De unge spør . . .

Hvorfor er foreldrene mine så strenge?

LEN likte å være ute sammen med vennene sine til langt på natt. Men faren hans fikk snart kjennskap til at det Len var med på sent om kvelden, var alt annet enn harmløs moro. «En gang kom jeg opp i så mange vanskeligheter at jeg ikke fikk lov til å forlate rommet mitt på to uker — unntatt til måltidene og når jeg skulle på skolen. Jeg fikk ikke engang lov til å se ut av vinduet!» forteller Len. «Da husarresten ble opphevet, drog jeg ut sammen med noen venner og ble værende ute til midnatt. Idet bilen kjørte inn i oppkjørselen hjemme, så jeg faren min sitte på verandaen foran huset og vente på meg . . .»

Mange ungdommer ergrer seg over at foreldrene deres holder kontroll med når de kommer, og når de går. En ung jente sier: «Da jeg kom i tenårene, begynte foreldrene mine å legge alle slags restriksjoner på meg, for eksempel måtte jeg være hjemme før midnatt. Det ergret meg virkelig.» Når slike ungdommer viser sin ergrelse ved å bli trassige, blir resultatet som regel ikke at de oppnår større frihet, men at de blir pålagt flere og strengere restriksjoner.

For mindre forseelser kan straffen ganske enkelt bestå i at de må være hjemme tidligere enn før. Gjelder det større overtredelser, kan det være at en ungdom blir fratatt visse privilegier, eller det kan være at han får husarrest en tid framover. «Hvis du kommer for sent hjem lørdag kveld, får du kanskje ikke lov til å gå ut neste lørdag i det hele tatt,» forklarer en jente i tenårene. For andre kan straffen bestå i at de blir isolert i en bestemt periode. Det kan bety at de ikke får motta besøk, ikke får snakke i telefonen og ikke får se på TV. Men for noen ungdommer er den verste formen for straff å få en skjennepreken. «Huff, så dårlig samvittighet du får da!» utbryter en gutt i tenårene. «De begynner å snakke om at de har vært så bekymret for deg. Det gir deg en forferdelig skyldfølelse.»

Er det likevel ikke slik at foreldrene dine er glad i deg, og at de har rett til å forlange at du er hjemme i rimelig tid? Og når du ikke er det, er det naturlig at de blir urolige og engstelige og kanskje ikke klarer å sove. En ungdom som virkelig er glad i foreldrene sine og bryr seg om dem, ønsker ganske sikkert ikke å være årsak til at de engster seg mer enn nødvendig. Ville ikke det være å legge en ytterst selvisk holdning for dagen?

Mange ungdommer føler imidlertid at foreldrene deres har pålagt dem restriksjoner som er urettferdige eller urimelige. «De er jo helt sprø som forsøker å behandle meg som en 15-åring,» protesterer 18 år gamle Fred. «Jeg nekter plent å gjøre som faren min sier, og han og jeg krangler virkelig om dette.» Men det finnes bedre måter å komme ut av det med foreldrene sine på enn ved å oppføre seg trassig.

Rettferdig eller urettferdig?

Først og fremst bør du spørre deg selv om restriksjonene egentlig er så urettferdige. Som en tidligere artikkel viste, har foreldrene dine sannsynligvis gode grunner for å bekymre seg om din sikkerhet og ditt ve og vel.a Er ikke andre kristne ungdommer pålagt lignende restriksjoner? Hvis det er tilfellet, hvilke vektige grunner har du da for å dra dine foreldres dømmekraft i tvil?

Len, den unge gutten som er omtalt i begynnelsen av artikkelen, skjønte ikke at faren hans var opptatt av hans ve og vel. Som du sikkert husker, lot Len være å komme hjem til avtalt tid og fant faren sittende og vente på ham på verandaen. Hvordan reagerte Len? Ved å være enda mer ulydig. «Da bilen svingte inn i oppkjørselen, trykket jeg meg ned i setet så far ikke kunne se meg, og bad vennen min kjøre ut igjen. Jeg bestemte meg for at jeg ville flytte hjemmefra.» Len flyttet hjemmefra og begynte å være sammen med en vill gjeng som fikk ham til å gjøre seg skyldig i seksuell umoral, biltyverier og narkotikamisbruk. Etter hvert havnet han i fengsel. Er dette et ekstremt tilfelle? Kanskje. Men det illustrerer sannheten i Ordspråkene 1: 32 (EN): «De uforstandiges selvrådighet dreper dem.»

Noen ungdommer har kanskje ikke prinsipielt noe imot å måtte være hjemme på et bestemt klokkeslett, men de ergrer seg over at deres søsken tilsynelatende har større frihet enn de har. «Min storebror Mark pleide å bli værende ute så lenge han ville, men han fikk aldri husarrest,» klager en ungdom som heter Patti. «Hvis jeg kommer så mye som noen få minutter for sent, får jeg ikke lov til å gå ut en annen gang. Det er ikke rettferdig.» Det er lett å forstå hvorfor en slik situasjon kan gjøre deg opprørt. Men før du roper «urettferdig!», bør du merke deg det bibelske prinsippet som kommer fram i Galaterne 6: 4, 5: «La hver enkelt prøve sin egen gjerning, og så skal han ha grunn til å juble i forhold til seg selv alene, og ikke i sammenligning med en annen. For hver enkelt skal bære sin egen bør.»

