Komposthaugen er tilbake — mer populær enn noen gang!
KOMPOSTERING er nesten like gammelt som hagebruk. Romerske gårdsbruk hadde sine kompostgroper, hvor avføring fra dyr og mennesker ble lagt i en haug sammen med ugress, løv og alt slags husholdningsavfall. En gang iblant ble haugen vannet for at forråtnelsesprosessen skulle fremmes. Tusen år senere beskrev en landbruksavhandling i maurernes Spania tre metoder for hvordan en kunne lage hauger av «kunstig naturgjødsel», som komposten ble kalt — duegjødsel ble tilført for at det skulle settes fart i forråtnelsen.
Da man begynte med kommunal søppeltømming og med enkel og grei kunstgjødsel til plener og hager, ble komposthaugen i folks hager nesten en sjeldenhet. Men i den senere tid har komposthaugen fått en renessanse. Søppelfyllingene begynte å bli fulle, mange steder ble det lagt begrensninger på hva og hvor mye som kunne kastes, og avgiften for å kaste avfall på fyllingen kunne komme opp i over 600 kroner pr. tonn. Dessuten er folk blitt mer miljøbevisste, noe som også har ført til at kompostering er på mote igjen.
Komposthaugen er ikke bare tilbake — den er mer populær enn noen gang. Målet er å bruke kompostering i forbindelse med søppelfyllinger. «Kompostering er en lovende teknikk som til syvende og sist kanskje vil hjelpe oss med å løse det stadig voksende avfallsproblemet,» stod det i en artikkel i søndagsmagasinet til The New York Times. «Komposteringens talsmenn mener at komposthaugen kan gjøre bruk av opptil halvparten av avfallet — kjøkkenavfall, planterester og til og med en del avfallspapir — som de fleste amerikanere nå bare kaster. De mener at kompostering kan skape gårdsbruk som forbedrer jordsmonnet istedenfor å ødelegge det, og at kompost kan erstatte erodert eller skadet jordsmonn, beskytte unge planter mot sykdom og redusere avhengigheten av plantevernmidler og kunstgjødsel.» — 8. september 1991.
’De lager mat til insektene’
«De nye komposttilhengerne prøver å forstå og lede en prosess som allerede eksisterer: mikrobisk forråtnelse. I alt vesentlig lager de mat til insektene,» sier artikkelen videre og forklarer mer inngående:
«Kompostering er i hovedtrekkene enkelt, men detaljene er innviklede. Det er i bunn og grunn på denne måten jorden omdanner organiske stoffer til materiale som kan komme plantene til nytte. De mikrobene som holder til i jorden — en milliard i ett gram god jord — har en grådig appetitt på organiske forbindelser, som selv hovedsakelig består av karbon-, nitrogen- og hydrogenatomer. Bakteriene og soppene forbrenner karbonet for å få energi og bruker nitrogenet og noe av karbonet for å bygge opp sin cellekropp. De fleste arbeider i nærvær av oksygen, men noen klarer seg best uten. Når de slipper opp for uomdannede bestanddeler, begynner de å spise hverandre. Av all denne gjensidige slukingen og fortæringen kommer det varme, vann, karbondioksid og humus, sammensatte organiske molekyler som trekker til seg og holder på næringsstoffene, vannet og luften som plantene trenger for å vokse.»
Med den rette blandingen i komposthaugen kan mikrobene til og med fortære dieselolje, TNT-hydrokarboner og uran. De er virkelig effektive små mikroorganismer, men i komposthaugen i din hage møter de selvfølgelig ikke den slags utfordringer.
Lag din egen kompost
Kanskje du har noen uryddige hauger med hageavfall som du nærmest har mistet kontrollen over etter hvert som de har hopet seg opp når du i årenes løp har kastet alt løv, avklipt gress, strå, gammelt høy og ugress der. Dem kan du bare glemme. Når du kastet kjøkkenavfall på en slik haug, var det nok ikke til å unngå at det ble en ubehagelig lukt, som enhver erfaren gartner kjenner godt til. For å løse dette problemet trenger du en skikkelig kompostkasse. Da kan du få i gang den forbløffende naturlige prosessen som er beskrevet ovenfor, i hagen din. Det er den samme prosessen som den som resirkulerer dødt organisk materiale som alltid hoper seg opp på skogbunnen, og den har pågått i tusener av år. Som vanlig var det Gud som gjorde det først, da han skapte grønne landplanter som til slutt døde, og satte i gang komposteringsprosessen for å resirkulere de nødvendige kjemiske stoffene til gjenbruk. — 1. Mosebok 1: 11—13.
Det er best å ha en kasse til komposteringen, siden den holder materialet sammen og gjør det mulig å få bedre lufttilførsel, noe som øker effekten av nedbrytningsprosessen. Du bør lage noen åpninger eller hull i siden av kassen, så det kan komme inn oksygen, som bakteriene trenger. Du bør også holde kontroll med fuktigheten. Kassen bør stå oppe fra bakken, og du bør finne det riktige stedet å sette den. Prosessen fungerer ikke så bra hvis komposten blir utsatt for sterkt sollys hele dagen, men den skal heller ikke ha fullstendig skygge.
Vi kan tenke oss selve kompostblandingen som en sandwich med mange skiver: Hageavfall, jord og husholdningsavfall ligger lagvis oppå hverandre til haugen er blitt mellom 1,2 og 1,5 meter høy. Til slutt kan haugen dekkes til med gresstorv eller lignende.
Etter to år har du fått svært god humus og gartnerens beste venner — en mengde meitemarker. De vil utrettelig oppløse og oksidere matjorden i hagen din. Du kan sette fart i komposteringen ved å snu haugen en gang iblant eller ved å tilføre ting som framskynder forråtnelsen, for eksempel små mengder dyregjødsel. Hvis kassen er riktig laget og det er den rette blandingen oppi, kan forråtnelsesprosessen framskyndes slik at komposten er klar til bruk allerede etter tre—fire måneder istedenfor to år.
Og husk at komposten trenger å puste. Hvis blandingen har fått tilstrekkelig lufttilførsel og fuktighetsgraden har vært riktig, vil plantene dine fryde seg over resultatet. Når du da strør komposten ut over matjorden, er bordet dekket for blomstene og grønnsakene dine, og de kan begynne festmåltidet. Når du spanderer dette på hagen din, vil den til gjengjeld være rundhåndet mot deg og gi deg en flora som er en fryd for øyet, og lekkerbiskener som er til glede for ganen.