto Rico. Trettito av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer sendte representanter til disse fem seminarene.

Sjefen for blodbanken i Mexico by sa at Jehovas vitner hadde ført an når det gjelder kirurgi uten blodoverføring, og at det nå er tilstrekkelig ekspertise på området til at andre kan dra nytte av dette banebrytende arbeidet. Han så over det arket fra sykehusinformasjonstjenesten hvor det er ført opp hvordan man kan unngå blodoverføring.c Så sa han: ’Jeg vil ta kopier av dette, så det kan henges opp på oppslagstavlen på hvert sykehus i Mexico by. Jeg skal be legene ta kopi av det, så de kan få skaffet seg disse opplysningene. Når de så i framtiden ringer til denne blodbanken for å få blod, skal vi først be dem finne fram dette arket, og så skal vi spørre dem: «Har du brukt dette? Hva med dette?» Hvis de ikke har prøvd disse alternativene først, får de ikke blod av oss før de har gjort det!’

Sjefen for blodbanken i den nordlige delen av Argentina var også hjelpsom. I det området er det vanlig at alle som kommer til et statsdrevet sykehus, må sørge for at slektninger eller venner gir minst to enheter blod på forhånd. Hvis ikke, blir de nektet behandling. Jehovas vitner har ikke kunnet gå med på dette og er derfor blitt nektet operasjon. Etter at vi hadde forklart hva vår oppriktige overbevisning går ut på når det gjelder bruken av blod, bestemte sjefen for blodbanken at denne praksis skulle endres neste gang den skulle tas opp til ny vurdering. I mellomtiden kan Jehovas vitner som viser fram sitt medisinske dokument når de kommer inn på et sykehus, slippe kravet om å få noen til å gi blod.

I Ecuador er det en framstående og innflytelsesrik kirurg som har utført over 2500 kirurgiske inngrep på Jehovas vitner og andre uten å bruke blod. Han sa at han har tenkt å starte en kampanje der i landet for å oppmuntre til operasjoner hvor det ikke gis blodoverføring, på grunn av de mange farene som transfusjonsblodet utsetter pasienten for.

Etter seminaret i Ecuador sa en kirurg som overvar presentasjonen: «Når disse folkene er i stand til å foreta undersøkelser av dette kaliber innen medisin, forteller det noe om deres studium av Bibelen, og det får meg til å tro at det er vel verdt å undersøke religionen deres.»

I Puerto Rico merket man en kjærkommen holdningsendring. Tidligere var voksne Jehovas vitner blitt fastspent og påtvunget blod, og noen av dem hadde senere dødd. Representantene for sykehusinformasjonstjenesten hadde møte med den puertoricanske sykehusforenings visepresident og advokat; advokaten tilhørte også administrasjonen på et sykehus. Like etter de formelle introduksjonene og før sykehusinformasjonstjenestens presentasjon begynte, sa advokaten at han hadde noe å si. Til vitnenes overraskelse begynte han å beskrive en plan om å forbedre pasientrettighetene på øyas sykehus, en plan som innbefattet hovedpunktene i presentasjonen! Han bad også om tillatelse til å kopiere noe av det informasjonsmaterialet han hadde fått; han ville ta det med i en artikkel i sykehusforeningens tidsskrift.

Resultater i USA

En lege — James J. Riley, sjefen for kirurgisk avdeling på sitt sykehus — kom med en betydningsfull uttalelse til det lokale sykehuskontaktutvalget: «Etter min oppfatning er dere i forreste linje når det gjelder medisinsk og juridisk informasjon om bruken av blod.»

På et stort sykehus i Washington, D.C., hadde sykehuskontaktutvalget et møte med en gruppe fra administrasjonen og helsepersonellet som lovte sin støtte, og som spesielt gav uttrykk for at de satte pris på at «Vakttårnet har forpliktet seg til å hjelpe sine egne når de trenger det, med en slik støtteordning som denne».

Sjefen for en avdeling på et sykehus i Wisconsin fortalte hvor feilinformert hun hadde vært om Jehovas vitner. Hun oppfordret sykehuskontaktutvalget til å «stå på for å få dette budskapet ut til alle som gir medisinsk hjelp».

Ett trekk ved sykehusinformasjonstjenestens arbeid er å sende medisinske og juridiske artikler til utpekte leger, sykehus og sykehus- og legeforeninger. En som har som oppgave å forhindre problemer med erstatningsansvar på et sykehus i Maryland i USA, sa som en reaksjon på dette: «Takk for det omfattende materialet jeg fikk tilsendt om blodoverføring og Jehovas vitner. Disse opplysningene vil i høy grad hjelpe vårt sykehus til å revurdere vår politikk når det gjelder behandling av Jehovas vitner.»

