Vi betrakter verden
Ny katolsk katekisme
Vatikanet har kunngjort at det etter seks års forberedelse snart vil utgi en ny universell katekisme. Den katolske kirke har bare utarbeidet en universell katekisme én gang tidligere. Det skjedde i 1566 etter Trientkonsilet som et ledd i kirkens forsøk på å motvirke reformasjonen. Den franske avisen Le Monde sier at den nye katekismen representerer «en innrømmelse overfor kirkens tradisjonalistiske fraksjon, som helt siden Det annet Vatikankonsil har kjempet for en entydig katekisme som skulle gjenspeile eldre, mer tradisjonelle verdier». Da pave Johannes Paul II gav sin offisielle godkjennelse av den nye katekismen, sa han at den ville «utgjøre et sikkert holdepunkt når de enkelte land og bispedømmer skal utarbeide sine katekismer».
Økt levealder et gode?
Selv om legevitenskapen har økt menneskenes gjennomsnittlige forventede levealder noe i løpet av de siste årene, innrømmer dr. Hiroshi Nakajima, generaldirektør i WHO (Verdens helseorganisasjon) at «helsen og livskvaliteten blant verdens befolkning langt fra er i ferd med å bli bedre». I et intervju med Paris-avisen Le Figaro sa dr. Nakajima: «Ifølge de opplysningene vi sitter inne med, kan det til og med være at antall syke eller funksjonshemmede har økt, særlig blant de eldre.» Verden over er den gjennomsnittlige forventede levealder nå 65 år. I industrilandene er den 76 år, mens den er 62 år i utviklingslandene og bare 50 år i de minst utviklede områdene på jorden. WHO håper å kunne øke den gjennomsnittlige levealderen med fire måneder i løpet av de neste ti årene. Men dr. Nakajima bemerket: «Det er innlysende at en økning i levealderen ikke nødvendigvis betyr et liv uten funksjonshemminger eller kroniske lidelser.»
Colosseum skal reddes
«Så lenge Colosseum består, består også Roma,» lyder et gammelt latinsk ordtak. Men nå er monumentet i en kritisk tilstand som følge av regnvann som trenger inn i sprekkene, luftforurensningen, som tærer på byggverket, og vibrasjoner fra trafikken i byen. Biter kan når som helst løsne og falle ned, og amfiteatret trenger å bli forsterket på en rekke steder. Det italienske kulturdepartementet og en bank i Roma er nå blitt enige om et opplegg for å forhindre ytterligere forfall. Første fase i prosjektet går ut på å gjøre buegangene vanntette og restaurere dem og å rekonstruere tregulvet i arenaen, hvor gladiatorene en gang kjempet. Avisen La Repubblica omtaler den planlagte investeringen på 40 milliarder lire (200 millioner kroner) som «den største avtalen som noen gang er blitt inngått mellom det offentlige og det private i Italia i den hensikt å redde et kulturminne».
«Ingen kirke uten prester»
Det katolske presteskapet i Frankrike står overfor et alvorlig problem — alderdom. Det er ikke tilstrekkelig mange nye prester som kan overta når eldre prester dør eller går av med pensjon, så antall prester skrumper jevnt og trutt inn i Frankrike. Avisen Ouest-France melder at i Bretagne, som tradisjonelt er en katolisismens høyborg i det vestlige Frankrike, har antall prester falt til bare 2207. Bare 180 prester er under 50 år gamle, 900 av dem er mellom 50 og 70 år, og over halvparten er over 70 år gamle. Erkebiskopen av Rennes, Jacques Jullien, forutsa at denne tendensen kunne bety en krise for kirken. Han sa: «Prestemangelen er vårt fremste problem . . . Ingen kirke uten prester.»
Inflasjonen undergraver moralen
Hvilken virkning har langvarig høy inflasjon på folk? Økonomen Eduardo Giannetti da Fonseca ved São Paulo universitet svarer på dette i bladet Veja. Han sier: «Inflasjonen berører samfunnets moralnormer. Et land hvor folk ikke vet hvor mye de pengene de har i lommen, vil være verd i neste måned, ender opp med å gå på akkord med de mest fundamentale etiske reglene som gjelder for mellommenneskelige forhold. Slike egenskaper som tillit, sannferdighet, punktlighet, ærlighet og rettskaffenhet blir undergravd på grunn av mangel på økonomisk stabilitet.» Både regjeringen og folket føler kanskje at hensikten helliger midlet når de kjemper med de høye levekostnadene. Fonseca sier: «Inflasjonen lærer folk opportunisme, korrupsjon og å ønske å få ting øyeblikkelig.»
Steroider for utseendets skyld
Det har lenge vært kjent at mange idrettsutøvere bruker anabole steroider i håp om at de derved vil kunne øke yteevnen. I de siste årene har imidlertid stadig flere som ikke driver aktiv idrett, begynt å misbruke steroider for å forbedre utseendet. En undersøkelse som Verdens helseorganisasjon omtaler, viste at 6,6 prosent av alle guttene som gikk siste året på videregående skoler i USA, hadde brukt steroider. Av disse sa 26 prosent at den viktigste grunnen til at de brukte steroider, var at de ønsket å forbedre utseendet. Anabole steroider kan blant annet føre til at kolesterolnivået stiger, til sykelige væskeansamlinger, større risiko for sykdommer i kransarteriene, forstørret prostata, svulst i leveren, atrofi i testiklene og impotens. Man mener også at steroider stimulerer til en aggressiv, krigersk oppførsel.
