Barn i krise
En 12 år gammel gutt sliter 11 timer om dagen i et steinbrudd i India. Han tjener cirka fem kroner pr. dag.
En jente på ti år selger kroppen sin på en bordell i Bangkok. Hun er ikke der fordi hun har lyst til å være der. Faren hennes solgte henne for 2400 kroner.
En ti år gammel soldat holder vakt ved en veisperring i et land i Afrika. Han har et maskingevær hengende over skulderen og fordriver tiden med å røyke marihuana.
SLIKE situasjoner er bare så altfor vanlige i utviklingslandene. Millioner av barn er i krise. Sju millioner fører en ussel tilværelse i flyktningeleirer; 30 millioner vandrer hjemløse rundt i gatene; 80 millioner mellom 10 og 14 år har arbeid som hemmer deres normale utvikling, og i løpet av inneværende tiår kommer drøyt 100 millioner til å dø som følge av matmangel, mangel på rent vann og manglende helseomsorg.
Tenk bare på noen få av de problemene som møter barna rundt om på jorden.
Sykdom
Hver dag dør cirka 8000 barn fordi de ikke er blitt vaksinert mot slike sykdommer som meslinger og kikhoste. I tillegg er det hver dag 7000 som dør fordi foreldrene deres ikke vet hva de skal stille opp mot uttørking som følge av diaré. Hver dag dør 7000 andre barn av luftveisinfeksjoner som kunne ha vært bekjempet med antibiotika for fem—seks kroner pr. barn.
Det har i årevis eksistert medisiner og behandlinger som kan forebygge eller kurere mange av de sykdommene som lenge har hjemsøkt den menneskelige familie. Men millioner av mennesker som trenger disse medisinene og behandlingene, har ikke fått dem. Som følge av dette er det i løpet av de to siste tiårene cirka 100 millioner barn som har dødd av diaré og luftveissykdommer alene. «Det er som om det endelig var blitt funnet et botemiddel mot kreft, som så ble lite benyttet i 20 år,» het det beklagende i UNICEF’s State of the World’s Children 1990.
Til tross for denne dystre situasjonen er det oppnådd en viss framgang. UNICEF og WHO (Verdens helseorganisasjon) har for eksempel iverksatt en omfattende vaksinasjonskampanje. I 1991 ble det opplyst at 80 prosent av verdens barn var blitt vaksinert mot de seks sykdommene som kan forebygges med vaksine — meslinger, stivkrampe, difteri, polio, tuberkulose og kikhoste. Dette, i tillegg til de tiltakene som er gjort for å begrense sykdommene i forbindelse med diaré, har reddet livet til millioner av barn hvert år.
Men i de senere årene har det dukket opp en ny sykdom — AIDS — som utgjør en trussel mot tiltakene for å redde afrikanske barn. Ja, kanskje vil alle hittil vellykkede tiltak gjennom de siste ti årene vise seg å være forgjeves. I løpet av 1990-årene kommer kanskje så mange som 2,7 millioner barn til å dø av AIDS bare i Afrika. Og rundt år 2000 vil det kanskje være mellom tre og fem millioner barn i Sentral-Afrika og Øst-Afrika som er blitt foreldreløse på grunn av AIDS.
Underernæring
Vi synes alle at det er vondt å se de tragiske bildene av sultende barn med skjelettaktige kropper, oppsvulmede mager og matte øyne, som stirrer tomt framfor seg. Disse stakkars barna representerer bare toppen av isfjellet når det gjelder underernæring. I utviklingslandene går cirka 177 millioner barn — en tredjedel av barna — sultne til sengs. Og tallet øker stadig.
Vedvarende underernæring hemmer barnas naturlige mentale og fysiske vekst. De fleste underernærte barn har matte øyne og er spinkle, sløve og apatiske. De leker mindre og lærer langsommere enn barn som har fått nok mat. De er også mer mottagelige for infeksjoner, som er den vesentligste dødsårsaken hos en tredjedel av de 14 millioner barn som dør i utviklingslandene hvert år.
