Hva er det som utløser vold i hjemmet?
«Hjemmet burde være et fristed uten det press og de påkjenninger og urimeligheter som møter oss i samfunnet utenfor, men i stedet later det til at familien ofte viderefører eller til og med forsterker disse påkjenningene.» — The Intimate Environment—Exploring Marriage and the Family.
VOLD i familien er et relativt nytt forskningsområde. Omfattende undersøkelser er først blitt foretatt i de siste tiårene. Resultatene av disse undersøkelsene er kanskje ikke alltid entydige, men visse grunnleggende faktorer som medvirker til vold i hjemmet, er blitt påvist. La oss se på noen av dem.
Hvilken rolle spiller familiens bakgrunn?
Flere forskere har sagt følgende om hva de fant ut: «Jo mer voldelige de parene var som vi intervjuet, desto mer voldelige var barna deres mot hverandre og mot foreldrene.»
Bare det å være vitne til vold i hjemmet virker sterkt på et barn. «Når et barn er vitne til at moren blir mishandlet, virker det like sterkt som om barnet selv skulle bli mishandlet,» uttaler terapeuten John Bradshaw. Som gutt led Ed under å se at faren hans slo moren. Men selv om han kanskje ikke var klar over det, ble han påvirket til å tro at menn må ha herredømme over kvinner, og at de må skremme dem, skade dem og ydmyke dem for å oppnå dette. Da Ed ble voksen, benyttet han selv denne taktikken overfor sin kone og mishandlet henne og øvde vold mot henne.
Noen foreldre er påpasselige med å forby barna sine å se voldsscener på TV, og det er bra. Men foreldre burde være enda mer påpasselige når det gjelder å sørge for at de ved sin egen atferd er gode eksempler for barna.
Hvilken rolle spiller stress?
Svangerskap, arbeidsløshet, det at en av foreldrene dør, det å flytte, sykdom, økonomiske problemer og andre forhold kan føre til stress. Folk flest klarer å mestre stress uten å ty til vold. Men hos noen kan stress utløse vold, spesielt når ytterligere påkjenninger kommer inn i bildet. Strevet med å ta seg av en gammel far eller mor — spesielt når den gamle er syk — har ofte ført til mishandling når den som har omsorgen, samtidig er tynget ned av andre familieforpliktelser.
Barneoppdragelse medfører stress. Dermed kan sannsynligheten for barnemishandling øke etter hvert som familien blir større. Det at et par får barn, kan også føre til mer mishandling av ektefellen, for «det er krangel på grunn av barna som ofte får paret til å gå til håndgripeligheter,» heter det i boken Behind Closed Doors.
Et urett syn på kjønnene
Dan Bajorek, som leder en gruppe rådgivere i Canada, sier at menn som er mishandlere, har et galt syn på kvinner: «Uansett hvilken kultur de tilhører, er de blitt oppdratt til å tro at menn kommer i første rekke.» Hamish Sinclair, som leder et behandlingsprogram for menn som er mishandlere, hevder at menn er opplært til å tro at de er hevet over kvinner, og at de er i sin gode rett «til å straffe, tukte eller skremme dem».
I mange land er det en alminnelig oppfatning at mannen har rett til å behandle sin kone som en gjenstand, som en del av hans løsøre. Det at han har makt over og dominerer sin kone, blir oppfattet som et uttrykk for hans mandighet. Mange kvinner blir slått på det grusomste og mishandlet på andre måter, men rettsapparatet gjør ikke noe særlig med det fordi den rådende oppfatningen i disse landene går ut på at mannen er den som står høyest, mens kvinnen er den underlegne. Hun må vise ham total lydighet, uansett hvor skammelig han oppfører seg, eller hvor voldsom, pervers eller egoistisk han er.
Reporteren Morley Safer i fjernsynsselskapet CBS hadde følgende å si om et land i Sør-Amerika: «Ingen steder i Latin-Amerika er macho-kulturen mer iøynefallende . . . Den gjennomsyrer hele samfunnet, innbefattet rettssalen, hvor en mann kan regne med å slippe ustraffet fra hva som helst han har gjort for å forsvare sin ære, spesielt hvis offeret er hans kvinne.» Han hevdet at «ikke noe sted på jorden blir kvinner nedverdiget» i samme grad som i dette landet. Men mannsdominans og nedverdigelse av kvinner er alminnelig utbredt. Det forekommer ikke bare i ett land, uansett hvor graverende situasjonen kan være der.
