Hva er egentlig intuisjon?

EN KVELD i 1893 så en kontorfunksjonær i et kullkompani i Detroit i USA en selsom innretning laget av reservedeler og sykkelhjul skrangle støyende nedover gaten. Plutselig fikk han en forutanelse — et øyeblikks intuisjon. På en eller annen måte bare visste han at her var en oppfinnelse som hadde en framtid. Omgående tok han ut alle sparepengene sine, 1000 dollar, og kjøpte seg inn i oppfinnerens firma. Han brydde seg ikke om de hånlige bemerkningene til eksperter som påstod at denne underlige innretningen aldri ville komme til å bli særlig populær. Omkring 30 år senere solgte han sine aksjer i Henry Fords bilfirma for 35 millioner dollar. Hans intuisjon var mildt sagt lønnsom.

En annen som fulgte et øyeblikks intuisjon, er den berømte vitenskapsmannen Albert Einstein. Han fikk en idé — en tanke som han senere kalte for den lykkeligste i sitt liv — som resulterte i den berømte relativitetsteorien. Einstein trakk den slutning at intuisjon var avgjørende for oppdagelsen av naturlover. Det var likevel ikke alle Einsteins innskytelser som var like vellykkede. Han innrømmet at han en gang kastet bort to års hardt arbeid på å forfølge en forlokkende idé som aldri resulterte i noe.

Intuisjon fører naturligvis ikke alltid til berømmelse og rikdom, og det er heller ikke en egenskap som er forbeholdt genier og mangemillionærer. For de fleste av oss er intuisjon en del av dagliglivet. Den kan spille en viss rolle i mange av de avgjørelsene vi treffer: avgjørelsen om ikke å stole på en fremmed, beslutningen om å inngå en forretningsavtale og følelsen av at noe er galt med en venn hvis stemmen hans ikke lyder helt som vanlig i telefonen.

Det er imidlertid mange som stoler på sin intuisjon også når de treffer mye viktigere avgjørelser: hvilken karriere de skal gå inn for, hvor de skal bo, hvem de skal gifte seg med, ja, til og med hvilken religion de skal ha. Når det ikke faller heldig ut å følge sin intuisjon på disse områdene, kan prisen være mye høyere enn å kaste bort to års arbeid, slik som Einstein gjorde. Hva er så «intuisjon»? Hvordan virker den? Hvor pålitelig er den?

En tenåringsjente som siteres i boken The Intuitive Edge av Philip Goldberg, svarte slik: «Intuisjon er når du vet noe, men hvor kom det liksom fra?» Mer formelt blir intuisjon definert som blant annet «umiddelbar forståelse av en sammenheng uten resonnement eller begrunnelse». Intuisjon synes å innebære et slags hopp — rett fra å se et problem til å vite hva som er løsningen på det. Plutselig bare vet vi et svar eller oppfatter en situasjon. Det betyr likevel ikke at intuisjon er det samme som en impuls eller et ønske.

«Da jeg så den, bare visste jeg at jeg måtte ha den», er for eksempel mer et uttrykk for et ønske enn for intuisjon. Intuisjon kan kanskje ligne på et sterkt ønske, for det virker som om den plutselig er der, uten en systematisk, trinnvis resonnering. Men det som ligger til grunn for vår intuisjon, er i virkeligheten langt mindre følelsesbetont og mystisk enn de ønskene som oppstår i vårt ofte ’forræderske’ hjerte. — Jeremia 17: 9, NW.

Intuisjon er åpenbart heller ikke en slags mystisk sjette sans. Som oppslagsverket The World Book Encyclopedia sier: «Noen kaller ukorrekt intuisjon ’den sjette sans’. Men undersøkelser viser vanligvis at intuisjon er basert på erfaring, særlig erfaringen til personer med stor sensitivitet.» Oppslagsverket sier videre at det enkelte menneske samler seg «et forråd av minner og inntrykk», hvorfra hjernen kanskje henter fram et «plutselig inntrykk, en intuisjon eller ’innskytelse’».

Det ser derfor ut til at intuisjon ikke er en mystisk eller magisk egenskap, men snarere er noe som kommer naturlig når et menneske oppnår ekspertise. Som tidsskriftet Psychology Today nylig skrev: «Forskerne har funnet ut at intuitive mennesker har en viktig egenskap felles: De er eksperter på spesielle . . . kunnskapsområder. Og de øser med letthet av sin viten for å løse problemer innen sitt spesialområde. I virkeligheten ser det ut til at mennesker er intuitive nettopp fordi — og i den grad — de er i besittelse av ekspertise.» Men hvorfor skulle ekspertise resultere i intuisjon?