Bare i USA er det nesten 10 000 leger som står på listen over dem som er villig til å operere Jehovas vitner uten å gi blodoverføring.

Ved hjelp av de 32 seminarene som er blitt holdt fram til nå, har 62 avdelingskontorer opprettet kontaktutvalg for å dekke Jehovas vitners behov i forskjellige deler av verden. Disse er nå rede til å hjelpe millioner av Jehovas vitner. Resultatene tyder på at Jehova virkelig velsigner sykehusinformasjonstjenestens bestrebelser.

[Fotnoter]

[Ramme på side 10]

Hvordan unngå blodoverføring — Noen metoder, legemidler og prinsipper

1. Kirurgiske metoder:

a. Elektrokoagulering

b. Laserkirurgi

c. Argonstrålekoagulering

d. Stereotaktisk strålekirurgi

2. Metoder og hjelpemidler til bruk ved lokalisering og stansing av indre blødninger:

a. Lokalisering av indre blødninger ved hjelp av endoskop

b. Bøyelig instrument for suging og elektrokoagulering; supplement til endoskop (J. P. Papp, JAMA, 1. november 1976, sidene 2076—2079)

c. Arteriell embolisering (JAMA, 18. november 1974, sidene 952, 953)

d. Kontrollert blodtrykksreduksjon

e. Vevslim

3. Operasjons- og anestesiteknikk:

a. Bedøvelse med samtidig blodtrykksreduksjon

b. Senkning av kroppstemperaturen

c. Peroperativ hemodilusjon

d. Blodoppsamling under operasjonen ved hjelp av f.eks. «cell-saver»

e. Nøyaktig operasjonsteknikk; spesiell nøyaktighet med blødningskontroll

f. Flere leger i teamet som opererer, for å redusere operasjonstiden

4. Overvåkning:

a. Transkutan blodgassmåling

b. Pulsoksymetri

5. Volumekspansjon:

a. Krystalloider

1) Ringer-laktat

2) Fysiologisk saltvann

b. Kolloider

1) Dekstran

2) Gelatinforbindelser (P. J. Howell, Anaesthesia,  januar 1987, sidene 44—48)

3) Hetastarch

6. Hemostase med kjemiske midler:

a. Avitene (kollagen)

b. Spongostan

c. Oxycel/Surgicel

7. Behandling ved lav hemoglobin:

a. Oksygen

b. Overtrykksoksygenkammer (G. B. Hart, JAMA, 20. mai 1974, sidene 1028, 1029)

c. Jerndekstran (S. J. Dudrick, Archives of Surgery, juni 1985, sidene 721—727)

d. Folsyre

e. Erytropoietin

f. Anabole steroider (f.eks. Deca-Durabolin) eller syntetisk veksthormon

g. Injeksjon av vitamin B₁₂ i muskulaturen

h. Vitamin C

i. Vitamin E (især til nyfødte)

8. Utvendig behandling:

a. Mot blødning:

1) Direkte trykk

2) Isposer

3) Kroppsstilling (holde den blødende kroppsdelen høyt for å minske blødningen)

b. Mot sjokk:

1) Trykkmansjetter på ben

2) Antisjokkbukser

3) Løfte begge pasientens ben for å holde blod trykket oppe

9. Legemidler til pasienter med blødningstendens:

a. DDAVP (desmopressin) (N. L. Kobrinsky, Lancet, 26. mai 1984, sidene 1145—1148)

b. E-aminokapronsyre (S. I. Schwartz, Contemporary Surgery, mai 1977, sidene 37—40)

c. Vitamin K

d. Bioflavonoider (Physician’s Desk Reference)

e. Karbazokrom-salisylat

f. Tranexamsyre (Transfusion Medicine Topic Update, mai 1989)

g. Danazol

10. Annet:

a. En moderat blodtrykksreduksjon til omkring 90—100 mm Hg kan bidra til at en arterieblødning lettere stanser ved hjelp av den naturlige koagulasjonsmekanismen

b. Det er ikke godt nok vitenskapelig grunnlag for å hevde at 10 gram hemoglobin pr. desiliter blod bør være en generell nedre grense for å utføre kirurgiske inngrep

c. Pasienter har overlevd kirurgiske inngrep med så lave hemoglobinverdier som 1,8 g/dl (Anaesthesia, 1987, 42. årgang, sidene 44—48)

d. Når en tapt blodmengde er blitt erstattet av et plasmaerstatningsmiddel, vil den lavere hemoglobinverdien som blir resultatet, gi blodet lavere viskositet, noe som reduserer hjertets arbeidsbyrde og gir bedre vevsgjennomblødning og bedre oksygentilførsel til vevene