Moderne vitenskap har ikke bare tilveiebrakt medisiner for å bekjempe sykdommer, men har også gjort det mulig å produsere og distribuere mer enn nok mat til å mette alle på jorden. Men det finnes ingen hurtigvirkende kurer mot underernæring. Den kan ikke fjernes med matvareforsendelser og vitaminpiller. Den har sin rot i ubarmhjertig fattigdom, utbredt uvitenhet, forurenset vann, dårlige sanitærforhold og mangel på dyrkbar jord i fattige områder.
Miljøproblemer
Den verdensomfattende miljøkrisen forverrer seg, og det er barna som er mest sårbare. Tenk på luftforurensningen. Et barn under tre år som er i ro, puster inn forholdsmessig dobbelt så mye luft, og dermed dobbelt så mye forurensning, som en voksen som er i ro. Og ettersom et barns nyrer, lever og enzymsystem ennå ikke er fullt utviklet, er det ikke i stand til å bekjempe forurensende stoffer like effektivt som en voksen er.
Barn tar derfor større skade enn voksne av blyholdig bensin og av gasser som kullos, nitrogenoksid og svoveldioksid. Denne sårbarheten er en direkte årsak til at det i utviklingslandene hvert år er mer enn 4,2 millioner barn under fem år som dør av luftveisinfeksjoner. Mange av dem som overlever, vokser opp med luftveissykdommer som plager dem resten av livet.
Ettersom barna fortsatt vokser, er de også mer sårbare for virkningene av et utilstrekkelig kosthold enn voksne er. I land etter land er det barna som er de store taperne når skogene forsvinner, ørkenene vokser, og den dyrkbare jorden brytes ned, blir utpint og gir mindre og mindre avlinger. Bare i Afrika er 39 millioner barn blitt hemmet i veksten på grunn av underernæring.
Den alvorlige mangelen på godt drikkevann gjør ikke problemet mindre. I utviklingslandene har bare halvparten av barna adgang til rent drikkevann, og enda færre har adgang til brukbare sanitærforhold.
Krig
I tidligere tider var de fleste krigsofre soldater. Slik er det ikke lenger. Siden den annen verdenskrig har 80 prosent av de 20 millioner drepte og de 60 millioner sårede i forskjellige konflikter vært sivilpersoner — de fleste kvinner og barn. På ett tidspunkt i 1980-årene var det hver time 25 barn i Afrika som døde som følge av slike konflikter! Utallige barn er blitt drept, såret, forlatt, foreldreløse eller tatt som gisler.
De millioner av barn som nå vokser opp i flyktningeleirer, blir i mange tilfelle berøvet sin identitet og nasjonalitet. De får heller ikke tilstrekkelig mat, helseomsorg og utdannelse. For mange er det umulig å tilegne seg ferdigheter som kan gi dem en plass i samfunnet.
Men barn er ikke bare ofre for krig; de deltar også i krig. De senere årene er 200 000 barn under 15 år blitt rekruttert, utstyrt med våpen og opplært til å drepe. Blant dem er de barna som har mistet livet eller er blitt lemlestet når de har adlydt ordrer om å bane vei gjennom områder med landminer.
Utnyttelse av barn
Fattigdommen i utviklingslandene får foreldre til å selge barna sine for en slikk og ingenting for å avverge hungersnøden eller for å kunne betale sin gjeld. Hva skjer med disse barna? Noen tvinges ut i prostitusjon eller blir brukt som slaver på snuskete arbeidsplasser. Andre blir solgt videre for opptil 60 000 kroner av mellommenn eller av adopsjonsbyråer i Vesten.
Det er tegn som tyder på at barneprostitusjonen øker, og at den omfatter stadig yngre barn, både gutter og jenter. Man mener at bare i Brasil lever så mange som 500 000 tenåringer som prostituerte. Barnepornografien øker også og har fått større utbredelse etter hvert som det er blitt lettere å skaffe seg videoutstyr.