Du er et menneske som er forskjellig fra alle andre mennesker. Og det faktum at en storebror eller storesøster har spesielle privilegier, betyr ikke nødvendigvis at du har rett til de samme privilegiene. Sannsynligvis måtte storebroren eller storesøsteren din bevise sin pålitelighet over en viss tid. Det vil du også måtte gjøre. Er det forresten ikke slik at du misliker at foreldrene dine sammenligner deg med storebroren eller storesøsteren din? Hvorfor da gjøre det samme selv ved å sammenligne de ulike privilegiene dere har? I sin bok «After All We’ve Done for Them» skriver dr. Louis Fine: «Foreldre behandler og oppdrar ofte barna sine forskjellig. Det kan være fordi de erkjenner at barna deres er ulike individer med ulike behov og evner og bør behandles forskjellig.»

Men noen ungdommer kan av og til føle at de må betale for eldre søskens feilgrep. «Bare fordi søsteren min drog ut med bilen og kom for sent hjem, er det automatisk blitt slik at jeg ikke får være lenge ute. Jeg får ikke engang sjansen til å vise hvordan jeg er!» Men kanskje er denne situasjonen ikke på langt nær så urettferdig som den virker. Foreldrene dine er eldre og klokere enn de var da de oppdrog storebroren eller storesøsteren din. Ettersom de ikke ønsker å gjenta sine feilgrep, kan det være at de er litt strengere overfor deg.

Men hvorfor bli straffet for å komme litt for sent hjem? Det er ingen tvil om at det ikke er morsomt å få husarrest. Derfor tenker du deg som regel om to ganger før du kommer for sent hjem en annen gang. En ungdom som heter Marcus, sier: «Jeg er blitt straffet massevis av ganger . . . Hvis du ikke ble straffet, ville du aldri lære noe.» Som Bibelen uttrykker det: «Å akte på tukt er en vei til liv.» — Ordspråkene 10: 17.

Overbeskyttende foreldre

Det må innrømmes at straffen noen ganger virker hardere enn det «forbrytelsen» burde tilsi. Foreldre kan være litt overbeskyttende og kanskje også urimelige i sine krav. Men god kommunikasjon kommer ofte problemene i forkjøpet. Hvis du lar foreldrene dine få vite hvor du skal, hva du skal gjøre der, hvem du skal være sammen med, og når du kommer hjem, vil de sannsynligvis være mer villige til å gi deg større frihet. Hvis de virker urimelige, bør du forsøke å henvende deg til dem «i rette tid» — kanskje når de er avslappet og uthvilt. (Ordspråkene 25: 11) Vis at du forstår deres engstelse og bekymring. Forsikre dem om at du er glad i dem, og at du ønsker å samarbeide. Hjelp dem til å forstå at det å oppnå større frihet hører med til det å bli voksen.

«Du må også la dem få vite nøyaktig hvordan situasjonen er,» sier en jente i tenårene. «Når du forklarer hvorfor du ikke kan være tidlig hjemme ved en spesiell anledning, skjønner de det som regel.» Ved å drøfte saken på en moden måte viser du foreldrene dine at du er ansvarsbevisst — en som er til å stole på. Hvis foreldrene dine fremdeles har sine tvil, kan du kanskje foreslå en kompromissløsning.

Hva om du får lov til å være ute lenger? Da bør du ’la ditt ord ja bety ja’ og komme hjem til tiden. (Matteus 5: 37) Det er klart at selv de best lagte planer kan skjære seg. (Jevnfør Jakob 4: 13, 14.) Det kan inntreffe en ulykke eller noe annet som gjør at en plutselig må forandre planer. Hvis noe slikt skulle skje, bør du ringe hjem hvis det er mulig, og la foreldrene dine få vite hva som skjer. «Så lenge moren min vet hvor jeg er, og at jeg er på vei hjem, er hun grei,» sier en tenåring.

Det at du gjentatte ganger har vist at du er til å stole på, vil også tale til din fordel. Ordspråkene 20: 11 sier: «Gutten viser alt ved sin ferd om hans liv blir rent og rett.» Når du vanligvis er lydig og ærlig, vil foreldrene dine kanskje bevare fatningen hvis du en gang skulle komme litt for sent hjem. Men selv Jesus, som alltid la en fullkommen oppførsel for dagen, opplevde at foreldrene hans ble ’fortvilt’ da han var borte. (Lukas 2: 48) Så bli ikke overrasket hvis foreldrene dine blir oppbrakt — kanskje så oppbrakt at de til å begynne med ikke lar deg forklare hvorfor du kom for sent!

Ordspråkene 29: 11 sier: «En dåre gir luft for alt sitt sinne, men en vismann holder det tilbake.» Er foreldrene dine sinte, bør du vente til stormen har stilnet, og så på en rolig måte be om å få forklare deg. Men «tal sannhet». (Efeserne 4: 25) Finn ikke på søkte unnskyldninger; det beviser bare at du ikke er til å stole på. Hvis du har vært tankeløs eller glemsk, bør du be oppriktig om unnskyldning og være villig til å godta din straff. Kanskje ser foreldrene dine ingen grunn til å gjøre noe stort nummer ut av saken. Men det kan også være at de synes det vil være på sin plass med ytterligere restriksjoner, og da vil du ganske enkelt være nødt til å vinne deres tillit igjen.

Det å måtte være hjemme på et bestemt tidspunkt passer deg kanskje dårlig, men det kan ikke sies å være en grusom eller uvanlig straff. Innrett deg etter forholdene. Hvis du samarbeider med foreldrene dine og unnlater å ha en trassig innstilling, kan det til og med være at de bestemmer seg for å være litt mindre strenge og gi deg mer frihet.

[Fotnote]

[Bilde på side 23]

Å være trassig mot foreldrene dine fører som regel til at din frihet blir ytterligere begrenset