Hvem lærer dem om seksuallivet?

DET følger stor glede med et nyfødt barn. Foreldrene fryder seg over det og leker med det og forteller sine venner om alt barnet foretar seg. Men det går snart opp for foreldrene at barnet også skaffer dem nye, viktige forpliktelser. En av de viktigste forpliktelsene består i at de må lære barnet å ta vare på seg selv i en stadig mer umoralsk verden.

Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine, som de er så glad i, til å utvikle seg til modne voksne som kan oppnå et varmt og lykkelig familieliv, og som kanskje selv vil klare å oppfostre gudfryktige barn? Mange foreldre betrakter nok dette som en nesten overveldende oppgave, og de vil sikkert sette pris på noen gode råd.

Du lærer antagelig opp barna dine omtrent på samme måte som foreldrene dine lærte opp deg. Men mange foreldre fikk lære lite eller ingenting om kjønnslivet. Og selv om du ble godt opplært, har verden forandret seg og dermed også barnas behov. Mange av dette bladets lesere har dessuten antatt høyere normer og en bedre livsførsel enn tidligere. Du bør derfor spørre deg selv: ’Er den undervisningen jeg gir barna mine, tilpasset min nåværende holdning og barnas tiltagende behov?’

Noen foreldre overlater til barna sine å skaffe seg slike opplysninger på egen hånd. De kan ha grunn til å stille seg visse skremmende spørsmål: Hva kommer barna til å lære, når, av hvem og under hvilke forhold?

Den undervisning skolene gir

Mange foreldre sier: «Dette kommer de jo til å lære på skolen.» Mange skoler har forplantningslære, men få underviser i moral. En tidligere undervisningsminister i USA, William J. Bennett, sa i 1987 at skolene legger for dagen «en bevisst motvilje mot å trekke opp moralske grenser».

Tom, en far som har to kjekke døtre, stilte følgende spørsmål til en representant for den skolen døtrene hans gikk på: «Hvorfor sier dere ikke ganske enkelt at sex utenfor ekteskapet er galt?» Vedkommende svarte at hun helst ville sagt nettopp det, men at skolen ikke kan støte barns ugifte mødre og deres samboere. Mange skoler opplyser derfor elevene om at de har visse valgmuligheter, men de opplyser sjelden hvilket valg som er det rette å treffe.

«Jeg skal kjøpe en bok»

Andre foreldre sier kanskje: «Jeg skal kjøpe en bok til dem.» En god bok kan kanskje være til nytte, men du bør være nøye med å undersøke boken først og se om du er enig i det som står der. Svært få bøker om dette emnet tar for seg det moralske aspekt eller nevner noe om rett og galt. Noen anbefaler rett og slett umoralske handlinger. Og det er svært sjelden en bok sier at seksuelle handlinger bare bør finne sted i ekteskapet.

Ansvaret for å lære barna god moral hviler derfor på dem som Gud opprinnelig gav dette ansvaret til, nemlig foreldrene, som er glad i dem. Bibelen sier til fedre: «Du skal gjenta dem [Guds lover] for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» — 5. Mosebok 6: 7.

Foreldre kan faktisk være sine barns beste lærere. Deres overbevisning og gode eksempel i familien har en virkning som ingen bok eller skole kan erstatte. Den føromtalte William Bennett sier det slik: «Flere undersøkelser viser at når foreldrene er den viktigste kilden til seksualopplysning, er sannsynligheten mindre for at barna involverer seg i seksuelle handlinger. . . . Foreldrene spiller en større rolle enn noen andre.»

Men noen foreldre er redd for at kunnskaper på dette området kan føre til at barna begynner å eksperimentere. Dette avhenger selvfølgelig i høy grad av hva de lærer barna, og hvordan de gjør det. Faktum er at barna kommer til å lære om kjønnslivet uansett. Er det ikke mye bedre at de lærer det på en korrekt og verdig måte av moralske og kjærlige foreldre, enn at de lærer det ute på gaten eller i skolegården eller av voksne mennesker med en skitten tankegang?

Spørsmålet er likevel: Hvordan kan du gi denne opplæringen på en gudfryktig og respektfull måte? Når unge mennesker hører at «alle gjør det», hvordan skal du da kunne overbevise dem om at de beste og lykkeligste ikke gjør det? Hvordan kan du hjelpe dem til å forstå at det å følge Bibelen og ’avholde seg fra utukt’ ikke bare fører til den beste og lykkeligste tilværelsen, men også er den eneste levemåten som behager Gud? De etterfølgende artiklene inneholder nyttige forslag som kan tjene som svar på disse viktige spørsmålene. — 1. Tessaloniker 4: 3.

[Uthevet tekst på side 3]

«Det later til at det som teller mest, er de verdiene som foreldrene lærer barna sine.» — U.S.News & World Report