Vold i hjemmet

«Vold blant mennesker — det være seg slag eller dytting, knivstikking eller skyting — forekommer oftere i familiekretsen enn noe annet sted i samfunnet.» — Behind Closed Doors.

TENK deg at du vandrer langs en hvilken som helst gate i USA. I hvert annet hjem i denne gaten vil det finne sted en eller annen form for vold minst én gang i år. Og i hvert fjerde hjem vil det skje gang på gang. Mange som er redd for å ferdes ute om kvelden, er paradoksalt nok i større fare hjemme.

Men vold i familien er ikke bare et amerikansk fenomen. Det forekommer over hele verden. To tredjedeler av alle drap i Danmark finner sted innen familien. Ifølge forskning som er foretatt i Afrika, blir mellom 22 og 63 prosent av alle drap begått innenfor familien — prosentdelen varierer fra land til land. Og i Latin-Amerika blir mange mennesker, spesielt kvinner, ydmyket, slått eller drept av machomenn.

I Canada blir hvert år omkring hundre kvinner drept av sine menn eller samboere. I USA, hvor folketallet er nesten ti ganger så høyt som i Canada, blir hvert år omkring 4000 kvinner drept av sine ektemenn eller partnere. Dessuten blir år om annet omkring 2000 barn drept av sine foreldre, og et tilsvarende antall foreldre blir drept av sine barn.

Over hele verden er det altså slik at ektemenn mishandler sine koner, koner slår sine menn, foreldre slår sine barn, barn angriper sine foreldre, og barn går løs på hverandre. I en bok om vold i familien heter det: «Det meste av det sinne og den vold voksne mennesker erfarer i livet, skriver seg fra eller er rettet mot en av deres slektninger, og dette sinne er mer intenst enn noe de erfarer i alle andre forhold.» — When Families Fight.

Krigstilstand i familien

Overgrep mot ektefeller: Altfor mange ektemenn betrakter vielsesattesten som en fullmakt til å mishandle sin kone. Det hender også at kvinner slår sine menn, men det fører vanligvis ikke til så store skader som når en mann slår sin kone. Bladet Parents opplyser: «Over 95 prosent av alle registrerte tilfelle av [alvorlig] ektefellemishandling gjelder menn som begår fysiske overgrep mot kvinner.»

En statsadvokat i New York uttaler: «Vold mot kvinner har fått en epidemisk utbredelse i det amerikanske samfunn. FBI anslår at . . . hele seks millioner kvinner blir mishandlet hvert år.» Selv om antall tilfelle av kvinnemishandling varierer fra land til land, viser foreliggende rapporter at slike overgrep har fått en epidemisk utbredelse i mange land, kanskje i de fleste.

I USA antas det at «én av ti kvinner vil bli alvorlig mishandlet (slått, sparket, bitt eller det som verre er) av sin mann en eller annen gang i løpet av sitt ekteskap». Når mindre alvorlige overgrep regnes med, antas det at «én av to kvinner i USA vil bli utsatt for vold i hjemmet». — Tidsskriftet Family Relations.

En statsadvokat i New York hevder faktisk at det har vist seg at «konemishandling medfører flere skader som resulterer i sykehusinnleggelse, enn alle voldtekter, overfall og bilulykker til sammen».

Dr. Lois G. Livezey sier: «Det er tydelig at vold mot kvinner og vold i familien er alminnelig utbredt, og at utøverne . . . er vanlige mennesker. . . . Det er et alvorlig problem innen alle samfunnslag og raser».

Det hender at ofrene laster seg selv for mishandlingen, noe som fører til lav selvaktelse. Bladet Parents sier: «En kvinne som mangler selvtillit og har liten selvaktelse, stiller seg åpen for mishandling. . . . Den typiske mishandlede kvinne er redd for å planlegge og foreta seg noe til sin egen fordel.»

Vold i ekteskapet har også en nedbrytende virkning på barna. De lærer at vold kan brukes som et middel til å manipulere andre. Noen mødre har til og med fortalt at barna deres benytter seg av trusler for å få det som de vil, for eksempel ved å si: «Jeg skal få pappa til å slå deg.»