Holdninger til AIDS
«Det er mange sørafrikanere som ikke forstår hvor stor betydning [AIDS] har, eller som nekter å tro at sykdommen i det hele tatt eksisterer,» melder avisen Saturday Star, som kommer ut i Johannesburg i Sør-Afrika. «En sterk blanding av rasisme, fattigdom og uvitenhet fører til at den uhelbredelige sykdommen spres stadig raskere.» Noen mener at AIDS-begrepet er en vestlig sammensvergelse for å svekke Afrikas posisjon, eller at sykdommen er noe de hvite har funnet på for å dempe fødselshyppigheten blant svarte afrikanere. En annen faktor som påvirker folks holdning til AIDS, er den volden som for mange er blitt en del av dagliglivet. En sørafrikansk mann i et krigsherjet område sa til en gruppe AIDS-rådgivere: «Dere sier at AIDS kan gjøre meg syk om ti år. Men 25 mennesker døde her . . . forrige helg [under politiske voldshandlinger]. Kan AIDS egentlig gjøre livet verre enn det allerede er?» Med mindre holdningene forandrer seg, ventes det at antall AIDS-tilfelle vil øke dramatisk i Sør-Afrika i løpet av de neste 10 til 15 årene.
Månens kraft
Det har lenge vært kjent at det er månen som forårsaker flo og fjære her på jorden. Men det franske bladet Terre Sauvage melder at vitenskapsmenn fra CNRS (Frankrikes nasjonale senter for vitenskapelig forskning) nå bekrefter at månen har en lignende virkning på landområdene på jorden. Ved hjelp av en sonde som var plassert i et saltvannsbasseng i en forseglet hule 1000 meter under jordoverflaten, kunne forskerne påvise at rominnholdet i hulen økte og minket hver 12. time. Disse forandringene, som skyldtes at veggene i hulen så vidt utvidet seg og trakk seg sammen, falt sammen med månens rotasjon rundt jorden, noe som beviser at månen virkelig er opphavet til det som Terre Sauvage kaller det «forbausende underjordiske åndedrettet».
Årsaken til reisesyke
De fleste har vært bilsyke eller sjøsyke en eller annen gang, og det er millioner som blir det regelmessig når de reiser. Noen vitenskapsmenn tror nå at de vet hva det er som framkaller denne karakteristiske kvalmen. Det viser seg at problemet befinner seg i hjernen og går ut på at den informasjonen som kommer fra øynene, ikke stemmer med den informasjonen som det indre øre fanger opp. Det indre øre merker for eksempel at kroppen beveger seg, når man befinner seg om bord på en båt som gynger, mens øynene oppfatter et stabilt bilde, i og med at kroppen beveger seg med båten. På grunn av de motstridende beskjedene som hjernen mottar, blir det frigitt stresshormoner, og antall elektriske impulser i magemusklene øker. Etter hvert fører dette til kvalme og brekninger. For å unngå reisesyke kan man blant annet spise et lite måltid som inneholder mye stivelse og lite fett, før man skal ut å reise; man kan se på veien når man sitter i en bil, eller på horisonten når man er om bord på en båt, så øynene kan se det samme som det indre øre oppfatter; man kan bevege hodet og kroppen så lite som mulig; og man kan tenke på noe annet.
Middelaldrende mister jobben
«Hvis du er over 40, så ikke tenk på å bytte jobb,» sier avisen The Star, som kommer ut i Johannesburg i Sør-Afrika. Mange i Sør-Afrika blir oppsagt på grunn av økonomiske nedgangstider. Det er ofte de som er eldst, og som begynner å nærme seg pensjonsalderen, som mister jobben først. Ifølge statistikk fra det sørafrikanske arbeidsdepartementet mister 37 500 mennesker over 50 år jobben der i landet hver måned. «Situasjonen i Sør-Afrika skiller seg ikke ut fra det som også er tendensen i andre land, hvor menn og kvinner over 55 år raskt er i ferd med å bli en truet art på arbeidsplassen,» sier The Star. «Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling sier at det å ansette menn og kvinner som er over 55 år, er i ferd med å bli umoderne. . . . Unntaket er eldre menn i Japan, for 60 prosent av dem er i arbeid.»
Stemmefiske virket mot sin hensikt
De forsøkene som noen politikere i USA i den senere tid har gjort på å oppnå popularitet ved å gi valgkampanjen religiøse overtoner, har ofte virket mot sin hensikt. En tilhører skrev for eksempel følgende til New York-avisen Daily News: «Jesse Jackson bør slå opp i Bibelen og lese litt. I den talen han holdt på demokratenes landsmøte den 15. juli, omtalte han Maria og Josef som et hjemløst par og Maria som en enslig mor. Maria og Josef var ikke ’et hjemløst par’. De reiste til Betlehem i lydighet mot loven, og de flyktet til Egypt for å slippe unna Herodes’ forfølgelse, men de bodde i Nasaret. Og Maria var ikke en ’enslig mor’. I Matteus, kap. 1, versene 18—23, og i Lukas, kap. 1, versene 26—35, omtales Josef som Marias mann og Maria som Josefs kone. Selv om ’hjemløs’ og ’enslig’ er populære og effektive adjektiver, passer de derfor ikke i denne sammenhengen. Hold deg til fakta, Jesse.»