Vi betrakter verden
«Dommedagsklokken» stilles
På forsiden av tidsskriftet The Bulletin of the Atomic Scientists for desember 1991 er langviseren på «dommedagsklokken» blitt flyttet lenger tilbake enn noen gang før — til 17 minutter på 12. Klokken ble første gang brukt i 1947 som «et symbol på den kalde krigen,» sier bladet U.S.News & World Report, og «den gjenspeiler den kjernefysiske spenningen ved å vise hvor lenge det er til midnatt, Harmageddon». Det var bare 15 minutter som var merket opp på den ved lanseringen, for opphavsmennene trodde at det ville være nok så lenge de levde. Alt etter som øst-vest-forholdet har utviklet seg i årenes løp, er klokken blitt stilt fram og tilbake 13 ganger, mellom 12 og 2 minutter på 12. Etter avtalen om begrensning av strategiske våpen og tilbaketrekning av mange tusen taktiske våpen mener nå utgiverne av The Bulletin of the Atomic Scientists at en ny tidsalder har begynt, og at det er håp om «en ny verdensorden». «Men verden er fremdeles et farlig sted,» skriver de. «Det finnes enda nesten 50 000 atombomber og stridshoder der ute.»
Mineofre i Kambodsja
«Kambodsja har den høyeste prosentvise andelen funksjonshemmede i verden,» sier bladet The Economist. Hvorfor? Fordi landminer «er blitt lagt ut helt tilfeldig av både regjeringsstyrkene og opposisjonsgruppene i borgerkrigen». Siden det ikke finnes noen opptegnelser over hvor minene ligger, har disse forårsaket mer skade enn noe annet våpen. To menneskerettighetsgrupper (Asia Watch og Physicians for Human Rights) mener at de landene som leverte minene eller instruerte i bruken av dem — Kina, Singapore, den tidligere Sovjetunionen, Storbritannia, Thailand, USA og Vietnam — er moralsk forpliktet til å sørge for at de blir fjernet. De krever at FN må forby utstyr som «ikke skiller mellom fottrinnene til en soldat og til et barn som sanker ved,» sier The Economist.
Ekteskap og forventet levealder
Ifølge en rapport fra det franske instituttet for befolkningsstudier lever ektefolk generelt lenger enn enslige. Rapporten avdekker en klar forbindelse mellom en persons sivilstand og hans eller hennes forventede levealder. Statistikken viser at ektefolk har den høyeste gjennomsnittlige levealderen, mens fraskilte, ugifte, enker og enkemenn alle lever kortere. Forskerne bemerker at det ikke er så stor forskjell mellom gifte og ugifte kvinners forventede levealder, og sier at kvinner ser ut til å være bedre skikket til å tilpasse seg den enslige stand.
Antarktis beskyttes
«Antarktis har til slutt oppnådd vern for miljøet sitt,» skriver bladet New Scientist. Nasjonene i Antarktis-traktaten har «undertegnet et dokument som forbyr gruvedrift på kontinentet i minst 50 år». Dokumentet inneholder også regler for forurensning og fjerning av avfall og krever at all ny aktivitet skal underlegges en vurdering av hvilke virkninger den kan ha på miljøet. For tiden blir turismen sett på som den største trusselen mot de antarktiske økosystemene. Hver nasjon skal gi en nylig opprettet miljøkomité detaljert informasjon om hva de gjør for å ta hånd om miljøet og overvåke forurensningen. Dokumentet trer ikke i kraft før det formelt godkjennes av medlemsnasjonene, noe som vil ta omkring to år.
Arven fra Columbus
Columbus og andre oppdagelsesreisende gjorde mer enn å oppdage Amerika — de skapte store forandringer der. Historikeren Alfred Crosby skriver at i dag «kan en botaniker lett komme over hele blomsterenger [i Amerika] hvor han vil ha store problemer med å finne arter som eksisterte der før Columbus’ tid». Tidsskriftet Wilson Quarterly lister opp vekster som ble ført over fra den gamle verden, deriblant appelsin, banan, engrapp, fersken, hvete, kål, mango, markløpere, reddik, ris, salat, sitron, sukkerrør og tusenfryd. Blant de dyr som ble fraktet over, finner vi esel, hest, katt, rotte, sau, storfe og svin. Honningbie, høns, spurv og stær ble også «importert». Mest ødeleggende var imidlertid de sykdommene som fulgte med, deriblant byllepest, hepatitt, hjernehinnebetennelse, influensa, kikhoste, kopper, kusma, malaria, meslinger, tonsillitt og vannkopper. Mens en rekke planter og dyr også ble ført fra Amerika og tilbake til den gamle verden, er det antagelig bare én sykdom, syfilis, som har kommet den veien.
