«Hjelp! Vi trenger søppel!»

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Vest-Tyskland

FOR lite søppel i en tid da hele jorden er i ferd med å bli forsøplet? Mengden av søppel i Vest-Tyskland er nå anslått til 200 millioner kubikkmeter. Med denne mengden ville en kunne dekke et område på 2000 kvadratkilometer med et ti centimeter tykt lag.

Søppelproblemet er internasjonalt. England og Frankrike har allerede opprettet miljøverndepartementer. Den tidligere amerikanske senatoren Joseph Tydings fra Maryland ga uttrykk for den oppfatning at det burde settes av fire milliarder dollar til fjerning av søppel i løpet av en femårsperiode. Fjerning av søppel i Vest-Tyskland i tidsrommet 1971—1980 er beregnet til å koste to milliarder mark.

Hvordan kan det da ha seg at noen sender ut et nødrop etter søppel? De fleste steder ønsker naturligvis ikke mer søppel; de har altfor mye allerede. Men det finnes faktisk steder hvor en kan høre ropet: «Hjelp! Vi trenger søppel!» Hvorfor? Hvilken verdi kan søppel ha?

For cirka 30 år siden oppdaget regjeringen i Nederland hvilken verdi søppel kan ha for landbruket. Medlemmene av bystyret i Haag planla en kostbar forbrenningsanstalt; regjeringen fikk det imidlertid til å oppgi sin plan og i stedet omgjøre søplet til kompost. Denne komposten ble så verdifull for landbruket at I. R. Teensma fra Amsterdam sa: «I Nederland er etterspørselen etter søppel så stor at bare halvparten kan bli dekket.»

Situasjonen har vært den samme i andre land. I 1971 var sveitsernes etterspørsel etter kompost laget av søppel langt større enn tilgangen, og i Vest-Tyskland var etterspørselen så stor at en hadde vanskelig for å skaffe nok kompost til olympiaområdet i München. Meldinger fra Blaubeuren ved Ulm, hvor det ligger en kompostfabrikk, viser hvor stort problemet er: «Vi har ikke nok søppel [i distriktet] til å skaffe våre kunder så mye kompost laget av søppel som de ønsker.»

Fjerning av søppel

Det er vanligvis tre metoder som blir brukt ved fjerning av søppel: søplet legges i søppelfyllinger, brennes eller omgjøres til kompost. Etterspørselen etter søppelkompost tyder på at denne metoden for fjerning, eller rettere sagt, for utnytting av søplet har store muligheter. Hva er egentlig søppelkompost, og hvordan blir slik kompost laget?

Det beste eksempel på hvordan kompost blir laget, har vi på det som skjer i skogen når dyre- og plantelevninger langsomt blir nedbrutt. Blad, barnåler, tørr ved og lignende faller ned på, bakken. Utallige små livsformer i skogbunnen, fra meitemarker til mikroorganismer, nedbryter dette materialet. Omkring 90 prosent av dette materialet passerer gjennom markenes fordøyelsessystem og blir derved omdannet til kompost, som så blir ytterligere nedbrutt av andre organismer. Bakterier og sopp fortsetter så å nedbryte «skogavfallet», og resultatet blir humus, som forbedrer jorden. Denne naturlige prosessen foregår naturligvis altfor langsomt til at den kan benyttes når søppel skal omdannes til kompost.

Men hvordan går en fram når en skal lage kompost i løpet av kort tid? Og hvordan kan en få velluktende jord til hagen eller grisefôr av avfall? La oss se litt nærmere på hva som skjer på en kompostfabrikk.

En kompostfabrikk

Søppelbilen tømmer sitt innhold ned i en sjakt. Via et transportbånd blir søplet brakt til en maskin som deler glass, tre, plast og papir i små stykker på cirka fire centimeter i diameter. Større gjenstander, for eksempel blikkbokser, blir holdt tilbake av en sikt. Alle metallstykker som er igjen i det materialet som har gått gjennom maskinen, blir fjernet ved hjelp av en magnet.

Deretter kommer søplet inn i en maskin hvor det blir pulverisert. Her blir det tilsatt slamgjødsel. Forråtnelsesprosessen, som blir framskyndt av slammet, finner nå sted i høye beholdere. Tilførselen av oksygen og fuktighet blir regulert automatisk, slik at det blir ideelle forhold for mikroorganismene i søplet. Karbondioksyd som blir dannet, blir ledet ut i rør. Denne metoden forårsaker ingen vond lukt.

