Vi betrakter verden
’Svart hull i italiensk kultur’
Bibelen representerer «det store svarte hullet i kulturen til italienerne, et religiøst folk som ikke er vant til å lese direkte fra Guds Ord». Ifølge den italienske avisen La Repubblica var dette konklusjonen ved et seminar som ble holdt i Bologna i oktober i fjor, hvor en rekke professorer og bibelforskere talte over hovedtemaet «Bibelen, kulturen og skolen i Italia». En forsker forklarte at likegyldigheten overfor Bibelen i Italia skyldes forbudet mot personlig bibellesning som Trient-konsilet nedla på 1500-tallet. «Men selv etter Det annet Vatikankonsil er Boken fremdeles en tekst som det bare henvises til i kristne trossamfunn,» uttalte den samme forskeren, «istedenfor å være en tekst som inneholder livsvisdom, en bok som kan forstås uten noen omfattende innføring.»
Schistosomiasis sprer seg
Trass i nye metoder for diagnostisering og behandling griper den tropiske parasittsykdommen schistosomiasis om seg. Ifølge WHO (Verdens helseorganisasjon) består problemet i at de landene som er mest hjemsøkt av sykdommen, også er de som har dårligst råd til å få kontroll over den. WHO sier at selv om legemidlet praziquantel har vist seg å være effektivt mot sykdommen, «ligger prisen på selve medikamentet, som må betales med hard valuta, vanligvis over den totale summen de fleste afrikanske helsedepartementene har budsjettert med pr. person». Kenya, Malawi, Zambia og Nigeria, hvor over 30 millioner mennesker lider av schistosomiasis, har bedt WHO om å få produsentene av legemidlet til å sette ned prisen. Verden over er cirka 200 millioner mennesker smittet av sykdommen.
Barn og våpen
Hver dag dør åtte barn — cirka 3000 i året — i USA som følge av skyting. Antall skuddsår som ikke får døden til følge, anslås til å være fem ganger større. Hva er grunnen til dette? «I omtrent halvparten av alle amerikanske hjem finnes det våpen,» sier University of California, Berkeley, Wellness Letter. «Tenk på det: Når barna eller barnebarna dine besøker en av naboene, er det 50 prosents sjanse for at det finnes et våpen i huset, og av disse er halvparten håndvåpen. Våpenet kan dessuten være altfor lett tilgjengelig.» Barna er i stor fare ikke bare fordi de er vant til leker som ligner ekte våpen, men også fordi de blir påvirket av den tilfeldige og hyppige våpenbruken i filmer og på TV. Få barn vet hvordan de skal håndtere våpnene på en sikker måte, og når barn blir såret, får de større skader, ettersom de indre organene ligger tettere og hodet er forholdsvis større enn hos voksne. «For å være trygg bør du verken kjøpe våpen eller oppbevare våpen i huset,» er rådet fra University of California, Berkeley, Wellness Letter.
«Verdens første elektroniske kollektbøsse»
Du kan nå få et personlig budskap fra paven, «takket være Vatikanets nye teletorgtjeneste,» melder en lederartikkel i Montezuma Valley Journal i Cortez i Colorado. Budskapene er korte opptak av pavelige prekener som ifølge en pressemelding fra Vatikanet er gjort tilgjengelige «for å dekke det stigende behovet for å høre pave Johannes Pauls oppmuntrende ord». «Hans hellighet håper at disse ordene vil være til gagn for deg, og at du daglig vil høre budskapene hans,» sier en stemme i begynnelsen. «Noe av pengene [over 12 kroner pr. minutt] for disse samtalene brukes til å støtte den hellige fars apostoliske gjerning, og ved å lytte til ham gir du bidrag til hans arbeid.» «Det stemmen ikke sier,» peker lederartikkelen på, «er at resten av pengene — cirka halvparten — går til et firma i Las Vegas som også tilbyr horoskopopplesning, pengespill over telefon og overblikk over såpeoperaer.» Ifølge bladet National Catholic Reporter har planleggerne av denne teletorgtjenesten kalt den «verdens første elektroniske kollektbøsse».
Tuberkulose ute av kontroll
Spredningen av særlig farlige former for tuberkulose i USA har fått representanter for helsemyndighetene til å erklære at sykdommen er ute av kontroll. «Aldri før i nyere historie har tuberkulose skapt så stor bekymring som nå, for tuberkulose er ute av kontroll her i landet,» sa dr. Dixie Snider, en tuberkuloseekspert ved sentret for sykdomskontroll. Tuberkulose var en hyppig dødsårsak inntil for 40 år siden, men den ble brakt under kontroll da antibiotika ble tatt i bruk, samtidig med at boligforholdene og hygienen ble bedre. Men etter 1984 har de fleste statene i USA meldt om oppblussing av sykdommen, deriblant tilfelle hvor bakteriene er motstandsdyktige selv mot de nyeste medisinene. Sykdommen overføres via dråper som blir spredt i luften når en smittet person hoster. Friske mennesker kan gå omkring med bakterien i årevis uten at sykdommen slår ut, men hvis primærinfeksjonen ikke blir behandlet, vil et betydelig antall etter hvert bukke under for sykdommen.
