Fra våre lesere

Når en av våre nærmeste dør  I fjor døde broren min i en trafikkulykke, bare 18 år gammel. Dere kan sikkert forestille dere hvor stor pris jeg satte på artiklene under emnet «Når en av våre nærmeste dør». [22. juni 1992] Jeg satte spesielt pris på den tanken at en som ikke gir uttrykk for stor fortvilelse, ikke nødvendigvis er kald og ufølsom. Siden jeg er såpass munter av meg, har jeg ikke for vane å gi åpenlyst uttrykk for den sorg jeg føler. Andre har derfor trukket gale slutninger om hvordan jeg er. Selv om de kristne har oppstandelseshåpet, trenger de likevel å bli vist kjærlig forståelse av andre.

L. R., Italia

Innvandrere  Jeg har alltid satt pris på de vakre, virkningsfulle illustrasjonene på omslaget av bladene deres. Men jeg ble særlig rørt av omslagsbildet i nummeret for 8. mai 1992 med tittelen «Hjelp! Vi er innvandrere». Da jeg vokste opp, la jeg merke til at mange hadde fordommer mot utlendinger — jeg så både rasediskriminering og rasehat. Jeg kan ennå huske at det var en som sa til faren min at han burde komme seg tilbake dit han kom fra. Det ironiske er at vi er indianere, som var de første som bodde her! Hvor skulle vi reise hen? Jeg håper at alle som leser disse artiklene med et åpent sinn, vil innse at alle mennesker er like i Guds øyne.

T. B., Canada

Venstrehendt  Som venstrehendt og en ivrig leser av Våkn opp! vil jeg få uttrykke min verdsettelse av den fremragende måten emnet ble behandlet på i artikkelen «Å være venstrehendt — en ulempe eller en fordel?» [8. juni 1992] Men kunne dere fortelle meg hvorfor Bibelen ofte setter ordet «venstre» i forbindelse med noe som er ugunstig?

S. J. M., New Zealand

’Gud er ikke partisk’, så han har absolutt ingenting imot dem som er venstrehendte. (Apostlenes gjerninger 10: 34) Det virker som om Bibelens bruk av ordet «høyre» som den begunstigede siden har sin rot i den kjensgjerning at de aller fleste mennesker er høyrehendte. Den høyre hånden tjener følgelig som et passende symbol på anvendt makt eller gunst. Derfor vil den venstre hånden logisk nok sikte til det motsatte. Dette gjelder imidlertid bare i billedlig forstand og er ikke ment som en nedverdigelse av dem som er venstrehendte. — Utgiverne.

Å skille seg ut  Jeg vil så gjerne takke dere for artikkelen «Hvordan kan jeg få mot til å skille meg ut?» [22. juni 1992] De som går i klassen min, har ofte fester og er veldig motebevisste. De er dårlig omgang for meg. Jeg var så utsatt for press at jeg aldri hadde mot til å snakke fritt ut om min tro. Artikkelen hjalp meg til å overvinne frykten. Med Jehovas hjelp klarte jeg ved den neste anledningen som bød seg, å forklare mitt standpunkt. Nå har presset gitt seg litt. Tusen takk skal dere ha.

M. E., Tyskland

Denne artikkelen var akkurat det vi som går på skolen, trenger. Jeg prøvde lenge å unngå problemer ved ikke å gjøre meg særlig bemerket. Det var mange fristelser, og jeg fikk meg aldri til å avlegge noe vitnesbyrd. Men i begynnelsen av det andre året på videregående skole presenterte jeg meg for klassen ved å si: «Jeg er et av Jehovas vitner. Hobbyen min er å studere Bibelen.» Når jeg først hadde sagt det, kunne jeg ikke si eller gjøre tvilsomme ting. Det var fortsatt en stor prøvelse for meg å forkynne for skolekameratene mine, og jeg kunne ikke fordra å skille meg ut. Men en dag sa en annen jente til meg at hun misunte meg måten jeg levde på, og min overbevisning. Dette fikk meg til å tenke annerledes. Nå innser jeg at det ikke er jeg som er spesiell — det er de andre som er det. Det er det å tjene Jehova som er normalt!

M. A., Japan