Hvordan en kan lære å leve med leddbetennelse

Av Våkn opp!s medarbeider i Storbritannia

David er 72 år gammel og har vanskelig for å røre seg. Deformerte albuer og håndledd viser de sørgelige virkningene av en lidelse som er svært vanlig blant eldre.

Peggie, som er i slutten av 60-årene, har vanskelig for å gå. Hun har det også vondt, noe de deformerte hendene viser. Likevel klarer hun å gjøre litt husarbeid, og hun liker å hekle.

Isa hadde vært lenket til rullestolen i 37 år og kunne ikke gjøre noe særlig uten hjelp. Men det vinnende smilet hennes vitnet om en bemerkelsesverdig livskraft.

DAVID, Peggie og Isa — tre av cirka seks millioner briter som lider av leddbetennelse, eller artritt, som er betegnelsen på en gruppe giktsykdommer. Ifølge London-avisen The Times er denne lidelsen årlig «skyld i at 88 millioner arbeidsdager går tapt . . . , mye mer enn det som går tapt på grunn av streiker». Leddbetennelse er Storbritannias «største enkeltårsak til arbeidsuførhet».

Leddbetennelse kan ramme deg uansett hvor du bor. Ingen områder i verden går fri. Legen Vernon Coleman skriver om sykdommen: «Det er få lidelser som berører så mange mennesker . . . , som forårsaker så stor smerte og uførhet, og som er gjenstand for så mange myter og misforståelser.» — Se rammen på side 14.

Det er ikke rart at mange som har leddbetennelse, i likhet med David synes at livet er tungt. På den annen side klarer Peggie, Isa og mange andre å mestre sin uførhet og til og med være optimistiske. Hvordan kan de være det? Hva med deg? Hvis du har leddbetennelse — eller tror du har det — hvilke skritt kan du da ta som kan hjelpe deg til å takle dette på en god måte?

Hvis du har leddbetennelse

Det er viktig å få stilt diagnosen tidlig. «Det kan ikke understrekes sterkt nok at en tidlig diagnose kan bidra til å begrense senere smerter og uførhet,» sier The Arthritis Book. Ja, behandling av leddbetennelse er i høy grad «en kamp mot tiden». Dr. Coleman er enig: «Hvis . . . behandlingen starter tidlig og følges opp, vil utsiktene være mye bedre.»

Derfor bør du ikke nøle. Finn ut hva helseproblemet ditt består i. Hvis det er leddbetennelse, bør du treffe tiltak for å starte behandlingen straks.

Hvordan en kan holde ut smertene

For dem som lider av leddbetennelse, har det høy prioritet å stille smertene. Men i visse tilfelle av slitasjegikt gir noen leger dette rådet: ’Hold ut smertene.’ Hvorfor? Fordi smertestillende medikamenter demper kroppens naturlige alarmsignaler. Å ignorere disse signalene kan føre til varige leddskader.

De mulige bivirkningene av smertestillende midler bør også overveies. Legetidsskriftet The Lancet advarte om at «risikoen for å bli innlagt [på sykehus] med blødende magesår . . . er vesentlig større for dem som bruker betennelseshindrende midler». Derfor velger mange å begrense medisinbruken mest mulig. Noen synes det hjelper mot smertene å konsentrere seg om noe de interesserer seg for. Nursing Mirror skriver: «Noe som distraherer, kan brukes som et skjold mot følesansen, for det avleder oppmerksomheten og får en til å fokusere på noe annet enn smertene.»

Det betyr ikke at det er tilrådelig å unngå all bruk av smertestillende midler. Å unnlate å lindre smertene kan friste en til ikke å bruke ledd som verker, og dermed blir de stive. Det kan også føre til atrofi og til at en kanskje mister bevegeligheten i leddene. Acetylsalisylsyrepreparater og betennelseshindrende midler blir ofte brukt for å lindre smerter og redusere hevelser og betennelser. Både leger og mange som har leddbetennelse, finner disse midlene effektive.

I betraktning av de mulige farene bør du imidlertid vite så mye som mulig om en behandling før du underkaster deg den. Finn ut hvilken risiko som er forbundet med den. Snakk med legen din om dette.

Selv om ekstrem kulde og fuktighet ikke forårsaker leddbetennelse, viser det seg at klimatiske forhold innvirker på hvor store smerter en får. For noen har det hjulpet å flytte til et sted med varmt, tørt klima. Men hvis en slik forandring er upraktisk, finnes det alternativer.

Dr. Frederic McDuffie, en leder innen forskningen på revmatoid artritt, leddgikt, sier at direkte «kontakt med kulde og varme også kan være virkningsfullt». I én undersøkelse la leddgiktpasientene isposer over knærne i perioder på 20 minutter. Det gjorde de tre ganger daglig i fire uker. De sa at det gjorde mindre vondt å bevege seg, og at det hadde styrket musklene. Pasientene var smidigere og sov bedre. Hvorfor? McDuffie forklarer at «kulde hemmer ledningen av smerteimpulser gjennom nervene».

