Fra våre lesere

Seksualundervisning  Jeg skriver for å takke dere inderlig for artiklene om emnet «Hvem bør gi barna seksualundervisning?» [22. februar 1992] Jeg har to barn, men hadde aldri snakket med dem om dette. Jeg fikk aldri slik undervisning selv, og jeg visste verken hva jeg skulle si til dem, eller hvordan jeg skulle si det. Men etter å ha lest disse artiklene snakket jeg med begge barna på tomannshånd. Det var en fin opplevelse, en opplevelse som ingen foreldre bør gå glipp av.

M. A. P., Spania

Artiklene var ikke støtende, men forklarte tydelig og respektfullt hvordan vi kan undervise barna. Takk for at dere hjalp meg til å forstå at jeg hadde forsømt å gjøre dette. Jeg har rettet på saken, så takk for de flotte artiklene.

V. B., Frankrike

Jeg er en 25 år gammel kvinne som nå har forstått Bibelens syn på seksualmoral. Den såkalte nytelse som utukt gir, er ikke verd det uunngåelige tapet av sinnsro. Selv om jeg ikke lenger er et barn eller en tenåring, syntes jeg at artiklene lærte meg noe verdifullt.

S. H., De forente stater

Jeg har ikke lest noe lignende i hele mitt liv. Det er virkelig spesielt at dere viste hvordan en kan gi barna seksualundervisning, og samtidig hjelpe dem til å ha høye moralske verdinormer.

N. C., Italia

Jeg er mor til to jenter i tenårene. Jeg har hatt fine samtaler med dem om alle sider ved seksuallivet. Men jeg har også to gutter som er 11 og 9 år gamle. Selv om jeg har snakket generelt om forplantningen med dem, har jeg ikke drøftet de forandringene de vil oppleve i kroppen. I ettermiddag kom det flotte bladet deres i posten. Det vil hjelpe meg til også å snakke med sønnene mine om det.

P. W., Australia

Jeg er en ung jente som har hatt stort utbytte av å lese dette bladet. Foreldrene mine visste ikke hvordan de skulle gi oss passende seksualundervisning. Med Jehovas hjelp har jeg unngått å avvike fra hans moralnormer. Men jeg håper at disse artiklene kan hjelpe foreldre som ennå ikke har snakket med barna om seksuallivet.

A. M., Mexico

Deres forslag om at seksualundervisningen bør betraktes som «familiehemmeligheter», kan uforvarende komme til å skape store vanskeligheter for noen av leserne deres. Sosialarbeidere, lærere, sykepleiere og andre fagfolk får nå opplæring i å se etter tegn på seksuelt misbruk av barn. Når et barn bruker ordet «hemmelig» eller «hemmelighet», er det et slikt tegn, ettersom mange overgripere sier at barna skal holde misbruket hemmelig.

E. R. N., De forente stater

En rekke lesere har gjort oss oppmerksom på dette, og vi beklager at vi kan ha foruroliget lesere som er på vakt mot misbruk av barn. Vi tror det er fornuftig å ta hensyn til dette. For å unngå mulige misforståelser er det kanskje best at foreldrene omtaler det som gjelder forplantningen, som «personlig» istedenfor «hemmelig». — Utgiverne.