Fra våre lesere
Leddbetennelse Jeg har nettopp lest artikkelen «Hvordan en kan lære å leve med leddbetennelse». [8. juni 1992] Jeg har lidd av kronisk leddbetennelse i omkring 20 år. Men ettersom det ikke finnes noe fullkomment botemiddel mot denne lidelsen, og siden jeg har vært redd for bivirkninger av medisin, har jeg ikke gjort noe med det. Nå har jeg smerter året rundt, og ofte får jeg ikke sove om natten. Likevel var jeg i stand til å bruke 60 timer hver måned i det kristne forkynnelsesarbeidet som hjelpepioner. Men siden lidelsen stadig forverrer seg og leddene stivner til, vil jeg følge forslaget deres om å trene så mye som mulig.
T. N., Japan
Overlevende fra fangeleir Jeg har nettopp lest artikkelen «Langt hjemmefra lovte jeg å tjene Gud». [22. februar 1992] Jeg var glad for å lese om hvor bra det gikk med Gerd Fechner, men trenger vi å få vite om så mange detaljer om hvor grusomme menneskene er mot hverandre?
C. T., De forente stater
Vi kan godt forstå at noen av de opplevelsene som er gjengitt vedrørende Gerd Fechners liv i russiske fangeleirer, kanskje virker foruroligende på noen lesere. Vi bestrebet oss derfor på å unngå å utbrodere stoffet. Vi syntes likevel det var nødvendig å gi et visst inntrykk av virkeligheten for å vise hva det var som motiverte Gerd Fechner til å søke etter Gud. Fechners sterke opplevelser tjente dessuten til å understreke den kjensgjerning at «mennesker har makt over andre, så de kan volde dem skade». (Forkynneren 8: 9) — Utgiverne.
Zuluordspråk Jeg er en jente på 15 år som leser Våkn opp! regelmessig og synes det er et flott blad. Jeg må si at tegnerne deres virkelig er flinke! Da jeg så den morsomme tegningen av en ku i artikkelen «Zuluordspråk» [8. mars 1992], kunne jeg nesten ikke slutte å le. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så mange mennesker som ikke vil lese Våkn opp!
J. N., Tyskland
Hormoner Ord kan ikke uttrykke hva jeg følte da jeg fikk bladet med artikkelen «Hormonene — kroppens fantastiske budbringere». [22. april 1992] I desember 1990 fikk jeg stilt diagnosen svulst på hypofysen. Jeg visste praktisk talt ingenting om denne kjertelen og foretok selv noen undersøkelser om emnet. Artikkelen deres har gitt meg flere opplysninger og gjort det mulig for meg å forstå problemet enda bedre.
L. M., Sør-Afrika
Besteforeldre Jeg er åtte år og vil gjerne takke dere for artikkelen «De unge spør . . . Hvorfor måtte besteforeldrene mine komme og bo hos oss?» [8. juli 1992] Bestemor har flyttet hjem til oss, og hun kaller meg en bråkebøtte hver gang jeg øver på trekkspillet mitt. Men hun har også rost meg enkelte ganger; da jeg skjenket i en kopp te for henne, sa hun for eksempel: «Tusen takk.» Da jeg leste artikkelen, ble jeg klar over at jeg tross alt er nødt til å være snill mot bestemor.
S. T., Japan
Venstrehendt Jeg leste med stor interesse artikkelen «Å være venstrehendt — en fordel eller en ulempe?» [8. juni 1992] Jeg er venstrehendt, og da jeg var barn, var det ingen som forsøkte å hindre meg i å bruke venstre hånd, men noen ganger var det vanskelig å tilpasse seg. Det var for eksempel vanskelig å lære å bruke en saks. Nå har jeg fem barn, og den yngste sønnen min er venstrehendt. For omtrent ett år siden spurte jeg ham hvilken hånd han brukte når han kastet ball. «Denne, pappa,» svarte han og løftet venstre hånd. Så spurte han: «Pappa, hvorfor bruker alle andre den gale hånden?» Jeg ler fremdeles når jeg tenker på denne episoden.
D. C., De forente stater