De unge spør . . .

Hvorfor må jeg være hjemme så tidlig?

«ER DET noen av dere som har et bestemt klokkeslett da dere må være hjemme om kvelden?» spurte Våkn opp! en gruppe ungdommer. Praktisk talt alle svarte ja. Men det neste spørsmålet vi stilte, resulterte i en rekke forskjellige svar. Vi spurte: «Hvor lenge synes du at du burde få være ute om kvelden?»

«Jeg synes du bør gjøre som foreldrene dine sier, uansett hva det er,» sa en tenåringsjente som heter Monica.a Bill var ikke enig. «Jeg synes ikke de har noe med å fortelle deg når du skal være hjemme,» sa han. «Når alt kommer til alt, fikk de sannsynligvis være lenge ute om kvelden da de var unge.» En tenåring som heter Sally, forsøkte å finne en gyllen middelvei: «Jeg synes du bør komme hjem på det tidspunkt foreldrene dine vil at du skal være hjemme — i hvert fall hvis det er etter klokken åtte om kvelden.» Til slutt har vi Jerry, som hadde de sterkeste meninger av dem alle: «Hvorfor kan vi ikke bare ringe hjem og si hvor vi er, i stedet for at de gir oss et bestemt klokkeslett da vi må være inne? De burde være mer forståelsesfulle.»

Uansett hva som er din personlige mening, har foreldrene dine høyst sannsynlig truffet lignende bestemmelser i ditt tilfelle. Det kan dreie seg om en fast regel: ’Du har å være hjemme klokken ti, ellers . . . !’ Eller det kan være at foreldrene dine i hvert enkelt tilfelle vurderer hva som vil være et passende klokkeslett. «Etter at de har tatt i betraktning hvem jeg skal være sammen med, og hvor vi drar, fastsetter de et klokkeslett da jeg må være hjemme,» sier en 16 år gammel jente som er sitert i tidsskriftet ’Teen. «Det avhenger alt sammen av hvem jeg skal være sammen med, og hvor.» Selv de ungdommer som nyter en tilsynelatende ubegrenset frihet, må vanligvis gi foreldrene sine en viss peiling på hvor de kommer til å være, og når de kommer hjem.

De fleste ungdommer blir ikke altfor oppbrakt over slike restriksjoner. Men noen betrakter det å måtte være hjemme til et bestemt klokkeslett som noe mer enn en liten ulempe eller hemsko for personlige planer. Boken Teens Speak Out av Jane Rinzler siterer en 16 år gammel jente som kommer med følgende beklagelse: «Jeg føler det som om jeg er et spedbarn, og som om jeg ikke har noe eget liv.» Andre ergrer seg grenseløst over å måtte være hjemme på bestemte klokkeslett og ser på slike restriksjoner som utidig innblanding i sitt liv. En ungdom sier: «Før jeg går hjemmefra, må jeg fortelle moren min hvor jeg skal, hvem jeg skal være sammen med, hvordan jeg kommer meg dit, og hvordan jeg kommer meg hjem.»

Foreldres syn på saken

Hvorfor kan foreldrene dine ikke ganske enkelt la deg få komme og gå som du vil? Vel, tenk på en restriksjon som Gud en gang påla Israels folk. Den kvelden i år 1513 f.v.t. da den første påskefeiringen fant sted, gav Gud israelittene følgende påbud: «Ingen av dere må gå ut gjennom husdøren sin før om morgenen.» (2. Mosebok 12: 12, 22) Var Gud urimelig? Nei. Dette påbudet tjente til beskyttelse for israelittene og hindret dem i å bli slått i hjel av Jehovas engel.

Dagens situasjon er kanskje ikke fullt så alvorlig, men mange foreldre har likevel gode grunner for å forsøke å beskytte tenåringene sine. Det er tross alt bare naturlig at foreldre bekymrer seg for barna sine. Foreldrene til Jesus Kristus var ’fortvilt’ da de ikke visste hvor han var — og han var et fullkomment barn! (Lukas 2: 41—48) Foreldrene dine vet at du langtfra er fullkommen. Derfor vil de helt sikkert bekymre seg for deg fra tid til annen, også selv om du ikke er den typen som pleier å komme opp i vanskeligheter. Hvorfor er det slik?

Fordi foreldrene dine vet hvor sterke «de lyster som hører ungdommen til», kan være. (2. Timoteus 2: 22) De vet kanskje også av egen erfaring at «en gutt [eller en jente] som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor». (Ordspråkene 29: 15) En mor innrømmet: «Jeg var temmelig vill av meg som tenåring. Jeg vet hva du kan skjule for foreldrene dine.» Så når foreldrene dine hører om løse seksuelle forbindelser mellom tenåringer, misbruk av alkohol og narkotika eller ville fester i nabolaget, kan det være at de med rette kommer til at det er på sin plass med noen restriksjoner.

Kanskje har foreldrene dine god grunn til å være bekymret for din sikkerhet. Bibelen forteller at da patriarken Jakobs sønner var i nærheten av Sikem og drøyde med å komme hjem, sa Jakob til sin sønn Josef: «Gå og se hvordan det står til med brødrene dine . . . kom så tilbake og fortell meg det!» (1. Mosebok 37: 13, 14) Hans bekymring var ikke et utslag av sykelige vrangforestillinger. På grunn av noe som hadde skjedd noen år tidligere, var Sikem et farlig sted for Jakobs sønner å oppholde seg på. — 1. Mosebok, kapittel 34.