Michael Prietula, som underviser i bedriftsledelse, har en teori om at etter hvert som folk oppnår større kunnskap om et emne, «skjer det en gradvis endring i måten de tenker og resonnerer på». Sinnet ordner opplysningene i blokker. Disse store informasjonsmønstrene setter av og til hjernen i stand til å gå utenom de langsommere analytiske trinnene og hoppe direkte til intuitive slutninger eller innskytelser. Ifølge Prietula utvikles innskytelsene etter hvert som hjernen setter sammen flere av disse mønstrene.

Tenk over et dagligdags eksempel som er nevnt i boken Brain Function: «Iaktta en låsesmed i arbeid mens han føler seg fram med en enkel, bøyd ståltråd i en komplisert lås og lett dirker den opp som om han var ledet av en slags mystisk intuisjon.» Låsesmedens intuisjon virker kanskje mystisk for iakttageren; i virkeligheten er den et resultat av årelang erfaring. Vi bruker alle den slags intuisjon. Når du for eksempel sykler, sier du ikke bevisst til deg selv: ’Jeg tror heller jeg får dreie forhjulet lite grann til høyre, ellers mister jeg kanskje balansen.’ Nei, hjernen treffer intuitivt slike avgjørelser, som er basert på kunnskap du har oppnådd gjennom erfaring.

På samme måte var Einsteins intuisjon på fysikkens område heller ikke noe som bare dukket opp uten videre. Han hadde et enormt forråd av ekspertise å øse av. Men ekspertise på ett område medfører ikke nødvendigvis intuisjon på et annet. Einsteins intuisjon ville ikke ha hjulpet ham til å reparere et sanitæranlegg.

For mange hører ordene «kvinner» og «intuisjon» sammen. Har kvinner virkelig sterkere intuisjon enn menn? Og hvis det er tilfellet, hvordan kan dette fenomenet forklares med ekspertise?

Tenk over et eksempel fra hverdagen. Et spedbarn gråter. Den erfarne moren som holder på med noe i et annet rom, griper etter bleiene i stedet for å gjøre seg klar til å gi barnet mat. Hvorfor? Hun har utviklet en intuitiv sans for barnets gråt. Hun kan høre på gråten hvilke behov barnet gir uttrykk for, og forstår også hvilke behov som er mer sannsynlige på bestemte tidspunkter. På brøkdelen av et sekund og uten noe bevisst resonnement er hun i stand til å vurdere barnets behov og handle i samsvar med det. Er det en slags mystisk sjette sans som er i funksjon? Nei, hennes intuisjon er basert på hennes ekspertise som mor. Hun drar nytte av den erfaringen hun har oppnådd. En nybakt mor eller en barnevakt vil kanskje til å begynne med være i villrede i samme situasjon.

Men begrepet kvinnelig intuisjon omfatter mer enn moderskapet. Mange har lagt merke til at kvinner ofte er i stand til å oppfatte underliggende signaler i situasjoner som har å gjøre med mennesker og deres personlighet, raskere og mer intuitivt enn menn. Vitenskapsmennene er ikke sikre på hvorfor kjønnene synes å være forskjellige i denne henseende.

Psykologen Weston Agor ved Texas statsuniversitet i El Paso trakk på bakgrunn av sine studier av emnet den slutning at når kvinner i alminnelighet er mer intuitive enn menn, bygger denne forskjellen mer på kultur enn på psykologi. Andre eksperter har også trukket den slutning at den tradisjonelle kvinnerollen gjør kvinnene til gode menneskekjennere. Som antropologen Margaret Mead uttrykker det: «På grunn av kvinnenes livslange erfaring i mellommenneskelige forhold — for det er det kvinnelig intuisjon egentlig er — har de noe ekstra å tilføre et hvilket som helst samarbeid.»

Det må innrømmes at kvinnelig intuisjon er et omdiskutert emne, men det er voksende enighet blant ekspertene om at intuisjon er et særdeles nyttig redskap for både menn og kvinner. Psykologen Jerome Bruner sier i sin bok The Process of Education: «Det at vitenskapsmenn som fortjener merkelappen ’intuitiv’, blir berømmet av sine kolleger, er et av de beste bevisene på at intuisjon er en verdifull egenskap for vitenskapen, en egenskap vi bør bestrebe oss på å oppmuntre hos studentene våre.»

