De unge spør . . .

Hvorfor er ingenting av det jeg gjør, godt nok?

«Jeg syntes det var veldig vanskelig å oppfylle de forventninger faren min hadde da jeg begynte å jobbe for ham. Jeg var bare 15 år gammel, og arbeidet var veldig komplisert. Når jeg gjorde noe galt, kritiserte han meg.» — Randy.

«Moren min kunne være som en detektiv — hun lette alltid etter ting jeg mislyktes med. Før jeg var ferdig med det jeg holdt på med, inspiserte hun arbeidet mitt for å finne feil.» — Craig.

«Foreldrene mine lekset alltid opp for meg om et eller annet. De sa at det ikke så ut til at jeg kunne ta meg sammen. Skolen, hjemmet, menigheten — de gav meg ikke fred.» — James.

KAN det av og til virke som om ingenting av det du gjør, er godt nok for foreldrene dine? Føler du at alt du foretar deg, blir nøye gransket, at du alltid blir iakttatt, at du hele tiden blir kritisert, men aldri vinner anerkjennelse? Hvis det er tilfellet, føler du kanskje at dine foreldres mishag hviler over deg som en tung sky.

Du er nok ikke alene om å føle det slik. Dr. Joyce L. Vedral sier: «Ifølge de fleste tenåringer er foreldre tilbøyelige til å småskjelle. . . . De maser om alt fra å holde rommet ryddig til å gå ut med søplet, fra å bruke badet til måten du kler deg på, fra hvilke venner du velger, til karakterene og leksene dine.» Selv om dette forståelig nok kan gå deg på nervene av og til, er det ikke nødvendigvis av det onde. Det er bare naturlig at foreldre gir barna sine veiledning og tukt; det er en måte å vise dem at de er glad i dem, på. Som Bibelen uttrykker det: «En far refser den sønn han har kjær.» — Ordspråkene 3: 12.

Ville du ikke lure på om foreldrene dine brydde seg om deg, hvis de aldri irettesatte deg for noen verdens ting? (Ordspråkene 13: 24; jevnfør Hebreerne 12: 8.) Så du kan være takknemlig for at du har foreldre som bryr seg såpass om deg at de tar deg i skole. Når alt kommer til alt, er du ung og forholdsvis uerfaren; det kan derfor være på sin plass med litt irettesettelse av og til. Uten veiledning kunne du lett bli overmannet av «de lyster som hører ungdommen til». — 2. Timoteus 2: 22.

La oss se på noen av de problemer ungdommer kan komme opp i på grunn av slike lyster. Skribenten Clayton Barbeau sier: «Det er en farlig verden for tenåringer: hver time blir et ungt menneske drept i en bilulykke som har sammenheng med bruk av alkohol, anslagsvis 12 000 tenåringer begår selvmord hvert år, en million unge jenter blir gravide hvert år, tre millioner ungdommer er alkoholikere i dag, og seksuelt overførte sykdommer er alminnelig utbredt.» (How to Raise Parents) Det er ikke rart at foreldrene dine er oppsatt på å gi deg en stadig strøm av formaninger. Som Bibelen sier: «Et vist menneske vil lytte og ta til seg mer lærdom . . . dårer ringeakter visdom og tukt.» — Ordspråkene 1: 5, 7, vers 5 fra NW; jevnfør Ordspråkene 10: 17.

Hvorfor det er sårende

«Riktignok synes ingen tukt i øyeblikket å være til glede, men til sorg.» (Hebreerne 12: 11) Det er spesielt tilfellet når du er ung. Når alt kommer til alt, er ikke personligheten din fullt utviklet ennå; du vokser fremdeles og er i ferd med å oppdage hvem du er. Derfor kan kritikk — selv om den er nøye uttenkt og blir gitt på en vennlig måte — gjøre deg sint. Boken How to Survive Your Adolescent’s Adolescence konkluderer med at tenåringer er «ytterst følsomme overfor kritikk». Som en ungdom sa: «Kritikk sårer meg.»

Men når det er foreldrene dine som gir deg kritikk, kan det virke ekstra sårende. I sin bok Helping Your Teenager Deal With Stress minner dr. Bettie Youngs oss om at det er på grunnlag av om «andre godkjenner dem eller ikke», at ungdommer «danner seg en mening om sitt egenverd og sin verdi som menneske». Men foreldrene er de som mer enn noen andre skal hjelpe en ungdom til å forme sitt selvbilde. Så hvis moren eller faren din irettesetter deg eller beklager seg over måten du gjør noe på, kan det føles både hardt og smertefullt.

Men bør du trekke den slutning at ingenting av det du gjør, er godt nok, hvis de finner feil ved noe av det du har gjort? Eller at du er totalt mislykket, bare fordi foreldrene dine har gjort deg oppmerksom på noen få av dine feil? I virkeligheten kommer alle mennesker sørgelig til kort når det gjelder å gjøre noe fullkomment. (Romerne 3: 23) Det å gjøre feil er en del av opplæringsprosessen. (Jevnfør Job 6: 24.) Problemet er at foreldrene dine kanskje sier lite når du gjør noe riktig — og er ganske høyrøstede når du gjør noe galt. Det kan være sårende, men det betyr neppe at du er totalt mislykket. Lær å ta rimelig kritikk på den rette måten, verken bagatelliser den eller la deg overvelde av den. — Jevnfør Hebreerne 12: 5.