Verden er mye farligere i dag enn den var i bibelsk tid — og enda farligere enn da foreldrene dine var yngre. Vi er kommet enda lenger inn i «de siste dager», en tidsperiode som ifølge Bibelens profetier skulle kjennetegnes av ’kritiske tider som vil være vanskelige å mestre’. Det greske ordet som er oversatt med ’vanskelige å mestre’, kan også oversettes med ’farefulle’, ’farlige’, ’alvorlige’ og ’harde’. (King James Version, Douay Version, English Revised Version, Moffatts oversettelse) Mange mennesker i dag er ’uten selvkontroll og voldsomme’. (2. Timoteus 3: 1—5) Grusomme voldsforbrytelser, deriblant voldtekt og mord, er blitt dagligdagse hendelser.

Foreldrene dine vet også at sannsynligheten for at du skal komme opp i vanskeligheter, øker jo senere på kvelden det blir. «Sent på kvelden kan det skje ting som ikke er bra,» innrømmet en ung jente overfor Våkn opp! Hun la til: «Og foreldrene dine prøver å beskytte deg.» En annen ungdom sa: «Etter midnatt er det en god del fyllekjørere ute på veiene, og det er best ikke å være der samtidig med dem.»

Men det er også moralske farer. Etter hvert som kvelden skrider fram, er det en tendens til å kvitte seg med alle hemninger, og oppførselen blir mer rampete. Det er derfor med god grunn at Bibelen knytter løsaktig oppførsel til det å være lenge oppe om kvelden. Ifølge Jesaja 5: 11 uttalte Gud et «ve» over dem som ’satt lenge utover kvelden og ble hete av vin’. (Jevnfør 1. Tessaloniker 5: 7.) Foreldrene dine er kanskje redd for at jo lenger du er ute om kvelden, jo større er faren for at du skal bli innblandet i ville fester, alkoholmisbruk eller seksuell umoral. Så hvis du ikke er hjemme når foreldrene dine mener at du burde være det, er det rimelig at de er bekymret. Og de har rett til å få en forklaring.

En ung jente forteller: «En gang jeg besøkte en venninne, ble jeg værende der til sent på kvelden. Mor visste ikke hvor jeg var, så hun gikk ut for å lete etter meg. Hun begynte å gå gjennom hele nabolaget og rope på meg!» Pinlig? Utvilsomt. Men som en mor forklarer: «Jeg tror alltid at det verste har hendt hver gang [døtrene mine] kommer hjem etter at det er blitt mørkt.»

Det er et tegn på at de bryr seg om deg

Men hva om løsaktig oppførsel overhodet ikke har vært i dine tanker? Hva om du ganske enkelt har lyst til å være sammen med vennene dine en stund? Det skal innrømmes at det kan være frustrerende å måtte være hjemme når dine jevnaldrende får lov til å være ute. Det kan også være pinlig å måtte si til vennene dine at du ikke kan gå ut sammen med dem fordi du må være tidlig hjemme. Men når du virkelig tenker over det, er det mye sant i det en ung jente som heter Leslie, sier: «Hva er det du skal gjøre klokken 12 som du ikke kan gjøre klokken åtte?» Med andre ord: Er det ikke slik at de sunneste former for avkobling kan nytes i løpet av de timene da folk vanligvis er våkne? Så hvorfor løpe den risiko som er forbundet med det å være ute altfor sent på kvelden?

Det er også noe annet du bør ta i betraktning: Er det å være lenge oppe om kvelden å gjøre god bruk av tiden? Bibelen oppmuntrer de kristne: «Pass derfor nøye på hvordan dere vandrer, at det ikke er som uvise, men som vise, idet dere kjøper dere den beleilige tid, for dagene er onde.» (Efeserne 5: 15, 16) Dessuten kan en jo spørre om det å være lenge oppe om kvelden vil forbedre dine resultater på skolen eller hjelpe deg til å ta hånd om de pliktene du har hjemme? Vil det hemme din evne til å konsentrere deg på kristne møter?

Du kan også forsøke å betrakte en slik restriksjon som et uttrykk for kjærlighet fra dine foreldres side. I boken How to Raise Parents spør forfatteren Clayton Barbeau: «Hvordan ville du føle det hvis jeg var faren din og sa til deg: ’Det er det samme for meg om du bruker narkotika eller drikker eller røyker. Det er det samme for meg om du kjører for fort. Det er det samme for meg hvor lenge du er ute om kvelden . . .’ Hva er det i virkeligheten jeg da forteller deg? Jo, det jeg egentlig sier, er: ’Jeg er ikke glad i deg. Jeg bryr meg ikke om deg. Du betyr ingenting for meg.’» Det er nok så at du kanskje av og til føler et stikk av misunnelse overfor ungdommer som nyter større frihet enn det du gjør. Men husk: «Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig.» — Ordspråkene 13: 24.

Hele livet kommer du til å være underlagt regler og restriksjoner. Hvorfor da protestere mot en slik bagatell som det at du må være hjemme til et bestemt klokkeslett? Det hender nok at det av og til blir fastsatt klokkeslett som kan være urimelige, og en senere artikkel vil hjelpe deg til å mestre den situasjonen. Men vanligvis vil det være fornuftig av deg å samarbeide med foreldrene dine og prøve å forstå deres følelser. Ordspråkene 28: 7 (EN) sier: «Den som følger loven, er en forstandig sønn.» Med tiden vil du kanskje komme til å betrakte saken på samme måte som en ung kvinne som sier følgende: «Jeg kunne ikke fatte hvorfor mor og far beskyttet meg på den måten, og hvorfor de gikk helt fra konseptene hvis jeg kom sent hjem. Nå da jeg selv er blitt mor, skjønner jeg hvorfor min mor satt oppe og ventet på meg. Det var fordi hun brydde seg om meg!»

[Fotnote]

[Bilde på side 21]

Ungdommer ergrer seg ofte over å måtte være tidlig hjemme