Er det ekte?
DET én person kan lage, kan en annen etterligne. Du blir kanskje tilbudt noe som ligner akkurat det du vil ha, men er det ekte? Til tider er det blitt brukt drastiske midler for å få bukt med falsknere. En tysk krovert på 1300-tallet ble hengt for å ha solgt dårlig vin som ekte Rüdesheimer. I Storbritannia ble over 300 mennesker hengt for falskneri i løpet av de 140 årene forut for 1832. I 1597 ble to gullsmeder naglet til gapestokken etter ørene for falsk merking av mindreverdige gullservise.
«Samlemanien har skapt et paradis for uærlige selgere,» sier Mark Jones, som arbeidet med utstillingen Fake? The Art of Deception (Etterligning? Kunsten å bedra) ved British Museum. Selv de mest opplyste mennesker har latt seg lure. Det «fossile» Piltdown-mennesket viste seg å være fabrikkert, men det lurte vitenskapen i årevis. Hitler-«dagbøkene» er også et talende vitnesbyrd om at falsknere kan bedra selv dem som burde vite bedre.
Mark Jones sier: «Det store vekstområdet for falskneri i dag er . . . den storstilte kopieringen av merkevarer.» Det ble for eksempel anslått at det hver måned ble solgt mellom 10 000 og 15 000 falske Apple-datamaskiner i USA i 1987. Et bedrag til over 200 millioner kroner, nemlig falskt Waterford-krystall, ble nylig avslørt. «Kopier av verdens mest berømte krystallprodukter ble laget i en fabrikk i en bortgjemt fransk landsby,» skrev den britiske avisen The Sunday Times.
Vår generasjon vil ha luksusvarer. Vincent Carratu, en veteran i kampen mot falsknere, sier at den profesjonelle falskneren «i dag vil lage falske Chanel-parfymer, i morgen gå over til å kopiere Fila sportsskjorter og senere importere uekte Dunlop tennisracketer». Falskneren lager alt kjøperen vil ha. Men den britiske foreningen mot forfalskninger advarer: «Altfor ofte . . . er merkeklokken du får på ’billigsalg’ for 50 pund, egentlig verd bare fem pund.»
Livsfarlige etterligninger
Anti-Counterfeiting News peker på et annet problem — den faren som varer av dårligere kvalitet utgjør: «Farlige og dårlige produkter utgjør virkelig en trussel mot kjøpernes sikkerhet.» Hvor alvorlig er denne trusselen? Trademark World kommer med disse eksemplene: «Fjorten flystyrter og minst to dødsfall vet man skyldes uoriginale flydeler.» Storbritannias forbrukerråd avslørte at tusener av billige støpsler og uoriginale bremsesylindere med dårlige pakninger fantes på markedet. Forbrukerrådet sa at «alt dette kan være livsfarlig for kjøperen».
Særlig hjerteløse er de som lager falsk medisin. «Opptil 70 prosent av all medisin som selges i visse deler av Afrika, er forfalskninger,» sier den britiske foreningen mot forfalskninger. Øyedråper som ble brukt i Nigeria, inneholdt for eksempel ingen ingredienser med noen medisinsk virkning, og det var brukt forurenset vann i dem. De kunne ha gjort folk blinde. I 1987 sa Verdens helseorganisasjon: «Hvis folk må stole på ’antibiotika’ som ikke inneholder antibiotika, vil noen være nødt til å miste livet. Falskneri er derfor massemord.»
Selv pengesedlene du bruker, kan være falske. På bare ett år ble det nylig beslaglagt 110 millioner dollar i falske dollarsedler verden over. Etterligninger av 100-dollarsedler som var i omløp i Irland, var av så høy kvalitet «at 155 av dem [ble] godtatt i alle de største bankene,» sier The Irish Times.
Hva kan du gjøre for å beskytte deg mot forfalskninger? En ekspert på forbrukersaker sier at «den beste beskyttelsen mot bedrag er en opplyst kjøper». Hun tilføyer: «Hvis noe høres for godt ut til å være sant, så er det sannsynligvis det også.»
[Bilde på side 20]
Piltdown-mennesket var et bedrag som lurte vitenskapsmennene i årevis