Prioriteringer
Det er vanskelig å forstå fullt ut hvilken smerte og lidelse som skjuler seg bak statistikken. Vi er, heldigvis vil noen kanskje si, ikke i stand til å fatte omfanget av lidelsene når tallet kommer opp i tusener, for ikke å snakke om millioner. Men mange av oss vet hvor forferdelig det er å være vitne til at bare ett barn lider eller dør — et barn som med sin unike personlighet er dyrebar i Guds øyne og har like stor rett til å leve som alle andre.
Delegatene på FNs Toppmøte om barn brukte ikke mye tid på å vurdere det ubehagelige spørsmålet om hvorfor barnas situasjon er slik den er for øyeblikket, men snakket varmt om framtiden og lovte at den nåværende situasjonen ikke lenger ville bli tolerert. Deres «handlingsplan» inneholdt blant annet følgende mål, som skulle nås før år 2000:
◻ Å redusere dødeligheten blant barn under fem år med en tredjedel i forhold til tallet for 1990.
◻ Å redusere underernæringen blant barn under fem år med 50 prosent i forhold til 1990.
◻ Å skaffe rent drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold for barn i hele verden.
◻ Å beskytte barn under særlig vanskelige forhold, spesielt under væpnede konflikter.
Ekstrautgiftene til de programmer som må til for å nå målene og forhindre at 50 millioner barn dør i løpet av 1990-årene, er blitt anslått til 15 milliarder kroner i året.
Dette er ikke noe stort beløp i verdensmålestokk. På ett år bruker amerikanske firmaer 15 milliarder kroner på sigarettannonser. På én dag bruker verden 15 milliarder kroner til militære formål.
For tiden overstiger militærutgiftene — som De forente nasjoner forsiktig anslår til over seks billioner kroner i året — den samlede årsinntekten til den fattigste halvparten av menneskeheten. Bare fem prosent av dette beløpet ville være tilstrekkelig til å sette fart i arbeidet med å nå de målene som ble satt på toppmøtet. Som et eksempel kan nevnes at prislappen på et enkelt F/A-18 kampfly lyder på mer enn 180 millioner kroner, et beløp som tilsvarer kostnadene til vaksiner som kunne beskytte 400 millioner barn mot dødelige sykdommer.
Nasjonene er i stand til å nå de ambisiøse målene som ble satt på toppmøtet. De har tilstrekkelig kunnskap, teknologi og penger til å kunne gjøre det. Spørsmålet som gjenstår, er: Har de viljen til det?
[Ramme/bilde på side 6]
Hvordan underernæring kan bekjempes
Seks punkter som foreldre bør kjenne til
1. Bare morsmelk er den ideelle føde de første fire til seks måneder av barnets liv. Den gir fullverdig næring og beskytter barnet mot vanlige infeksjoner.
2. Når barnet er mellom fire og seks måneder gammelt, trenger det annen føde. Begynner en med fast føde tidligere enn dette, øker risikoen for infeksjon, og begynner en senere, fører det til underernæring.
3. Barn under tre år trenger mat dobbelt så ofte som voksne. De trenger mindre porsjoner av mer energigivende fødemidler.
4. Hvis et barn er sykt eller har diaré, bør en ikke slutte å gi det mat og drikke.
5. Et barn som nettopp har vært sykt, trenger et ekstra måltid om dagen i en uke for å ta igjen veksten.
6. Det er av avgjørende betydning for både morens og barnets ernæring og helse at det går minst to år mellom hver fødsel.
[Rettigheter]
Kilde: FNs barnefond
UNICEF/C/91/ Roger Lemoyne
[Bilde på side 5]
Bare halvparten av barna i utviklingslandene har adgang til rent drikkevann
[Rettigheter]
UNICEF/3893/89/ Maggie Murray-Lee
[Bilde på side 7]
Hvert barn er med sin unike personlighet dyrebar i Guds øyne og har like stor rett til å leve som alle andre
[Rettigheter]
Foto: Cristina Solé/Godo-Foto