Hva tjener tårene til?
HUSKER du siste gang du gråt ordentlig? Var det av glede eller av sorg; over en personlig seier eller over et knusende nederlag; av lettelse eller av skuffelse? En fødsel eller en ektefelles død, et godt eller et vondt minne, gjensyn eller avskjed med en kjær venn — dette er vidt forskjellige situasjoner og følelser, men de blir ofte uttrykt på akkurat samme måte — med tårer.
Hvorfor gråter vi egentlig ved sterke sinnsbevegelser? Tjener tårene til noe godt, eller kunne vi ha klart oss uten dem?
Hvorfor gråter vi?
Ingen er helt sikker på det. Mennesker og dyr produserer to typer tårer: De primære tårene som hele tiden fukter øyet, og de tårene som straks kommer fram som en refleksreaksjon når øyet irriteres av et fremmedlegeme. Men det å felle tårer ved sinnsbevegelse, å gråte, ser ut til å være spesielt for menneskene — og er vanskelig å forstå.
Forskeren William Frey mener at gråt faktisk befrir kroppen for avfalls- og overskuddsstoffer, omtrent som nyrene, tykktarmen, lungene og porene gjør. I boken Crying—The Mystery of Tears beskriver han en undersøkelse hvor han sammenlignet tårer som skyldtes et irritament (en løk), med tårer som skyldtes følelser (frambrakt av triste filmer). Tårene som skyldtes sinnsbevegelse, hadde høyere konsentrasjon av protein — cirka 24 prosent høyere. Årsaken er ennå uklar, men kroppen produserer tydeligvis en annen type tårer ved sinnsbevegelse enn ved irritasjon.
«Jeg gråter som en kvinne . . . Mitt øye, mitt øye flyter over med vann,» skrev profeten Jeremia. (Klagesangene 1: 16, NW) Gråter virkelig kvinner mer enn menn? Statistisk sett gjør de det — cirka fire ganger så ofte (5,3 ganger i måneden mot mennenes 1,4 ganger). Ifølge Frey gråter gutter og jenter omtrent like mye i spedbarnsalderen, selv om det kan gå dager eller uker etter fødselen før et spedbarn feller tårer på grunn av følelser. I tenårene begynner imidlertid forskjellen å utvikle seg. Dette kan kanskje skyldes sosial påvirkning. Men hormonet prolaktin (som stimulerer melkeproduksjonen) finnes i like mengder hos barn av begge kjønn helt til tenårene. En gang i 13- til 16-årsalderen øker nivået hos jentene.
Prolaktin finnes i tårene. Det bygger seg også opp i kroppen under stress. Stressede kvinner vil derfor ha enda høyere nivåer av dette hormonet enn menn. Kan dette være grunnen til at kvinner gråter lettere og oftere enn menn? Dr. Frey mener at det å gråte ved sinnsbevegelser er kroppens forsøk på å gjenvinne sin kjemiske balanse. Det er mulig at hormonene i virkeligheten stimulerer gråten, og Frey tror at det er derfor vi ofte føler oss bedre etter å ha grått.
En annen undersøkelse, som er utført av psykologen Margaret Crepeau, påviste en sammenheng mellom det å holde tilbake gråt og et «betydelig høyere antall stressrelaterte indre forstyrrelser som magesår og tykktarmbetennelse». (Seventeen, mai 1990) Andre forskere har funnet vitnesbyrd om det motsatte. Bladet Health forteller at dr. Susan Labott og dr. Randall Martin undersøkte både slike som gråt ofte, og slike som gråt sjelden. Resultatene viste at man ikke reduserte stress ved å gråte, og at de som gråt ofte, «var mer mottagelige for angst og depresjon». Deres konklusjon er at det ikke nytter å gråte, fordi det «bare leder oss bort fra problemet». Å gråte kan imidlertid være viktig i forbindelse med å godta en traumatisk opplevelse, for eksempel at en av våre kjære dør.
Som vi skjønner, er det vanskelig å finne ut hvordan og hvorfor følelsene framkaller tårer.
De andre tårene
Vi vet mye mer om funksjonen til de tårene som hele tiden er der, de tårene du har i øynene akkurat nå. De gjør mye mer enn bare å fukte øyet. La oss studere denne fantastiske væsken når den blir laget, fordelt og drevet ut gjennom tåreapparatet.
Selve tårekjertelen ligger i fordypningen rett ovenfor den ytre øyekroken. Denne svampaktige kjertelen, sammen med 60 andre, lager en tynn film som består av tre lag — slim, vann og fett.
Det indre laget, slimet, skaper en glatt overflate, slik at øyelokket glir lett over det sårbare øyeeplet. Vannlaget er det tykkeste av de tre og inneholder mange viktige stoffer, deriblant oksygen, som er helt nødvendig for hornhinnen. I tillegg finnes enzymet lysozym og 11 andre enzymer i tårevæsken. Lysozym er en utmerket bakteriedreper. Det holder øyet hvitt og rent.
Den siste finpussen blir besørget av 30 meibomske kjertler, de små gule punktene som ligger på rekke og rad på begge øyelokkene bak øyevippene. Disse kjertlene utskiller fettlaget, som er så tynt at det ikke forstyrrer synet, men som likevel hindrer tårefilmen i å fordampe og dermed skape ubehagelige, tørre flekker på øyet mellom hvert blunk. Noen mennesker har ikke tilstrekkelig tilførsel av dette fettstoffet, og tårene deres fordamper mye raskere enn normalt.