Minna Schulman, som leder en avdeling i ordenspolitiet i New York som blant annet tar seg av husbråk, har uttalt at vold er et redskap som menn bruker for å beholde styringen og demonstrere sin makt og myndighet over en kvinne. Hun har videre sagt: «Vi ser på vold i hjemmet som et misbruk av makt og myndighet.»
Noen konemishandlere har lav selvaktelse, noe de også framkaller hos sine ofre. Hvis de oppnår dette, styrkes deres ego, og de føler en viss overlegenhet og at de har makt over et annet menneske. De føler at de beviser sin mandighet på denne måten. Men gjør de det? Når de lar sin voldsomhet gå ut over kvinner som fysisk sett er svakere, kan man da si at dette viser at de er virkelig sterke menn, eller viser det bare at de er urimelige? Er det egentlig mandig av en sterk mann å slå en kvinne som er svakere og mer forsvarsløs? En mann med moralsk styrke vil være hensynsfull og medfølende overfor svakere og mer forsvarsløse mennesker og ikke utnytte dem.
Et annet trekk ved en konemishandler som er et utslag av hans urimelige tankegang, er at han ofte gir sin kone skylden for at han slår. Han kan indirekte eller direkte la henne forstå: ’Du har ikke gjort dette på den riktige måten. Det er derfor jeg slår deg.’ Eller: ’Middagen var ikke ferdig til rett tid, så du får bare det du fortjener.’ I mannens øyne er det hun som har skylden. Men uansett hvilke feil den ene parten begår, gir det ikke den andre rett til å slå.
Kan alkohol være en utløsende faktor?
Siden alkohol nedsetter folks selvkontroll og forsterker deres tendens til å foreta impulshandlinger, er det ikke overraskende at noen mener at alkoholinntak kan utløse overgrep. Mange som kan holde voldsomme følelser under kontroll når de er edru, blir voldsomme når de har fått noen drinker. Alkoholen har sløvet forstanden og minsket deres evne til å legge bånd på seg.
Andre hevder at problemet snarere skyldes stress enn alkoholen i seg selv. De sier at en som bruker alkohol som et middel mot stress, tilhører den type mennesker som også kan tenkes å ty til vold for å oppnå det samme. Dette betyr at en som drikker, kan være like voldelig når han er edru, som når han er beruset. Men uansett hva man måtte mene om dette, bidrar alkohol avgjort ikke til at det blir lettere å beherske sine følelser — snarere tvert imot.
Hvordan mediene påvirker folks handlinger
Noen hevder at både fjernsyn og kino bygger opp et macho-ideal for menn og lærer dem at det er helt legitimt å benytte seg av vold for å ordne opp i konflikter og skaffe seg utløsning for sinne. En familierådgiver innrømmer: «Jeg ble forundret over mitt eget intense engasjement i filmen «Rambo». Mens mitt lovlydige, voksne jeg opprøres av Rambos massedrap, finner jeg at barnet i meg heier på ham.»
Mange barn tilbringer tusenvis av timer foran fjernsynet og underholdes av utallige voldshandlinger, voldtekter og ydmykelser av medmennesker, spesielt kvinner, og det er derfor ikke så underlig at mange etter hvert praktiserer slike asosiale handlinger overfor andre. Dette påvirker ikke bare barn, men også voksne.
Spesielt i de senere år har vold, umoral og nedverdigelse av kvinner fått en merkbart bredere plass i TV og kinofilmer. Dette fører nødvendigvis til mer vold i hjemmet. En forskergruppe påviste «en tydelig . . . sammenheng mellom det å se på vold og det å opptre aggressivt».
Virkningen av isolasjon
Tilværelsen er upersonlig og ensom for mange i vår tid. Kjøpesentre og rabattbutikker har avløst de hyggelige kolonialforretningene i nærmiljøet. Byfornyelser, økonomiske problemer og arbeidsledighet tvinger mange familier til å flytte fra sted til sted. Vold forekommer særlig ofte blant dem som mangler solide sosiale kontakter.
