Hvorfor kommer «helbredelige» sykdommer tilbake?
DET blir gjort grundig rent i et hus. Men etter hvert som dagene, ukene og månedene går, blir det igjen støvete og skittent der. Det er derfor ikke nok med en enkelt storrengjøring. Stadig oppfølging må til.
En tid kunne det virke som om legevitenskapen hadde klart å utrydde malaria, tuberkulose og syfilis. Men den nødvendige oppfølgingen i form av forskning og behandling ble altfor ofte forsømt. Sykdommene har dukket opp igjen. Dr. Hiroshi Nakajima i WHO (Verdens helseorganisasjon) har uttalt: «Globalt sett er malariasituasjonen alvorlig, og den blir stadig verre.» Tuberkulosespesialisten dr. Lee Reichman sier advarende: «Folk må innse at tuberkulosen er kommet tilbake — og det med stor styrke.» Og The New York Times opplyste ved begynnelsen av dette tiåret: «Det er flere nye tilfelle av syfilis enn noen gang siden 1949.»
Malaria — en sykdom som truer nesten halve verden
Malaria utgjør nå — nesten 40 år etter at det ble påstått at denne sykdommen nærmest var utryddet — en alvorlig trussel i Afganistan, Brasil, India, Indonesia, Kambodsja, Kina, Sri Lanka, Thailand, Vietnam og forskjellige deler av Afrika. «Hvert minutt dør to barn av sykdommen,» heter det i den franske avisen Le Figaro. Malaria krever hvert år to millioner menneskeliv — langt flere enn AIDS gjør.
Nærmere 270 millioner mennesker blir hvert år angrepet av malariaparasitten, men hele 2,2 milliarder anses for å være i faresonen. «Hva kan det komme av at malaria nå utgjør en trussel for over 40 prosent av oss, når sykdommen en gang var utryddet eller stort sett under kontroll i områder hvor 90 prosent av jordens befolkning befant seg?» spør Phyllida Brown i det engelske tidsskriftet New Scientist. Det er mange grunner til dette.
Avskoging og kolonisering. Det at folk har bosatt seg i moskitobefengte regnskogsområder, har ført til malariautbrudd i Brasil. «Det som har skjedd, er en invasjon i moskitoenes område,» sier immunologen Claudio Ribeiro. Han sier videre at nybyggerne «ikke hadde noen erfaring med malaria og ingen motstandskraft mot sykdommen».
Immigrasjon. Arbeidssøkende flyktninger fra Myanmar strømmer til edelstensgruvene i Borai, en liten by i Thailand. «Det at de stadig er på farten, gjør det nærmest umulig å få kontroll med malaria,» heter det i Newsweek. Det blir registrert omkring 10 000 nye malariatilfelle hver måned — bare blant gruvearbeiderne!
Turisme. Mange som besøker malariainfiserte områder, reiser hjem med smitten i seg. I 1991 ble det påvist malaria hos 1000 mennesker i USA og hos 10 000 i Europa. Hundrevis av turister og folk som har arbeidet i utlandet, kommer hvert år tilbake til Canada med smitten i seg. I ett tragisk tilfelle fikk to barn feber like etter at familien kom tilbake fra Afrika. Legen hadde ingen mistanke om malaria. «Da foreldrene brakte dem til sykehuset, var det for sent,» heter det i Toronto-avisen Globe and Mail. «De døde med noen timers mellomrom.»
Motstandsdyktige former. WHO melder at former for malaria som er motstandsdyktige mot medikamenter, har spredt seg til hele det tropiske Afrika. Angående Sørøst-Asia sier Newsweek: «Motstandsdyktigheten mot medikamenter tiltar så raskt at noen former snart kan bli umulige å behandle.»
Mangel på ressurser. Noen steder har ikke sykehusene engang utstyr til å foreta helt enkle blodprøver, såkalte utstryksprøver. Andre steder går en stor del av helsebudsjettet med til å dekke andre akutte behov, slik at det ikke blir nok til insektmidler og medisiner. Det kan også være et spørsmål om fortjeneste. «Det er ingen penger i tropesykdommer, for de som er rammet, har stort sett ikke råd til å kjøpe medisiner,» opplyser New Scientist.