Uberettiget kritikk

Hva om kritikken ikke er berettiget? Noen foreldre stiller urimelig høye krav til barna sine. De kan irritere barna sine ved hele tiden å hakke på dem på grunn av småfeil. Og foreldre som har berettiget grunn til å klage, kan kritisere på en skarp og nedverdigende måte. Dr. Bettie Youngs sier også at når foreldre ’skjeller ut barna sine, lekser opp for dem, er spydige mot dem, gjør dem skamfulle, klandrer dem og truer dem’, skaper de «et destruktivt mønster for kommunikasjon . . . som undergraver barnets selvtillit og oppfatning av sitt egenverd».

Da den rettferdige Job ble bombardert med uberettiget kritikk, ropte han: «Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?» (Job 19: 2) En ungdom som det hele tiden blir slått ned på, eller som det blir stilt urealistisk høye krav til, kan på lignende måte bli ’forbitret og motløs’. (Kolosserne 3: 21) Boken Coping With Teenage Depression av Kathleen McCoy hevder til og med at når ungdommer «ikke er i stand til å leve opp til de høye forventninger foreldrene har, kan det i høy grad føre til tap av selvaktelsen og utløse depresjon i voksen alder».

En slik usunn kritikk skaper ofte en ond sirkel: Foreldrene dine finner feil hos deg. Du reagerer med å føle at du er udugelig. Fordi du føler deg udugelig, har du en tendens til å gjøre en dårlig jobb når foreldrene dine ber deg om å gjøre noe. Hva blir resultatet? Mer kritikk!

Bak kritikken

Hvordan kan du få slutt på denne onde sirkelen? Først må du prøve å forstå hvorfor foreldrene dine føler det som de gjør. Er det at de maser på deg eller kritiserer deg i ett sett, virkelig ondsinnet? Sannsynligvis ikke. Dr. Joyce L. Vedral spør: «Hvorfor maser de? De gjør det fordi det ikke er noen som hører etter, eller i det minste innrømmer at de gjør det. Jo mer de føler at ingen tar notis av det de sier, desto mer maser de.» Viser du tydelig at du reagerer på det de klager over? Eller snakker de for døve ører? Hvis det er slik, bør det ikke overraske deg om de finner feil stadig oftere — og med større intensitet. Men kanskje du kan få en slutt på det ved ganske enkelt å anvende ordene i Ordspråkene 19: 20: «Hør på råd og ta imot formaning, så blir du vis til slutt.»

Av og til kan en far eller mor bli overdrevent kritisk, ikke fordi du har gjort noe spesielt galt, men fordi han eller hun ganske enkelt er i dårlig humør. Har moren din hatt en tøff dag på jobben? Da er hun kanskje mer tilbøyelig til å hakke på deg enn det hun vanligvis er, hvis rommet ditt ser rotete ut. Er faren din sint eller frustrert fordi familiens penger ikke strekker til? Da kan det hende at han uten å mene det sier noe tankeløst som «stikker som sverd». (Ordspråkene 12: 18) Det skal innrømmes at det er urettferdig. Men «vi snubler alle mange ganger. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann». (Jakob 3: 2) Så hvis mor eller far virker anspent eller opprørt, er det lureste du kan gjøre, å trå varsomt og unngå å gjøre noe som kan vekke kritikk.

Som ufullkomne mennesker kan foreldrene dine også plages av en følelse av ikke å strekke til. Hvis du gjør feil, kan det få dem til å føle at de har gjort feil! Dr. Vedral forklarer det på denne måten: «Hvis du kommer hjem fra skolen med dårlige karakterer, sier kanskje faren din: ’Hva, er du dum? Har jeg en idiot til sønn?’ Faren din mener selvfølgelig ikke at du er idiot. Det han egentlig sier, er: ’Jeg er redd for at jeg ikke gjør jobben min, at jeg ikke motiverer deg til å studere.’»

En slik frykt kan også få foreldrene dine til å stille urealistisk høye krav. En ungdom som heter Jason, klaget: «Ingenting av det jeg gjør, er godt nok. Hvis jeg raker løv, vil faren min vite hvorfor jeg ikke gjorde rent i garasjen i samme slengen. Hvis jeg fikk M på skolen, vil foreldrene mine vite hvorfor jeg ikke fikk S, og fortelle meg at jeg er mislykket.» Men en skolerådgiver snakket med Jasons foreldre og oppdaget følgende: «De usedvanlig høye forventningene de hadde til sønnen sin, gjenspeilte deres egen følelse av utilstrekkelighet og skuffelse over sitt eget yrkesvalg og sin egen økonomiske status.» — Coping With Teenage Depression.

Uansett hvordan situasjonen er hjemme hos deg, kan du kanskje bli flinkere til å forstå hvorfor foreldrene dine av og til kan ha en tendens til å være kritiske. Men hvordan kan du takle situasjonen, hvis foreldrene dine hele tiden finner feil ved deg eller ved det du gjør? Går det an å lære noe av den kritikken de kommer med? Disse spørsmålene vil bli behandlet i en senere artikkel.

[Bilde på side 26]

Det kan føles hardt når mor eller far klager over måten du gjør noe på