Vi betrakter verden
En farlig livsstil
Den amerikanske hjerteforeningen (AHA) har laget en liste over faktorer som kan medvirke til hjerte- og karsykdommer. Det finnes også en liste over risikofaktorer, som er mer alvorlige. Inntil ganske nylig stod fysisk passivitet på listen over mindre farlige «medvirkende årsaker». Men ifølge et rundskriv fra California universitet i Berkeley har AHA «flyttet fysisk passivitet over fra listen over ’medvirkende årsaker’ til hjerte- og karsykdommer, til listen over den mer alvorlige kategorien ’risikofaktorer’». Rundskrivet tilføyer at dette «setter en stillesittende livsstil i klasse med høyt blodtrykk, røyking og høyt kolesterolnivå i blodet».
Skitne hender
En undersøkelse som nylig ble foretatt, viste at de fleste leger og sykepleiere i De forente stater unnlater å vaske hendene før de undersøker en pasient. Og ifølge avisen The Washington Post «tyder andre undersøkelser på at leger ikke skifter hansker når de skulle». Dette problemet har uten tvil bidratt til spredning av sykdommer. Det at leger og sykepleiere unnlater å vaske hendene sine, kan ifølge et amerikansk medisinsk tidsskrift (The New England Journal of Medicine) «muligens være en forklaring på hvorfor pasientene får infeksjoner som det årlig koster opptil ti milliarder dollar å behandle,» melder avisen.
Ofre for hjertesykdommer
Hjerte- og karsykdommer er den gruppe sykdommer som tar livet av flest mennesker. Den er årsak til omkring en fjerdedel av alle dødsfall verden over. Dette framgår av en statistisk oversikt (1991 World Health Statistics Annual) som ble utgitt i 1992 av WHO (Verdens helseorganisasjon). I industrilandene, som Australia, Canada, Japan og USA, forårsaker hjerte- og karsykdommer halvparten av alle dødsfall, selv om det var en markert nedgang i 1980-årene. I utviklingslandene skyldes bare 16 prosent av alle dødsfall hjerte- og karsykdommer. Men ifølge WHO er det «tegn som tyder på at slike sykdommer vil få et epidemisk omfang . . . Hjerte- og karsykdommer er på frammarsj både vidt og bredt i utviklingslandene».
Lekkasjer i posten
Laboratorier verden over bruker postverket for å sende levende mikroorganismer. Det er økende bekymring over dette, fordi «potensielt farlige bakterier regelmessig blir sendt fra et laboratorium til et annet,» ifølge det vitenskapelige tidsskriftet New Scientist. Nederlandske forskere advarer om at organismer kan sive ut i miljøet fra pakker som er blitt skadet. En gruppe vitenskapsmenn undersøkte nylig en mengde pakker som var sendt fra laboratorier i Australia, Nederland, Singapore og De forente stater. De fant ut at ingen av sendingene var pakket i samsvar med de forskriftene som er utarbeidet av FNs komité av sakkyndige på frakt av farlig gods. Et nederlandsk laboratorium som årlig mottar rundt tusen prøver, har tatt spesielle forholdsregler for å forhindre at slike uhell oppstår. Likevel «mottar det omkring fem knuste flasker med bakteriekulturer hvert år,» sier New Scientist.
Selvmord i Argentina
Argentina er det landet i Amerika som har flest tilfelle av selvmord. Avisen La Nación sier at ’ifølge offisielle rapporter er nesten ti prosent av alle rapporterte selvmord i landet begått av ungdommer på mellom 10 og 22 år, og de fleste av dem er gutter og menn’. Helsedepartementet i landet sier at det hver 30. time er en ungdom som begår selvmord i Argentina.
Fattige barn i USA
USA, et av de rikeste land i verden, har også noen av de fattigste barna i verden. Ifølge avisen The New York Times viste en undersøkelse som ble foretatt av barnevernet, at «antall amerikanske barn som lever i fattigdom, vokste med mer enn en million i løpet av 1980-årene, med en økning i 33 stater». I 1989 tilhørte over 25 prosent av barna i statene Arkansas, Louisiana, New Mexico og West Virginia familier med en inntekt som lå under sultegrensen. Staten Mississippi hadde de alvorligste tallene; der levde 33,5 prosent av alle barna i fattigdom.