Men det er ikke bare naturfagstudenter som verdsetter den intuitive evnen og gjerne vil utvikle den. Spørsmålet er: Kan en utvikle intuisjon? Det er nok så at noen mennesker har en sterkere intuisjon enn andre, men ettersom intuisjon synes å være nær knyttet til ekspertise, mener noen eksperter at vi kan utnytte vår iboende intuitive evne bedre ved å være mer oppmerksomme på måten vi lærer på.

Når du for eksempel leser, så forsøk ikke bare å tilegne deg en masse fakta. Still spørsmål. Få avklart alt du ikke forstår. Forsøk å oppsummere hovedpunktene og forutse konklusjonene. I stedet for å prøve å få tak i en masse detaljer bør du lete etter de underliggende prinsippene. Slik professor i psykologi Robert Glaser ser det, er «evnen til å motta store, meningsfylte mønstre» selve grunnlaget for intuisjon.

Det er naturligvis ikke all slags intuisjon som er holdbar. Hva ville for eksempel skje hvis den kunnskapen intuisjonen er basert på, var mangelfull fra starten? Dette tankevekkende spørsmålet kan kanskje tilskynde oss til omhyggelig å undersøke nøyaktigheten av det vi lærer. For nesten 2000 år siden gav Bibelen forstandig veiledning om akkurat dette. Filipperne 1: 10 sier det slik: ’Forviss dere om de viktigere ting.’ — Se også Apostlenes gjerninger 17: 11.

En annen ulempe ved intuisjon er at den kan bli farget av følelsene våre. Det er grunnen til at det kan være farlig å stole utelukkende på sin intuisjon når en treffer viktige avgjørelser, eller når en bedømmer andre mennesker. «Når du er følelsesmessig engasjert i noe, kan din intuisjon være mindre pålitelig, med mindre du kan sette dine følelser i perspektiv,» advarer psykologen Evelyn Vaughan. Sinne, frykt, misunnelse og hat — slike sterke følelser som i seg selv ikke er intuisjon — kan påvirke og til og med forderve vår intuisjon. Ta for eksempel to mennesker som lenge har nært en sterk uvilje mot hverandre. Når det oppstår en ny misforståelse, vet hver av dem intuitivt at den andre har dårlige motiver. Bibelen gir oss imidlertid en forstandig advarsel mot denne måten å dømme «tingene etter deres ytre» på. — 2. Korinter 10: 7.

Stolthet er en annen følelse som kan få oss til å legge for stor vekt på vår intuisjon, som om den var noe spesielt i forhold til andres vurderinger og oppfatninger. Vi tar kanskje raske beslutninger uten å rådføre oss med dem som er berørt av saken. Eller det kan være at stolthet får oss til hardnakket å holde fast på en avgjørelse vi har truffet på grunnlag av vår egen intuisjon, trass i andres sårede følelser eller veloverveide råd. Igjen har Bibelen et klokt råd: «Hvis noen mener han er noe, når han ingenting er, bedrar han sitt eget sinn.» — Galaterne 6: 3.

Det å stole for mye på sin intuisjon kan dessuten føre til mental dovenskap. Det finnes ingen snarvei til kunnskap, forståelse og visdom; regelmessig studium er den eneste måten å oppnå det på. Et forstandig menneske følger derfor ikke den første, den beste intuitive innskytelsen som dukker opp, men samler seg i stedet et forråd av kunnskap, som så blir en kilde til forståelse og innsikt — og ofte også til intuisjon.

Tross alt er intuisjon bare av virkelig verdi når den er i harmoni med det største sinn i universet — Skaperens sinn. Han er kilden til nøyaktig kunnskap og sann visdom, og han ønsker at vi skal tilegne oss denne livsviktige kunnskapen. Gjennom Bibelen lar han oss villig få kjennskap til sine tanker, følelser og handlinger. Etter hvert som vi omsetter slik kunnskap i praksis, blir våre oppfatningsevner, deriblant vår intuisjon, oppøvd. — Hebreerne 5: 14.

Gå derfor inn for å bli «ekspert» på det kunnskapsområdet som har å gjøre med Skaperen og hans Sønn. (Johannes 17: 3) Du kommer aldri til å finne noe som er anstrengelsene mer verd. Det finnes ingen bedre kilde å øse intuisjon av.

[Uthevet tekst på side 16]

Einstein tilla intuisjon stor betydning

[Uthevet tekst på side 17]

Intuisjon er ikke en slags mystisk sjette sans

[Uthevet tekst på side 17]

Har kvinner sterkere intuisjon enn menn?

[Uthevet tekst på side 19]

Når intuisjonen er basert på mangelfulle opplysninger, er den ikke pålitelig

[Bilde på side 18]

Ved hjelp av intuisjon oppfatter en mor sitt barns behov når det gråter