Gjødselbiller
En gjennomsnittsku lager mellom 10 og 15 ruker hver dag, og en elefant produserer cirka to kilo møkk i timen. I tillegg kommer ekskrementene fra alle andre dyr og fra menneskene, og da kan en lure på hvorfor ikke verden blir kvalt i gjødsel. Det er fordi gjødselbillene ordner opp. Hver dag rydder de unna enorme mengder møkk. Så snart det legges en gjødselklatt, kommer det mange tusen biller av opptil 120 arter og fjerner den raskt. Noen forskere telte 16 000 biller på en enkelt elefantruke, som var helt borte da forskerne kom tilbake to timer senere. Noen arter henger seg til og med fast på baken til visse dyr og kaster seg over avføringen mens den er i luften. Alt som ikke blir spist, ruller de sammen til kuler og graver ned til føde for avkommet. Når de gjør det, yter de menneskene nok en tjeneste — de tilfører jorden nitrogengjødsel. I tillegg maler de opp og lufter jorden, og billelarvene fortærer marker og snylteormer som lever i møkk og kan spre sykdommer. Disse billene er så uvurderlige at de gamle egyptere æret en av dem, nemlig skarabeen.
Dobbeltparkering
Bilprodusentene i Japan, som fortsetter å masseprodusere biler og gjerne vil ha familiene til å kjøpe bil nummer to, har støtt på en hindring — parkeringsproblemer. Nye parkeringsbestemmelser krever at bilene skal ha et klistremerke som viser at eieren har parkeringsplass til den, enten hjemme eller på arbeidet, og det er et krav for å få en bil registrert. Men det er dyrt å få et sted å parkere; det kan koste opptil 230 000 yen (cirka 11 500 kroner) pr. måned i noen boligområder i Tokyo. Bilfabrikantene har derfor begynt å selge innretninger for to- og treetasjes parkering i en enkelt parkeringslomme. Den første bilen kjøres opp på en plattform, som så heves elektrisk, og den andre (eller tredje) bilen kan parkeres under. En variant er en innretning som kan brukes hjemme, og som senker den første bilen ned i et hull i bakken. Bilkjøpere får også opplysninger om ledige parkeringsplasser.
Selvreparerende tenner?
Tennene utfører sine egne småreparasjoner hvis vi lar dem få tid til det. Det sier professor Tadashi Yamada i et japansk tannlegetidsskrift (Shikai Tenbo). Når det kommer sukker inn i munnen, uansett mengde, blir bakteriebelegget på tennene surt i cirka 8 til 20 minutter. Syren oppløser kalsium i tennene og forårsaker det som Yamada kaller «minihull». Ifølge Yamada blir imidlertid det tapte kalsiumet erstattet av kalsium fra spyttet, slik at tennene etter få timer er i normal stand igjen. Siden det er noe sukker i nesten all mat, anbefaler Yamada at en pusser tennene regelmessig, særlig før sengetid, og at en unngår å småspise mellom måltidene, slik at tennene får tid til å utføre reparasjonsarbeidet sitt.
Svartehavstragedien
«I flere hundre år har Svartehavet produsert så store mengder delfinskinn, kaviar og fisk at ingen trodde at slike rikdommer noensinne kunne ta slutt,» skriver avisen The New York Times. Nå har dette endret seg. Ikke nok med at hele industrien og alle byene ved svartehavskysten bruker havet som kloakk, men fra et område med 160 millioner mennesker kommer det over 60 elver som pøser avfall ut i havet. De fire største — Donau, Don, Dnepr og Dnestr — flyter gjennom et område som er kjent som et av de mest forurensede i hele verden, og de inneholder tonnevis med giftstoffer. Rovfiske har også gjort stor skade; i tillegg har antall maneter økt raskt, og de spiser eggene og yngelen til fisken. På grunn av dette kan det i dag drives fiske på bare fem av de 26 fiskeartene som ble fisket i 1970, og som det da var overflod av. Selene er helt forsvunnet. «Selv om vi stoppet all forurensningen som ved et trylleslag,» sier biologen Juvenalij Sájtsev, «vil det være umulig å vende tilbake til 1950-årene. Naturen har sine egne lover.»
Vaksinerte barn
Verden over er nå fire av fem barn vaksinert mot seks dødelige sykdommer: difteri, kikhoste, meslinger, polio, stivkrampe og tuberkulose, sier Verdens helseorganisasjon (WHO). For ti år siden var forholdet omtrent én til fem. Vaksinene koster bare én dollar for hvert barn, og cirka tre millioner liv blir berget årlig. Ifølge WHO dør likevel to millioner barn hvert år av sykdommer som kan forebygges.