De unge spør . . .

Kommer jeg til å bli som broren min?

«DU KOMMER til å bli akkurat som broren din! Pass deg, ellers ender du opp som ham!»

Hvis du har en bror eller en søster som er kommet på avveier — kanskje en som er blitt kastet ut hjemmefra, er havnet i fengsel eller er blitt utstøtt av den kristne menighet — kan det være at disse sårende ordene ikke er ukjente for deg. De blir kanskje gjentatt gang på gang av foreldre, lærere og velmenende slektninger og til og med av noen av kameratene dine. Noen ganger synes du kanskje at det virker som om enkelte venner unngår deg.

Det er klart at det å ha en bror eller en søster som følger en opprørsk handlemåte, i seg selv er smertefullt. En jente som heter Carol, har en bror som ble utstøtt av den kristne menighet. Hun forteller: «Jeg hadde et nærere forhold til broren min enn til noen andre. Det gikk hardt innpå meg da han forlot sannheten.»a Og Becky, som var 15 år da søsteren hennes ble utstøtt, forteller: «Jeg kan fortsatt huske den dagen da hun fortalte meg at hun kom til å bli utstøtt. Det gjorde meg svært vondt, og jeg ble dypt såret. Jeg følte meg forrådt. Hvordan kunne hun gjøre dette mot oss?»

Det gjør en også vondt å miste muligheten til å kommunisere fritt med en eldre bror eller søster. Becky sier trist: «Vi hadde stått hverandre så nær. Jeg savnet det å kunne prate med henne og gjøre ting sammen med henne.» I tillegg til dette tapet kommer skuffelsen over å se at en man har sett opp til som et eksempel, svikter. En ungdom som heter Marvin, sier om sin eldre bror: «Vi hadde sett opp til ham. Men nå var han ikke lenger noe eksempel for oss.»

Men det aller verste er kanskje den vedvarende frykten for at du er dømt til å ende opp på samme måte.

Følg lederen?

I en undersøkelse erkjente 64,9 prosent av de unge som ble spurt, at de var under sterk påvirkning av en eldre bror eller søster. En jente sa: «Min eldre bror . . . hadde stor innvirkning på livet mitt. Han viste alltid spesiell interesse for meg. Han tok meg med til forskjellige steder sammen med kameratene sine, lærte meg å skrive og å knytte skolissene og stilte alltid opp hvis jeg hadde det minste problem.» — Adolescents and Youth av Dorothy Rogers.

Ifølge forfatteren Joy P. Gage «har en tenåring lett for å miste kontrollen» når en søster eller en bror som han eller hun ser opp til, plutselig gjør opprør. Hun forteller om Linda, som så opp til sin eldre bror. Da han plutselig forlot sin kone, «forsvant» Lindas høyt skattede forbilde. Joy Gage sier: «Denne broren, som hun hadde følt seg så forpliktet til å etterligne, var ikke lenger verd å etterligne.» Hva førte dette til? «Linda ble sint. Ja, hun fikk panikk.» Så begynte hun å eksperimentere med alkohol. — When Parents Cry.

Det er ikke uvanlig at ungdommer overreagerer slik. Boken How to Survive Your Child’s Rebellious Teens av Myron Brenton sier faktisk: «Det at en av søsknene følger en opprørsk handlemåte, berører alltid de andre barna i familien, i større eller mindre utstrekning.» Brenton forklarer at de andre unge i familien i noen tilfelle «føler seg truet. De blir engstelige og tenker: ’Kan dette skje meg? Kommer jeg noen gang til å oppføre meg så vanvittig? Bor det noe slikt i meg?’»

Velg en annen vei

Men betyr dette at du er nødt til å følge din søsters eller din brors dårlige eksempel? Nei, slett ikke. Du kan velge selv hvilken kurs du vil følge. (Jevnfør Josva 24: 15.) Mange gudfryktige ungdommer som levde i bibelsk tid, gjorde nettopp det.

Tenk for eksempel på Jakob da han var ung. Tvillingbroren hans, Esau, ’verdsatte ikke hellige ting’. (Hebreerne 12: 16) Jakob ble imidlertid en ulastelig troens mann. (1. Mosebok 25: 27; Hebreerne 11: 21) Elasar og Itamar, Arons to yngste sønner, fortsatte å tjene Jehova trofast da Jehova fullbyrdet dommen over de eldre brødrene deres, Nadab og Abihu. Disse eldre brødrene, som var prester, ble tydeligvis drept fordi de overtrådte de lovene som gjaldt for prestetjenesten, mens de var påvirket av alkohol. Men verken Elasar eller Itamar fulgte deres eksempel, og begge fikk privilegier i tjenesten som prester for Jehova Gud. — 3. Mosebok 10: 1—11.

Du kan også velge å følge en gudfryktig handlemåte og unngå å gjøre noe som vil føre til hjertesorg for deg selv og foreldrene dine.