Tuberkulose — en gammel sykdom som finner nye veier
Streptomycin, det medikamentet som gav menneskene håp om å få tuberkulosen under kontroll, ble tatt i bruk i 1947. Den gang trodde man at tuberkulosen ville bli utryddet en gang for alle. Men senere er det plutselig blitt en markert økning i antall tilfelle av tuberkulose i noen land. I den amerikanske avisen The Washington Post heter det: «I visse områder med fattigdom i Amerika er utbredelsen av tuberkulose større enn i de fattigste landene i Afrika sør for Sahara.» I Elfenbeinskysten er det ifølge én avis «en skremmende, ny oppblussing av tuberkulose».
Dr. Michael Iseman kommer med denne beklagelsen: «Vi vet hvordan vi skal helbrede sykdommen. Vi hadde den under kontroll. Men vi unnlot å fullføre det vi hadde begynt på.» Hva var det som gikk galt i kampen mot tuberkulosen?
AIDS. Det at AIDS gjør folk forsvarsløse mot infeksjoner, blir av mange betraktet som en vesentlig årsak til at tuberkulosen har dukket opp igjen. Dr. Iseman sier: «Hvis de ikke dør av noe annet først, vil praktisk talt 100 prosent av de AIDS-pasientene som bærer tuberkelbasillen i seg, utvikle sykdommen.»
Miljøet. Fengsler, pleiehjem, husvilleherberger, sykehus og andre institusjoner kan bli arnesteder for tuberkulose. Dr. Marvin Pomerantz forteller at da et bestemt sykehus benyttet et medikament på aerosolboks, førte det til at pasienter med lungebetennelse hostet mer, og resultatet ble at det oppstod en veritabel tuberkuloseepidemi blant personalet.
Mangel på ressurser. Så snart det så ut til at tuberkulosen var under kontroll, uteble den økonomiske støtten, og oppmerksomheten ble rettet mot andre ting. Dr. Lee Reichman sier: «I stedet for å eliminere tuberkulosen har vi eliminert tiltakene for å bekjempe tuberkulosen.» Biokjemikeren Patrick Brennan sier: «I begynnelsen av 1960-årene arbeidet jeg intenst med tuberkulosens resistens mot medikamenter, men bestemte meg så for å trekke meg fra dette arbeidet fordi jeg trodde at tuberkulosen var utryddet.» Mange leger var derfor helt uforberedt da tuberkulosen dukket opp igjen. En lege forteller: «I løpet av én uke [høsten 1989] kom jeg over fire nye tilfelle av den sykdommen som min lærer ved det medisinske fakultet sa at jeg aldri ville få se igjen.»
Syfilis — et uhyggelig comeback
Til tross for at penicillin er et effektivt middel mot syfilis, er denne sykdommen fremdeles utbredt i Afrika. I De forente stater gjør den seg sterkere gjeldende enn den har gjort på 40 år. I The New York Times heter det at syfilis nå «lurer en hel generasjon leger som sjelden eller aldri har sett et tilfelle». Hvorfor har den dukket opp igjen?
Crack. Avhengighet av crack har ført med seg noe som en lege kaller «maratonrangler med kokainbruk og sex». Mens menn ofte stjeler for å finansiere sin avhengighet, er kvinner mer tilbøyelige til å bytte sex mot narkotika. Dr. Willard Cates jr. ved det amerikanske senter for sykdomskontroll hevder: «I crackbulene er det sex og hyppig partnerbytte. Den smitte som tilfeldigvis er utbredt i slike miljøer, er også den som vil bli overført.»
Mangel på beskyttelse. «Til tross for at det føres en kampanje for ’sikker sex’, er tenåringene fremdeles likegyldige med å benytte kondomer for å beskytte seg mot sykdom.» Dette sitatet er hentet fra det amerikanske bladet Discover. En undersøkelse i USA viser at bare 12,6 prosent av dem som har seksualpartnere i risikogruppen, konsekvent bruker kondom.