Ettersom slamgjødsel inneholder store mengder sykdomsbakterier, kan en spørre: Hva skjer med disse farlige organismene når komposten blir laget? Den første dagen oppstår det en temperatur på mellom 80 og 85 grader celsius i beholderne. Denne temperaturen ødelegger en del av sykdomsbakteriene. De som tåler varmen, blir ødelagt av andre bakterier. Til og med den hardføre Bacillus anthracis blir tilintetgjort. Det farlige slamgjødslet blir således renset.

Hva skjer med det glass som måtte være i søplet? Ifølge dr. Spohn i Heidelberg blir også pulverisert glass nedbrutt under forråtnelsesprosessen. Det mister de skarpe kantene på grunn av mikroorganismenes virksomhet. En folder fra kompostfabrikken i Blaubeuren sier: «Glasstykker og lignende skal ikke sorteres ut! De inngår i prosessen og blir fullstendig uskadeliggjort.»

Etter cirka to ukers forråtning kan komposten tas ut av beholderne og legges i dynger for at den skal modnes i cirka en måned. Resultatet er ferdig kompost hvor søplets opprinnelige bestanddeler er blitt fullstendig omdannet. Den ligner fin hagejord og er fri for skadelige bakterier.

Av stor verdi for planter og for griser

Selv om søppelkomposten ikke er noe gjødningsmiddel, forbedrer den jorden og dens evne til å holde på luft, fuktighet og varme. Når jorden blir rikere på luft, blir bakterievirksomheten stimulert og opprettholdt. Søppelkompost som blir riktig brukt, kan fornye jorden og bidra til at den holder seg sunn og produktiv.

Velsmakende, sunne grønnsaker vokser i jord som er blitt forbedret med søppelkompost. Plantene blir mye mer motstandsdyktige mot sykdommer når de vokser i slik jord. De blir så friske at de på en forbausende måte motstår skadedyr uten at de blir sprøytet med insektdrepende midler. Under noen forsøk som ble foretatt, viste det seg for eksempel at potetplanter så å si ikke ble angrepet av koloradobiller. Undersøkelsene viste at skadedyr som regel bare angriper syke planter.

Men hva har søppel med grisefôr å gjøre? Både i Nederland, Sveits og Vest-Tyskland er kompost laget av søppel blitt brukt som grisefôr, særlig som fôr til unge griser. I Nederland ble det brukt 1500 tonn kompost til dette formål i 1966. Det er mange land som får kompost til dette formål fra fabrikken i Blaubeuren. Denne komposten er ikke fullverdig føde, men er et interessant tillegg som inneholder verdifulle næringsstoffer.

En analyse av komposten viser at det finnes over 40 forskjellige mikroorganismer i den som er verdifulle for tarmfunksjonene. Komposten inneholder også naturlige hormoner, vitaminer og enzymer som ikke finnes i vanlig får eller i surmelk. Meldinger fra bønder viser at når grisene har fått kompostfôr i fire uker, trenger de ikke tilskudd av jern eller antibiotika. Diaré blir forebygd, og grisene blir beskyttet mot innvollsormer.

Spørsmål en bør tenke over

Det finnes myndighetspersoner som i stedet for å betrakte søppel og slamgjødsel som sjenerende avfall oppmuntrer folk til å ta vare på det og bruke det som kompost. Det er lenge siden landbruket kom inn i maskinalderen, så hvorfor ikke bruke maskiner til å omdanne søppel til kompost og fôr?

Nederland selger årlig nærmere 200 000 tonn kompost. Kompostfabrikker i andre land, for eksempel i Frankrike, Italia, Sveits og Vest-Tyskland, har også oppnådd gode resultater. Noen av dem som driver slike fabrikker, er av den oppfatning at mer søppel med fordel kunne omdannes til kompost, særlig med tanke på forbedring av jorden.

Hittil har det alltid vært regnet for å være det enkleste og rimeligste å frakte søplet til søppelplasser. Men mengdene av søppel øker, og mulighetene for å få anbrakt det på søppelplasser blir etter hvert mindre. Slike søppelplasser kan dessuten være skadelige for miljøet og grunnvannet. Flere og flere steder står en derfor overfor spørsmålet: Skal vi bare la søplet være sjenerende og til og med farlig avfall, eller skal vi bruke det til framstilling av verdifulle produkter?