’De unngår meg’

Ikke desto mindre klager Carol: «Alle venter på at jeg skal gjøre noe galt. Noen foreldre mener til og med at jeg er dårlig selskap for barna deres.» Kanskje du føler det slik av og til. Men det viser seg ofte at en tilsynelatende nådeløs kritisk holdning i virkeligheten er et uttrykk for velbegrunnet bekymring. Etter hvert som de ser at du konsekvent fortsetter å oppføre deg på en god måte, vil imidlertid bekymringene deres vanligvis gi seg. — Jevnfør 1. Peter 2: 12.

Hvorfor er så noen av vennene dine plutselig blitt så reservert overfor deg? Dette kommer sannsynligvis ikke så mye av at de har mistro til deg, men av at de ganske enkelt ikke vet hva de skal si. Det kan være at de synes det er vanskelig å henvende seg til deg, ettersom de jo er klar over at du og familien din har lidd mye; kanskje de er redd for å si noe galt. Hvorfor ikke gjøre hva du kan for å bryte isen ved å innlede samtaler? Prøv å være rolig og taktfull hvis noen stiller deg spørsmål om et ømtålig emne, for eksempel: «Hva var det som skjedde med broren din?»

Det skal innrømmes at noen kan se ut til å unngå deg. Og når noen behandler deg som et dårlig menneske, er det fristende å tenke at du like godt kan sette i gang og gjøre noe galt. Men husk alltid ordene i Galaterne 6: 9: «La oss ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt, for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke går trett.»

Den første, vanskelige perioden glir vanligvis snart over. Becky sier: «Med tiden begynte folk å behandle meg slik som tidligere.» Hun legger til: «Det at ikke alle vennene mine unngikk meg, var til stor hjelp. De stilte opp for meg.» De fleste av dine medkristne vil også stille opp for deg. De kan gjøre mye for å hjelpe deg til å ’fortsette å gjøre rette stier for dine føtter’. — Hebreerne 12: 13.

Snakk ut om tingene

Det er sant at du til tider kan føle det samme som en ung mann som heter Fred, følte da broren hans ble utstøtt. «Jeg holdt meg bare for meg selv,» innrømmer han. «Men jeg innså at det at jeg holdt følelsene mine for meg selv, verken gagnet meg selv eller foreldrene mine.» Ja, unngå å isolere deg, særlig fra foreldrene dine. (Ordspråkene 18: 1) Marvin gir et godt råd: «Snakk ut med noen! Det er du nødt til!»

Er det for eksempel noen i menigheten som ser ut til å behandle deg på en kjølig måte? Foreldrene dine vil kanskje kunne være til hjelp hvis du gjør dem oppmerksom på problemet. Eller det kan være at du er frustrert fordi foreldrene dine retter all sin oppmerksomhet mot den broren eller den søsteren din som er kommet på avveier, og overser dine behov. Ikke oppfør deg dårlig for å tiltrekke deg deres oppmerksomhet. Snakk heller åpenhjertig med dem om dette, og la dem få vite hva du mener.

Fred pleide å benytte seg av familiestudiet til dette formålet. «Hvis jeg hadde et problem, pleide jeg å bruke denne anledningen til å snakke med faren og moren min om saken.» Slike samtaler vil kanskje hjelpe deg til å forstå hvor nedbrytende denne situasjonen har vært også for foreldrene dine. Samtidig kommer de til å forstå følelsene dine bedre, og de vil sannsynligvis sørge for at du får mer personlig oppmerksomhet.

Nå er det jo ikke alle unge som har gudfryktige foreldre. Hvis det gjelder deg, bør du forsøke å snakke ut med en moden kristen om tingene. (Ordspråkene 17: 17) Det hjelper også å holde seg opptatt med åndelige gjøremål. «Du må vise at du virkelig ikke ønsker at det skal gå galt med deg,» sier Marvin. «Og når du fortsetter å være aktiv og viser at du virkelig er glad i sannheten, er det mer sannsynlig at dine kristne brødre vil stille opp for deg og støtte deg.»

Uansett får du alltid støtte av din himmelske Far. (Salme 27: 10) «Øs ut for ham det som fyller hjertet,» sier Salme 62: 9. Han kan være en trygg tilflukt for deg. Han forstår virkelig hvordan du er i ditt indre, også når andre misforstår deg eller feilbedømmer deg. — 1. Samuelsbok 16: 7.

Du kan være annerledes

Et av Bibelens ordspråk sier: «Den kloke ser ulykken komme og søker skjul.» (Ordspråkene 22: 3) Ja, hvis du noen gang blir fristet til å følge samme kurs som broren eller søsteren din, bør du tenke over fruktene av hans eller hennes dårlige handlemåte. Becky sier: «Jeg betraktet følgene av det søsteren min hadde gjort, og det hjalp meg til å unngå å komme opp i vanskeligheter selv.»

Det gikk annerledes med Fred, Marvin og Becky, som er sitert i denne artikkelen, enn med de søsknene deres som kom på avveier — alle tre valgte å satse på den kristne tjeneste. Hva med deg? Du kommer kanskje alltid til å være glad i broren eller søsteren din. Men du behøver ikke å leve som ham eller henne. Du kan velge selv. Du kan være annerledes.

[Fotnote]

[Bilde på side 21]

Du behøver ikke å gjøre opprør sammen med broren din