Fra våre lesere

Hjelp til de døende  Jeg er sykepleier på hjerteavdelingen ved et sykehus og ble derfor interessert i bladet deres om «Hjelp til de døende». [22. oktober 1991] Men jeg synes at dere bør rette en liten feil, for dere sier: ’Mange leger og etikere har trukket den konklusjon at det er etisk forsvarlig å unnlate å gi næring og væsker til enkelte døende, uhelbredelig syke eller varig bevisstløse pasienter.’ Jeg forsikrer dere om at det ville være grusomt og svært smertefullt å slutte å gi et sykt menneske næring og væske. Av personlig erfaring kan jeg si at dette ville føre til enda større lidelser.

M. S., Frankrike

Uttalelsen det henvises til, var sitert fra «The New England Journal of Medicine», og den viser hvordan mange leger tenker. De tror at mange hardt hjerneskadede pasienter ikke er i stand til å føle smerte. Dessuten krever det stor faglig dyktighet å sørge for ernæring og væsketilførsel, og det medfører i seg selv ubehag og risiko. Noen leger mener derfor at risikoen i visse situasjoner er for stor i forhold til det en oppnår. Uansett må hver enkelt kristen treffe avgjørelser etter sin egen samvittighet når slike vanskelige, følelsesbetonte spørsmål oppstår. — Utgiverne.

For 20 år siden besluttet jeg å avslutte den livsbevarende behandlingen av min én dag gamle sønn. Han var født for tidlig og var hjernedød. Jeg hadde selv tatt imot ham hjemme, for vi kom oss ikke til sykehuset i tide. Jeg kan ikke forklare hvor stor sorg og skyldfølelse jeg har båret på i disse årene. Men etter å ha lest artiklene deres klarte jeg å kvitte meg med denne 20 år gamle byrden.

S. M., De forente stater

Stevnene i Øst-Europa  Jeg ble dypt rørt over artikkelserien «Et frihetselskende folk gleder seg i Øst-Europa». [22. desember 1991] Jeg er blitt oppdratt som et av Jehovas vitner og har hatt lett for å ta den åndelige føden vi får, som en selvfølge. Men da jeg leste om at vitnene i Øst-Europa først nå fikk publikasjoner som vi har hatt i flere år, på sitt eget morsmål, forstod jeg bedre hvilket privilegium jeg har fordi jeg tilhører en så fantastisk organisasjon.

T. O., Japan

Lesing  Jeg er 13 år. Artikkelen «Les og utvid din horisont» [22. juli 1991] var akkurat det jeg trengte. Jeg pleide å lese ett ord om gangen. Tankene mine flakket ofte, slik at jeg måtte lese setningene om igjen for å forstå dem. De gode rådene dere gav, var til stor hjelp.

A. K., Polen

Forbrytere som forandrer seg  Jeg har en sønn i fengsel som får Våkn opp! i posten, og jeg har bedt inntrengende om at det måtte komme artikler som kunne nå hjertet hans. Jeg satte virkelig pris på artiklene «Sannheten har makt til å forandre folk» [22. juli 1991] og «Jeg var profesjonell innbruddstyv». [8. september 1991] Jeg leste dem med tårer i øynene av takknemlighet til Gud, som ønsker «at alle skal nå fram til anger». (2. Peter 3: 9) Jeg håper at sønnen min vil gjøre det en dag.

A. F., De forente stater

Cricket  Cricket er en av de mest populære fritidssyslene her i Karibia. Men jeg ble virkelig overrasket over å se artikkelen «Cricket eller baseball — hva er forskjellen?» [8. november 1991] Jeg hadde aldri drømt om å finne en slik artikkel i bladet! Den var svært lærerik, og bare ved å bruke den klarte jeg å levere mange eksemplarer av Våkn opp!

J. D., Jamaica