Mexico anerkjenner kirkesamfunn
«Etter at de meksikanske myndighetene i mer enn 70 år har vært negativt innstilt til kirkesamfunn, har de nå vedtatt lover som gir religiøse institusjoner juridisk anerkjennelse,» melder bladet The Christian Century. «Selv om også andre trosretninger kommer inn under lovreformene, er det den romersk-katolske kirke som høster størst gagn av det myndighetene nå har gjort.» Endringene i forfatningen gjør det mulig for kirken å drive kirkeskoler og eie eiendommer i sitt eget navn, og den vil kunne kritisere myndighetene. Prestene får gå i presteklær offentlig, de får stemmerett, men de får ikke inneha offentlige verv. De blir også nødt til å betale skatt. Forfatningen av 1917, som kom etter revolusjonen, innførte restriksjonene i et forsøk på å bekjempe kirkens enorme innflytelse og makt. På den tiden eide den katolske kirke cirka halvparten av jorden i Mexico. Den støttet de velstående godseierne og var imot uavhengighetsbevegelsen. De fleste forbudene ble imidlertid aldri håndhevet, og de ble i stor utstrekning ignorert. The Christian Century sier at en ennå kan se «nasjonale veggmalerier av revolusjonskunstneren Diego Rivera som framstiller grotesk fete prester som flår troskyldige småbønder for penger de har slitt hardt for».
Den snille blekkspruten
Blekkspruten ser kanskje skummel ut, men ifølge bladet African Wildlife er den slett ikke farlig. Selv om en blekksprut forsvarer seg hvis den blir direkte angrepet, er den egentlig sky og harmløs. Dessuten er den ganske flink til å løse problemer. Noen vitenskapsmenn fristet en gang to åttearmete blekkspruter med en hummer som var innestengt i et glass. Begge blekksprutene lærte snart å fjerne korken. Bladet forteller også om hvordan en blekksprut som ble holdt som kjæledyr, forsikret seg om at den fikk middagen sin: «Den ble vanligvis matet før familien spiste kveldsmat. Når de av og til glemte å mate kjæledyret sitt før de satte seg for å spise, festet den alle åtte fangarmene sine til glasset og forandret farge raskt for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Hvis det ikke virket, plukket den opp et skjell fra bunnen av akvariet og banket besluttsomt mot glasset til den fikk mat.»
«Vi stoler på Gud» — virkelig?
Ordene «In God We Trust» (Vi stoler på Gud) har stått på amerikanske penger i 127 år. «Hva førte til at Gud og amerikanske penger ble knyttet sammen?» spør bladet Time. Det begynte med det siste verset i nasjonalsangen, «The Star-Spangled Banner». Der heter det: «And this be our motto, ’In God is our Trust.’» (Og dette er vårt motto: «Vi setter vår lit til Gud.») Ved begynnelsen av borgerkrigen (1861—1865) bad så baptistpresten M. R. Watkinson om at hvis unionen, som representerte nordstatene, seiret, måtte den lage mynter som erkjente at den satte sin lit til Gud. President Abraham Lincoln og finansminister Salmon Chase var enige i det, og den kortere formen «Vi stoler på Gud» ble trykt på mynter fra og med 1864. Denne frasen fantes imidlertid ikke på de større pengesedlene før i 1955, og året etter ble den antatt som nasjonalt valgspråk. Selv om bruken av valgspråket er blitt prøvd for retten, er de fleste enige med tidligere høyesterettsjustitiarius William Brennan, som skrev at mottoet har «mistet all virkelig religiøs betydning».
Mindre amming
Det har vært en jevn nedgang i antall amerikanske kvinner som ammer barna sine, viser en ny undersøkelse. Antallet gikk ned fra cirka 60 prosent i 1984 til 52 prosent i 1989. «Dette er en svært farlig utvikling,» sa dr. David Rush, en ernæringsekspert ved Tufts universitet som var med på å lage undersøkelsen. «Brystmelk er svært fordelaktig for barnet selv i vestlige, rike samfunn.» Samtidig som de fleste kvinner vet at amming er best både for dem og for barnet, synes de ofte dette er vanskelig og forvirrende så lenge ingen gir dem praktiske råd. I mange tilfelle blir de utskrevet fra sykehuset før melkeproduksjonen deres virkelig starter, og de får kanskje bare en pakke med morsmelkerstatning når de er på vei ut. De mangler støtte hjemme, ettersom deres egne mødre ofte matet med flaske. Det medisinske institutt anbefaler at spedbarnet utelukkende gis bryst i fire til seks måneder, og at ammingen bør fortsette etter at det har begynt å spise fast føde, helt til barnet er minst ett år gammelt.