I en bok om familieforhold (Intimate Relationships, Marriage, and the Family) forteller James C. Coleman hvorfor han tror det forholder seg slik. Han mener at det er vanskelig for en mishandler å se objektivt på sin situasjon og søke hjelp hos en fortrolig venn hvis han holder seg for seg selv og unngår å delta i meningsfylte samtaler. De som ikke har venner og nære slektninger som kan øve en dempende innflytelse på dem ved at de daglig motvirker deres urette tankegang, har lettere for å følge sine egoistiske tilbøyeligheter. Som det heter i Ordspråkene 18: 1 (NW): «En som isolerer seg, vil søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.»
Hjelp til familier som lider på grunn av vold
Vi har sett på et lite utvalg av de forklaringene som blir gitt angående vold i hjemmet. Det finnes flere. Når vi nå har satt fingeren på noen av årsakene, bør vi også se på løsningene. Hva kan en som er utsatt for vold i familien, gjøre for å få en slutt på overgrepene? Hva sier Bibelen? Vil det noen gang bli slutt på vold i hjemmet? Disse spørsmålene vil bli behandlet i artikkelen på side 10.
[Ramme/bilde på side 9]
Følelsesmessige overgrep — knusende ord
FYSISKE overgrep skjer med knyttnever; følelsesmessige overgrep skjer med ord. Den eneste forskjellen er valget av våpen. Som det heter i Ordspråkene 12: 18: «Tankeløs tale stikker som sverd, men vismenn har legedom på tungen.»
Hvor farlige er følelsesmessige overgrep som «stikker som sverd»? Dr. Susan Forward skriver: «Resultatet er det samme. Du er like vettskremt, du føler deg like hjelpeløs, og du lider like sterkt» følelsesmessig sett.
Følelsesmessige overgrep mot ektefellen: «Volden i ekteskapet er ikke bare av fysisk art. For en stor del, kanskje for en overveiende del, er den av verbal og følelsesmessig art,» sa en som lenge har vært et offer for mishandling. Overgrepene kan bestå i utskjelling, skriking, stadig kritikk, fornærmelser og trusler om fysisk vold.
Ondskapsfulle bemerkninger som nedverdiger, ydmyker eller skremmer en annen, kan være svært skadelige. I likhet med vann som drypper på en stein, kan mistenkeliggjørende insinuasjoner til å begynne med virke harmløse. Men de tærer snart på selvaktelsen. «Hvis jeg hadde valget mellom fysiske og verbale overgrep, ville jeg når som helst foretrekke en omgang juling,» sa en kvinne. Hun forklarte seg slik: «Du kan se merkene, så folk synes i det minste synd på deg. Når det gjelder verbale overgrep, fører de bare til frustrasjon. Sårene er usynlige. Ingen bryr seg om dem.»
Følelsesmessige overgrep mot barn: Slike overgrep kan bestå i at barn stadig blir kritisert og trakassert når det gjelder deres utseende, intelligensnivå, ferdigheter eller menneskeverd. Sarkastiske bemerkninger er spesielt skadelige. Barn oppfatter ofte sarkastiske bemerkninger bokstavelig, uten å skjelne mellom det som blir sagt i alvor, og det som blir sagt i «spøk». Familieterapeuten Sean Hogan-Downey sier: «Barnet føler seg såret, men alle de andre ler, så han lærer at han ikke skal stole på sine følelser.»
I de fleste tilfelle er det derfor noe i det som den skotske forfatteren og historikeren Thomas Carlyle en gang sa: «Sarkasme betrakter jeg nå i alminnelighet som Djevelens ytringsform, og derfor har jeg for lenge siden praktisk talt sluttet med å benytte meg av den.»
Joy Byers, som kan uttale seg med faglig kompetanse om barnemishandling, har dette å si: «Ved fysisk mishandling kan et barn bli drept, men man kan også drepe livsmotet, og det er dette som skjer når foreldrene stadig kommer med negative bemerkninger.» I et familietidsskrift (FLEducator) heter det: «Blå merker kan påvises og blir borte etter hvert, men følelsesmessige overgrep fører til usynlige forandringer i et barns sinn og personlighet, til permanente endringer i barnets virkelighetsoppfatning og samspill med andre.»
[Bilde på side 7]
Det at et barn er vitne til vold, har en sterk innvirkning på barnets atferd senere i livet