På et blunk
Her kommer altså øyelokket sveipende og fordeler på et blunk akkurat den rette sammensetningen av stoffene over hele øyet i tre lag. Øyelokkene når perfekt sammen, slik at hele overflaten av det synlige øyet fuktes i dette lindrende badet.
Hva skjer med den brukte tårevæsken? Hvis du studerer øyet nærmere, ser du et bitte lite hull ved den indre øyekroken, tårepunktet, som leder de tårene som blir til overs, inn i et rør som går til tåresekken. Derfra renner tårene gjennom den bakre delen av nesehulen og ned i halsen, hvor de blir absorbert i slimhinnene. Blunking får tåresekken til å virke som en pumpe som driver tårene inn i tårekanalen og nedover.
Når du gråter, begynner du kanskje instinktivt å blunke raskere, slik at denne pumpen arbeider raskere for å føre bort tårestrømmen. Men når en skikkelig tåreflom setter inn, blir pumpen overbelastet, tåresekken i nesehulen flyter over, og tårene strømmer ned i nesen. Og nå kan du kanskje like gjerne finne fram lommetørkleet, for resten av tårene renner bare over kanten av øyelokkene og nedover kinnene.
Så uansett hva som lokker fram tårene — et varmende kompliment eller en sårende bemerkning, en krampelatter eller et anfall av depresjon, en fantastisk prestasjon eller en stor skuffelse — ligger altså et lager av tårer parat og venter på å uttrykke følelsene dine.
[Ramme på side 26]
Hjelp for røde øyne
Du har hatt det altfor ofte: Det svir og kjennes ut som om du har fått rusk på øyet. Hvorfor får man røde øyne? Det er fordi blodårene i bindehinnen over den hvite delen av øyet utvider seg.
Feilen kan være mangel på tårevæske. De som sitter lenge om gangen ved dataskjermer eller med papirarbeid, blunker rett og slett ikke nok. Normalt blunker man cirka 15 ganger i minuttet. Men når man leser, kjører bil eller konsentrerer seg om noe annet, går kanskje tallet ned til mellom tre og seks ganger i minuttet og skaper tørrhet og irritasjon. Leger anbefaler at man tar såkalte blunkepauser og bruker øyedråper for å lindre øynene.
Rett etter at du har våknet, er du kanskje litt rød på øynene fordi tårefunksjonen er svært nedsatt i mørke og under søvn.
Noen medisiner kan hemme tårekjertlene, akkurat som aldringsprosessen gjør. Infiserte eller opphovnede øyelokk ved allergi, ekstreme klimatiske forhold eller urenheter kan også gjøre øynene røde.
Feil ved øyelokket eller tårekjertlene — enten det er medfødt eller på grunn av en skade — kan være årsak til at øyet ikke blir helt dekket av tårevæske, eller selve væsken kan ha gal sammensetning.
Mange millioner lider dessuten av sykdommer som Sjögrens syndrom, en autoimmun forstyrrelse som blant annet angriper tåre-, spytt- og talgkjertlene, noe som fører til at man blir tørr i øynene, i munnen og på huden.
Hva kan gjøres med kronisk tørre øyne? Tabletter eller kunstige tårer i form av dråper er nå å få mange steder, og det samme gjelder spesialbriller som danner et lufttett segl rundt øyet for å hemme fordampningen. Selv om disse plagene skaper ubehag, fører de sjelden til blindhet. Men hvis ikke kronisk tørre øyne blir behandlet, kan hornhinnen ta skade. Det er derfor viktig å søke legehjelp.
[Ramme på side 27]
«Ta min gråt i din flaske»
Det skrev salmisten David da han bønnfalt Gud om å se til ham i hans dype sorg. (Salme 56: 9, norsk oversettelse av 1879) Ja, hjerteskjærende situasjoner har også fått Guds trofaste tjenere til å felle tårer.
Forestill deg kong Davids store sorg da sønnene Amnon og Absalom og hans lojale venn Jonatan døde, og da kong Saul døde. (2. Samuelsbok 1: 11, 12; 13: 29, 36; 18: 33) David og alle mennene hans brast i gråt da amalekittene hadde plyndret byen Siklag og bortført deres koner og barn, «og de gråt til de ikke orket mer». — 1. Samuelsbok 30: 4.
Sorgen må ha vært stor da Jakob og Moses døde — hele nasjoner gråt over dem i dagevis. (1. Mosebok 50: 3; 5. Mosebok 34: 8, EN) Nødrop har også nådd Jehovas ører på grunn av fangenskap og lidelser. (Job 3: 24; Salme 137: 1; Forkynneren 4: 1) Hele den bibelske boken Klagesangene er en sørgesang som ble skrevet av den bedrøvede Jeremia. — Klagesangene 1: 16; 2: 11, 18; se fotnoten til 1: 1 i referansebibelen.
Å gråte er slett ikke noe tegn på svakhet — det er en naturlig måte å uttrykke sterke følelser på. Selv det fullkomne menneske Jesus Kristus ble rørt til tårer. Han gråt en gang over byen Jerusalem, og en annen gang da han så hvordan slektningene og vennene til den døde Lasarus sørget. (Lukas 19: 41; Johannes 11: 33—35) Deres tårer ble imidlertid snart til gledestårer da Jesus kalte sin kjære venn fram fra graven. — Johannes 11: 41—44.