Barnemishandling: Hvert år blir millioner av barn utsatt for ekstreme korporlige avstraffelser som kan føre til at de blir alvorlig skadet eller lemlestet eller drept. Noen mener at for hvert tilfelle av barnemishandling som blir kjent, er det 200 som ikke blir registrert. «For barn er hjemmet ofte det farligste stedet å være,» hevder boken Sociology of Marriage and the Family.

Professor John E. Bates uttaler at mishandling er den faktor som øver sterkest innflytelse på et barns atferd senere i livet. Dr. Susan Forward sier: «Jeg har funnet at det ikke er noen annen opplevelse i livet som i samme grad ødelegger folks selvaktelse eller øker risikoen for at de skal få alvorlige følelsesmessige problemer i voksen alder.» Tendensen til å opptre aggressivt i vanskelige situasjoner kan observeres hos barn helt fra fire—femårsalderen. Barn fra slike miljøer er overrepresentert blant unge som misbruker narkotika og alkohol, og blant dem som har en kriminell atferd, psykotiske forstyrrelser og en forsinket utvikling.

Forståelig nok er mange mishandlede barn forbitret på den av foreldrene som har mishandlet dem, men de er ofte også forbitret på den av foreldrene som ikke har begått overgrepene, fordi vedkommende har latt volden fortsette. Et barn kan oppfatte en taus tilskuer som medansvarlig.

Mishandling av eldre: Det antas at 15 prosent av de eldre i Canada mishandles fysisk og psykisk av sine voksne barn. En lege kommer med følgende prognose: «Situasjonen kan bare bli verre etter hvert som antall eldre i befolkningen øker, og deres barns økonomiske og følelsesmessige påkjenninger blir større». En lignende frykt gjør seg gjeldende over hele verden.

De eldre kvier seg ofte for å melde fra om mishandling. De er kanskje avhengig av den som mishandler dem, og velger å fortsette å leve under rystende forhold. En eldre kvinne som stadig ble spurt om når hun skulle anmelde sønnen og svigerdatteren, svarte alltid «neste gang». De hadde slått henne så stygt at hun måtte ligge på sykehus en måned.

Overgrep mot søsken: Dette er en utbredt form for vold i familien. Noen bagatelliserer dette og sier: «Det er helt vanlig at søsken slåss.» Men over halvparten av de søsken som ble spurt i en undersøkelse, hadde begått handlinger som var så alvorlige at de ville ha ført til rettssak hvis de hadde gått ut over noen utenfor familien.

Mange mener at de som øver vold mot sine søsken, legger seg til en atferd som de tar med seg inn i voksen alder. For noen kan dette utgjøre en mer direkte årsak til senere ektefellemishandling enn det at de har vært vitne til vold mellom foreldrene.

Farlig slagmark

En etterforsker antok at politiet oftere ble tilkalt for å yte assistanse under en familiekrangel enn i forbindelse med alle andre kriminelle handlinger til sammen. Han hevdet også at flere politimenn ble drept under utrykning på grunn av husbråk enn under utrykning i forbindelse med ethvert annet oppdrag. «Når det gjelder ran, vet du i det minste hva du kan vente deg,» sa en politimann. «Men når du går inn i huset til noen . . . vet du ikke hva som kan skje.»

En amerikansk forskergruppe som hadde foretatt en omfattende undersøkelse av vold i familien, hevdet at familien er den mest voldspregede sosiale enhet som eksisterer, bortsett fra militærvesenet i krigstid.

Hva er det som forårsaker vold i hjemmet? Vil det noen gang bli slutt på det? Disse spørsmålene vil bli drøftet i den neste artikkelen.

[Uthevet tekst på side 4]

«Vold mot kvinner har fått en epidemisk utbredelse i det amerikanske samfunn.» — En statsadvokat

[Uthevet tekst på side 5]

«For barn er hjemmet ofte det farligste stedet å være.» — Sociology of Marriage and the Family