Dessverre kan det som virker bra på noen, vise seg å være virkningsløst for andre. Men mange som har leddbetennelse, synes at forsiktig massasje hjelper. Isa fortalte: «Når smertene plager meg, får jeg mannen min til å gni hardt på det området som verker. Det gjør vondt, men noen ganger lindrer det smertene.»

Varmebehandling betraktes også som gunstig. Noen leger anbefaler å bruke varmeflasker eller varmeputer for å dempe smertene. Dr. F. Dudley Hart, som er spesialist i revmatiske sykdommer, forklarer: «Varme får musklene til å slappe av, løser opp stivhet og lindrer smerter.»

’Bruk leddene eller bli stiv!’

«Noe av det aller viktigste . . . for å bli bedre av leddbetennelsen er . . . trening,» sier The Arthritis Helpbook. ’Ja, men det gjør så vondt,’ sier du. Det er sant, men prøv å finne ut hva du kan greie, uten å overdrive.

Spaserturer, svømming og sykling er de mest populære formene for trening. Men for at treningen virkelig skal være effektiv, trenger du et program som er tilpasset din type leddbetennelse. Snakk med legen eller fysioterapeuten din for å få vite hvilke øvelser som er best for deg.

Når du får smerter under trening, kan du ta en liten pause. Hvis de vonde leddene er varme og hovne, bør du avbryte treningen for den gang — den er kanskje for anstrengende. Husk at målet ditt først og fremst bør være bevegelighet, ikke styrke. Å bevege leddene med maksimale utslag minst to ganger daglig kan bidra til at du kan fortsette å bevege deg fritt.

Er det noe botemiddel i sikte?

«Botemiddel mot leddbetennelse ’svært nær’,» kunngjorde Liverpool-avisen Daily Post den 28. mai 1980. Artikkelen sa imidlertid at «en vet ikke sikkert hvor lang tid det vil ta».

Nå, over 12 år senere, fortsetter forskningen. Når det gjelder leddgikt, konsentrerer en seg om å finne medisiner som kan behandle «defekte» gener som trolig er årsaken til sykdommen. Professor Ravinder Maini i det britiske artritt- og revmatismeforbundet håper at medisinene vil bli tilgjengelige «om fem til ti år».

I mellomtiden har noen ofre for leddbetennelse valgt å operere inn kunstige ledd for å få bevegeligheten tilbake og redusere lidelsene. Andre finner at visse dietter hjelper. Akupunktur, homøopati og osteopati har også sine forkjempere.

Det er mange meninger om hva som er riktig behandling. Noen behandlingsmetoder er blitt stemplet som «kvakksalveri» av leger bare fordi de betraktes som uortodokse, ikke fordi de ikke virker. Ikke desto mindre blir et utall såkalte botemidler som er av usikker verdi, tilbudt dem som har leddbetennelse.

Ennå har ikke legevitenskapen funnet noe middel mot denne invalidiserende lidelsen. Det er derfor forstandig å veie alle faktorene nøye før du velger en spesiell behandling. Når du har gjort det, bør du holde deg til det som virker best på deg.

Hvordan andre kan hjelpe

Hvis du har en slektning eller en venn som har en leddbetennelse, er det mye du kan gjøre for å hjelpe ham til å mestre begrensningene sine. Hvordan?

Peggie bor alene, men barna hennes er til stor hjelp. De holder nær kontakt pr. brev og over telefon. Døtrene hennes bor i utlandet, men når de kommer på besøk, hjelper de henne alltid gladelig med oppussing og annet arbeid i huset som hun ikke klarer lenger. Hun har et barnebarn i tenårene som kommer hver uke for å gjøre det tyngste husarbeidet.

Davids kone viser nå større initiativ for å ta seg av ham. Med veiledning fra en hjemmesykepleier har hun lært hvordan hun skal hjelpe ham med hans personlige hygiene. David er gladere enn før, og de to gjør flere ting sammen.

«Mesteparten av det andre gjør, kan ikke jeg gjøre på egen hånd,» sa Isa før hun døde. Hvor velkommen var ikke da den kjærlige omsorgen hennes mann viste ved å vaske henne, kle på henne og stelle håret hennes!

De som lider av leddbetennelse, setter vanligvis pris på den uavhengighet sykdommen fremdeles lar dem ha. Slektninger og venner må ikke undergrave dette. Det som ifølge dr. Hart trengs mest, er «sympati og trøst i praksis». Gjør derfor noe for den syke som han ikke klarer selv. Korte besøk, oppmuntrende ord og hjelp med husarbeid og innkjøp blir høyt verdsatt.

Lær å være optimist

’Med en sykdom som leddbetennelse er det lettere sagt enn gjort,’ sier du kanskje. Det er sant, men mye avhenger av hvordan du, dine slektninger og dine venner ser på framtiden.