Begrensede ressurser. I The New York Times heter det: «Budsjettkutt har hemmet de offentlige sykehusene hvor de fleste tilfellene av syfilis og andre seksuelt overførte sykdommer blir diagnostisert.» Dessuten er ikke prøvemetodene alltid pålitelige. På ett sykehus ble det født en rekke barn som var smittet med syfilis, enda det ikke var påvist syfilissmitte i blodprøver som tidligere var blitt tatt av mødrene.
Er det noen bedring i sikte?
Menneskenes kamp mot sykdom har vært langvarig og gitt mange skuffelser. Altfor ofte har det vært slik at gode resultater i bekjempelsen av noen lidelser har vært fulgt av manglende resultater i bekjempelsen av andre. Er menneskene dømt til å kjempe en evig kamp som de aldri kan vinne? Vil vi noen gang få oppleve en verden uten sykdom?
[Ramme/bilde på side 7]
Syfilis i forskjellige stadier
SYFILIS er forårsaket av en korketrekkerformet bakterie, spiroketen Treponema pallidum, og smitten overføres vanligvis via kjønnsorganene. Derfra kommer den inn i blodomløpet og sprer seg i hele kroppen.
Flere uker etter smitteoverføringen oppstår det et lite sår som kalles sjanker. Det danner seg vanligvis på kjønnsorganene, men kan også oppstå på leppene, mandlene eller fingrene. Såret forsvinner etter en tid uten å etterlate seg arr. Men bakteriene fortsetter å spre seg til hele kroppen inntil sekundærstadiet inntreffer med blant annet hudutslett, sår hals, verkende ledd, hårtap og øyebetennelse.
Hvis sykdommen ikke blir behandlet, går den over i et symptomfritt stadium som kan vare livet ut. Hvis en kvinne blir gravid i denne perioden, kan barnet hennes bli smittet. Slike barn kan være dødfødte eller bli født blinde eller deformerte.
Opptil flere tiår senere kan sykdommen komme inn i neste stadium. Spiroketen kan da angripe hjertet, hjernen, ryggmargen eller andre legemsdeler. Hvis spiroketen angriper hjernen, kan det oppstå krampeanfall, lammelse i sentralnervesystemet og sinnssykdom. Sykdommen kan få dødelig utgang.
[Rettigheter]
Biophoto Associates/Science Source/Photo Researchers
[Ramme/bilde på side 7]
«En stor imitator»
SLIK blir tuberkulosen omtalt av dr. Lee Reichman. Han sier videre: «Den kan fortone seg som forkjølelse, bronkitt eller influensa, så hvis ikke legen har tuberkulose i tankene, kan han eller hun bomme på diagnosen.» En røntgenundersøkelse av lungene må til for å få konstatert at det er tuberkulose.
Tuberkulose blir overført gjennom luften. Hoste kan frigjøre partikler som er så små at de kan komme ned i lungene. Men kroppens forsvarsverk er vanligvis sterkt nok til å motstå smitten. Dr. Reichman forklarer det slik: «Det er bare de som har tilstrekkelig av basillene i hulrommene i brystet — 100 millioner organismer i motsetning til under 10 000 hos dem som sykdommen ikke er aktiv hos — som kan spre sykdommen.»
[Rettigheter]
SPL/Photo Researchers
[Ramme/bilde på side 7]
Global temperaturstigning og malaria
MALARIA kan ikke oppstå uavhengig av den smitteoverførende Anopheles-myggen. «Endringer i insektmengden fører til endringer i spredningen av sykdommen,» heter det i det amerikanske bladet The Economist.
Laboratorieforsøk har vist at en liten økning i temperaturen kan ha stor innvirkning på insektmengden. Noen eksperter mener derfor at den globale temperaturstigningen kan ha meget stor innvirkning på forekomsten av malaria. «Hvis gjennomsnittstemperaturen på jorden øker bare én eller to grader, kan myggens utklekningsområder øke, slik at malaria blir enda mer utbredt enn nå,» sier dr. Wallace Peters.
[Rettigheter]
Dr. Tony Brain/SPL/Photo Researchers
[Bilde på side 6]
Husvilleherberger kan bli arnesteder for tuberkulose
[Rettigheter]
Melchior DiGiacomo