Tenk på Peggie og Isa. Isa sa: «Jeg har sluttet å bekymre meg over at jeg er ufør.» Isteden så hun og Peggie etter muligheter til å hjelpe andre. Peggie bruker tid på å avlegge naboene oppmuntrende besøk. Med hjelp fra barn og barnebarn snakket Isa på heltid med andre om det som er forutsagt i Bibelen. Peggie er et av Jehovas vitner, og det var også Isa.

Ja, Peggie og Isa fant stor trøst i løftet om at «ingen borger skal si: ’Jeg er syk’» — et løfte som snart vil bli oppfylt. (Jesaja 33: 24) For en lykkelig dag det vil være for dem som lider av leddbetennelse!

[Ramme på side 14]

Gikt eller leddbetennelse?

Alle har verk og smerter fra tid til annen. Vi avviser kanskje dette som «en snev av gikt». Rent medisinsk er gikt eller revmatisme en generell betegnelse på mer enn 200 smertefulle lidelser, og bare cirka halvparten av disse havner i kategorien leddbetennelse. Fire vanlige typer leddbetennelse er:

Slitasjegikt (degenerativ leddlidelse eller artrose) opptrer hovedsakelig hos eldre og kjennetegnes av at leddbrusken ødelegges, at knoklene i leddene forstørres, og at leddhinnen forandres. «Når vi blir 65 år, må 80 prosent av oss regne med å ha slitasjeforandringer i ett eller flere ledd; en fjerdedel av oss vil av den grunn ha smerter og være ufør i større eller mindre utstrekning.» — New Scientist.

Leddgikt (revmatoid artritt) viser seg vanligvis ved betennelse i flere ledd og leddhinner og ved atrofi, svinn, av musklene og knoklene som omgir leddet. Noen ganger kan leddgikt skyldes en skade. «Lidelsen kan inntreffe i alle aldere, men er vanligere hos kvinner enn hos menn, omtrent i forholdet tre til én.» — Nursing Mirror.

Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) «virker inn på ryggraden og fører først og fremst til stiv rygg. . . . mest vanlig hos menn». — 101 Questions and Answers About Arthritis.

Urinsyregikt (ekte gikt) er en arvelig form for leddbetennelse som kjennetegnes av overskudd av urinsyre (hyperuricemi) i blodet. Dette fører til akutte giktanfall som vanligvis angriper ett enkelt ledd. Smertene forsvinner mellom anfallene. «Menn rammes cirka 20 ganger så ofte som kvinner.» — Nursing Mirror.

[Ramme på side 15]

DIETT MOT LEDDBETENNELSE?

De følgende utdragene fra bøker og nyhetsmeldinger avslører den store uenigheten som rår mellom ekspertene. En selvstendig vurdering og avgjørelse er derfor nødvendig.

«Det er det du ikke spiser, som teller. . . . Ikke rør: Kjøtt i noen form, heller ikke kjøttsuppe; frukt av noe slag; meieriprodukter . . . ; eggeplommer; eddik eller noen annen syre; pepper . . . av enhver sort; sterkt krydder; sjokolade; ristede nøtter; alkohol, særlig vin; mineralvann . . . ; tilsetningsstoffer, konserveringsmidler, kjemiske stoffer og spesielt ikke glutamat.» — New Hope for the Arthritic, 1976.

«Den best tenkelige dietten ved leddbetennelse er sunn mat som inneholder de viktige næringsstoffene — proteiner, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler — og som blir spist med jevne og passende mellomrom. Rå frukt, bladrike grønnsaker og helkornblandinger bør inngå i kostholdet hvis du ikke er allergisk mot dette.» — Arthritis—Relief Beyond Drugs, 1981.

«Virkelig allergisk leddbetennelse er sjelden, men forekommer av og til med følsomhet overfor hvetemel (gluten), melkeprodukter (ost) eller andre stoffer. Hvis du er i tvil, kan det være lurt å føre kostdagbok for å finne ut hva du har spist de dagene leddbetennelsen flammer opp eller blir verre.» — 101 Questions and Answers About Arthritis, 1983.

«Den spesielle dietten ved leddbetennelse: Glem den. Den finnes ikke. Det finnes ingen vitenskapelige beviser for at leddbetennelse kan lindres eller forverres av noe vitamin, mineral, protein, fett eller karbohydrat. Hvis pasienten bestemmer seg for å følge en diett som består av yoghurt, biologisk dyrkede næringsmidler, grønnsaksafter, basisk kost eller sur kost, vil det sikkert ikke skade ham.» — The Arthritis Book, 1984.

«Forskerne har oppdaget at et kosthold som består av fisk og magert kjøtt med fiskeoljetilskudd, reduserer stivheten og smertene som skyldes leddgikt.» — The Sunday Times, London, 1985.

Forskerne er enige om én ting: Unngå overvekt, for det bare forverrer leddplagene, spesielt i hoftene, knærne og anklene.